 |
Steinhuggermerkene i Nidarosdomen.
På det middelalderske murverket i Nidarosdomen er det steinhuggermerker. Et steinhuggermerke var steinhuggerens personlige signatur. Systemet med steinhuggermerker ble brukt når steinhuggerne hadde akkordbetaling slik at arbeidsformannen kunne holde oversikt over hvor mye lønn de ulike steinhuggerne skulle ha.
 |
 |
| Steinhugger ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider som hugger inn merket sitt. |
|
Steinhuggermerker er hovedsakelig å finne på kvaderstein og i mindre grad på skulptur. Merket ble hugget inn ved hjelp av en tynn meisel og en hammer. Steinhuggermerkene har forskjellig utforming, og geometriske figurer, bokstaver, runer og verktøy er motiv som ofte ble brukt. Nyregistreringer har vist at det er et sted mellom 8000-12 000 merker i katedralen, og ikke 5000 som tidligere antatt. Det må påpekes at materialet i Nidarosdomen er uvanlig stort. |
|
 |
|
Steinhuggermerker på veggflatene i skipet i Nidarosdomen. |
Steinhuggermerkene i Nidarosdomen kan gi mye informasjon. For det første kan dette materialet belyse bygningshistorien ved at de kan gi informasjon om hvilken rekkefølge de ulike delene ble bygd i, om det var forbindelse eller ikke mellom ulike bygningsdeler og om det var lengre opphold i byggearbeidene. For det andre kan steinhuggermerkene gi informasjon om steinhuggerne som utførte arbeidene, blant annet om antall steinhuggere, om noen av håndverkerne utførte spesialiserte arbeidsoppgaver og hvem som arbeidet sammen. Tidligere har man trodd at det var mulig å følge en steinhugger over lengre avstander ved hjelp av steinhuggermerket, for eksempel mellom Norge og England. Nyere forskning har vist dette ikke er mulig likevel. Dette henger sammen med at de samme motivene ble brukt over store geografiske avstander og i et langt tidsrom. |
Dorothea Fischer publiserte en katalog og en analyse over steinhuggermerkene i Nidarosdomen i 1965. Det er omfattende mangler med både katalogen og analysen. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har startet jobben med å registrere og dokumentere alle steinhuggermerkene på nytt. Veggflatene i kirka blir registrert systematisk. Det blir brukt lift og stillas for å kunne komme til over alt. Merkene blir dokumentert nøyaktig. Først blir funnsted markert på en tegning eller et foto.
Deretter blir selve merket dokumentert ved hjelp av en gipsavstøypning. Det er en omstendelig prosess å lage en gipsavstøypning av ett merke, for først må man lage ett avtrykk i leire, og deretter må man helle gips på leireavtrykket. Når gipsen har stivnet må man ta av leiren, og da har man en nøyaktig kopi av merket. Etter at merkene har blitt registrert og dokumentert vil informasjon om de bli lagt inn i et dataprogram, og deretter vil dette materialet bli registrert ved hjelp av dataprogrammet.
|
| |
| |
| |
|
|
|
