vestfronten

Vestfronten

Vestfronten er Nidarosdomens fasade mot vest. Denne massive veggen kjennetegnes av det store rosevinduet og er rikt dekorert med statuer og ornamenter.

Nidarosdomens fasade mot vest ble skapt ved at de to vesttårnene ble plassert ved siden av sideskipene i stedet for oppå, som var vanlig den gangen. Dermed fikk vestfasaden en langt større bredde, men det oppstod da et åpent rom mellom vesttårnene og midtskipet. Dette mellomrommet ble lukket med en vegg og hele vestfasaden ble en sammenhengende flate som kunne fylles med skulpturer og ornamentikk.
Vestfasaden ble nederst gjennombrutt av tre portaler. Resten av den store veggen ble fylt med statuer plassert i nisjer. Vi antar at hele fasaden opprinnelig var rikt dekorert og at statuene var malt i sterke farger.
I middelalderen ble Nidarosdomen herjet av flere ødeleggende branner. Utover 1500-tallet falt det meste av de innvendige veggene i vestskipet sammen. Folk i byen forsynte seg av steinen og kirkens verger solgte steinen ulovlig til byggearbeider i Trondheim.

Restaureringen
Da restaureringen av Nidarosdomen startet i 1869, sto det bare igjen 5 statuer på Vestfronten. Disse er nå utstilt i Museet i Erkebispegården. Prosjektet med å skape de 76 statuene og relieffene på den nye Vestfronten var det største i Norge på 1900-tallet, bare overgått av Gustav Vigelands skulpturpark (Vigelandsparken).

Rosevinduet
Rosevinduet er med sine 8 meter i diameter det mest dominerende trekket ved Vestfronten. Rosevinduets grindverk ble tegnet av domkirkearkitekt Olaf Nordhagen og ble fullført til Olavsjubileet i 1930. Glassmaleriene er utført av Gabriel Kielland.