Mindre bilde Større bilde
281356497
Skjul tekst Vis tekst
krone RR.jpg

Riksregaliene

Kongekronen og resten av de norske kronjuvelene vises i en utstilling i underetasjen i Erkebispegårdens vestfløy. Utstillingen presenterer kroningen i 1906, signingen i 1958 og signingen i 1991. Til utstillingen hører det en flott butikk for små og store prinsesser.

Norge - et monarki i mer enn tusen år
Riksregalier i form av krone, septer, rikseple, sverd og riksbanner er symboler på monarkiet og den kongelige makt. Tidligere var regaliene først og fremst benyttet ved kroningsseremoniene. I dag er regaliene synlige tegn på landets statsform.
Kroning og salving var monarkens høytidelige innvielse til sitt embete. Den første kroningen i Norden og Norge fant sted i 1163 eller 1164, da den syv år gamle kong Magnus Erlingsson ble kronet i Bergen. Landet var den gang preget av indre stridigheter om tronen. Den kirkelige kroningen skulle bidra til å styrke den unge kongens stilling.

Middelalderens kroninger fant for det meste sted i Bergen, men også Oslo og Trondheim ble benyttet som kroningsbyer. Den siste norske kroningen på flere hundre år fant sted i Oslo, da Christian 2 ble kronet på Olavsdagen 29.juli 1514. Norge var da i union med Danmark. De senere dansk-norske konger lot seg deretter krone i Danmark til konge over begge land, men ble ofte hyllet i Norge. Grunnloven av 1814 bestemte at de norske kroningene fra nå av skulle skje i Domkirken i Trondheim. Dermed var forbindelsen til helgenkongens gravkirke gjenopprettet. Kroningen i 1906 ble den siste i Norge og Norden. Grunnlovens kroningsparagraf ble opphevet i 1908 ettersom kroningen ble oppfattet som om den ikke hadde noen statsrettslig betydning. Signing ble innført av kong Olav 5 i 1958. Den har ingen statsrettslig betydning, men er en kirkelig velsignelsesakt som viderefører velsignelseselementet fra kroningsritualet. Kong Harald 5 og dronning Sonja ble signet i 1991. Ved tronskiftet avlegger Kongen ed for Stortinget.

De norske riksregaliene

Riksregaliene forener nasjonale symboler med utsøkt gullsmedkunst.Riksregaliene med kongekronen fra 1818 er blant de gjenstandene her i landet med størst symbolverdi. De symboliserer Norges styringsform som monarki i mer enn 1000 år. Den norske kongekronen ble anskaffet av kong Carl 14. Johan til hans kroning i 1818. Kronen har siden den gang vært benyttet ved fire kroninger og har stått framme ved to signinger. I tillegg har kronen stått plassert på den avdøde monarks kiste helt siden kong Carl Johans død i 1844.

Kongekronen er utført i 20 karat gull, perler og flerfargede edelstener. Gullsmedarbeidet er utført av Olaf Wihlborg. Kronen er typisk for empiretiden gjennom sin fargeprakt og sine rikt utformede ornamenter. Ikke minst er bruken av fargesterke edelstener et kjennetegn ved tidens smykkekunst. 

Riksregalieutstillingen