|
Sammen med Nidarosdomen har Erkebispegården en helt spesiell plass i Norgeshistorien. Fra midten av 1100-tallet var gården et åndelig og politisk senter. Erkebispegården var midtpunkt i den norske kirkeprovinsen, som omfattet ikke bare Norge, men også Færøyene, Shetland, Isle of Man, Island og Grønland.
Etter reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet gikk gården over i en ny fase og ble residens for de nordenfjeldske lensherrene og senere et stort militærlager. Bygningene har gjennom historien vært plyndret og brent, men de er alltid blitt gjenreist. Senest skjedde dette i 1990-årene, da to nedbrente magasinbygninger ble erstattet av et nybygg i vinkel.
I dag er Erkebispegården blitt et stort "museumssenter", et sted for den som vil se og oppleve viktige deler av Trondheims og Norges historie: Lengst i syd ligger Museet Erkebispegården som ble åpnet i 1997, og i Nordfløyen fra 1160-årene kan man bl.a. se den store hallen der erkebiskopen tok imot sine gjester, og også hvor han bodde. I Rustkammeret/Hjemmefrontmuseet kan man studere forsvaret av Norge fra de eldste tider helt fram til 1945. Sommeren 2006 fikk Riksregaliene sin permanente plassering i hvelvrom i vestfløyen og med dette spenner "museumssenteret" fra Erkebiskop Øystein til kong Harald. I sommerhalvåret fylles Borggården av mange besøkende, og under de årlige Olavsfestdagene er den en viktig møteplass - med historisk marked, teater og konserter.
|
|
|
