Riksregaliene

I Erkebispegårdens vestfløy kan du oppleve kongekronen og resten av de norske kronjuvelene!

Til alle tider har herskere fremhevet sin stilling gjennom spesielle verdighetstegn, som ingen andre fikk bære. I middelalderen fikk man ett standard sett med regalier i form av krone, septer, sverd og rikseple. Vår vestlige kongekrone har røtter i det gamle Persia hvor herskerne bar juvelprydede diademer. Kronen symboliserer kongemakten, og er derfor den viktigste av regaliene.

Vi vet ikke når en norsk konge for første gang benyttet regalier, men første skriftlige omtale har vi i Sverres saga i forbindelse med at Sverre i 1183 fikk fatt i regaliene som var benyttet under kroningen av kong Magnus Erlingsson tjue år tidligere. Nye regalier ble anskaffet utover middelalderen, men med reformasjonen forsvant de norske regaliene, og felles dansk-norske regalier ble deretter benyttet.

Etter adskillelsen fra Danmark i 1814 ble det behov for nye norske riksregalier. Dagens kongeregalier ble anskaffet av kong Carl Johan i forbindelse med hans kroning. Etter kroningen 7.september 1818 overlot kong Carl Johan regaliene i gave til den norske staten. Kronen har siden den gang vært brukt ved fire kroninger og to signinger i Nidarosdomen. Dronningens regalier ble laget på 1820-tallet, og arvefyrstekronen på 1840-tallet.