 |
Erkebispegården historie i 4 trinn
Det var bispesete i Trondheim allerede fra 1000-tallet. Vi vet ikke hvor selve bispegården lå, men det er naturlig å tenke seg at den sto et sted i nærheten av katedralen. Da erkebispesetet ble etablert i 1152/53 ble det sikkert også en hektisk byggeaktivitet i bispegården. Den eldste bygningen i dagens Erkebispegård - det så kalte Østhuset -kan nettop knyttes til denne tiden. Men vi må gå ytterligere et par hundre år fram i tiden før vi har noen holdepunkter for å rekonstruere den gamle erkebispegården.
Perioden 1150 - 1500
Utgravde rester av en ringmur fra midten av 1200-tallet viser at gården opprinngelig var større enn i dag. Den strakte seg ut over deler av dagens kirkegård og også et stykke ned mot elven. Denne eldste ringmuren og rester av en steinhall er bygget inn i museet. Sammen med de to store steinbygningene nærmest domkirken og ringmuren i vest med "Vekthuset", er dette de eneste synlige spor vi har fra denne delen av Erkebispegårdens historie. |
Perioden 1500 - 1550
Nærmest domkirken ligger de praktfulle steinbygningene, med erkebiskopens hall og private bolig. Dobbelttrappen hadde trolig en baldakin, og ble trolig brukt som en slags tribune når han skulle ta imot prominente gjester fra inn- og utland. Langs murene i øst og syd lå det verksteder på rekke og rad. Dette er den situasjonen man kan se i museet med ringmur, våpensmie og myntverksted. Gården ble plyndret og brent av kongens menn i 1532. |
Perioden 1550 - 1660/86
Ved reformasjonen ble Erkebispegården konfiskert av kongen og fikk nytt navn: Kongsgården. Fra 1550-årene residerte lensherrene der og store reparasjoner ble gjennomført og nye bygninger oppført. Denne modellen bygger på opplysninger i lensregnskapene fra 1656. Anlegget hadde karakter av herregård med boligfløy og et staselig tårn over porten mot domkirken. Langs ringmuren mot øst lå "Herrehuset" og uthusbygninger med fjøs for gårdens 44 kyr, 4 hester og 2 okser. |
Perioden 1686 - 1800
Fra slutten av 1600-tallet brukes Kongsgården som et eneste militærlager med arsenal og tøyhuslager for hele det nordenfjeldske Norge. Gården ble nøyaktig oppmålt av J.N.Eckleff i 1758, og denne oppmålingene ligger til grunn for modellen. De gamle middelalderbygningene nærmest domkirken var ombygget for å gi mest mulig magasinplass. Erkebiskopens gamle hall ble delt i fire etasjer, og de gamle steinhusene kaltes "Tøyhuset". En offiser - proviantforvalteren - som hadde ansvar for alt det lagrede militære materialet, bodde nå i en egen gård i gården ved ringmuren i syd. |
| |
| |
|
|
|
