Håndverk i Anno :

    Trondheim/Nidaros anno 1537

    I 1537 var Nidaros, som Tronheim het den gangen, nettopp ferdig gjenreist etter den voldsomme brannen i 1531 som la hele byen i aske. Les mer om livet i Nidaros anno 1537!

    Trondheim/Nidaros anno 1537
    I 1537 var Nidaros, som Tronheim het den gangen, nettopp ferdig gjenreist etter den voldsomme brannen i 1531 som la hele byen i aske. Mange av de gamle kirkene ble nedlagt, og ny bebyggelse bredte seg over ruiner og kirkegårder. Ved reformasjonen mistet erkebiskopen og de geistlige sin makt over byen. Den gamle kirkebyen Nidaros gikk i graven og den nye handelsbyen Trondheim oppsto. Driftige handelsmenn og håndverkere ble nå de ledende i bysamfunnet, og store private formuer ble skapt.

    Reformasjonen i Norge
    Omkring år 1500 var den katolske kirken, som omfattet hele Vest-Europa, kommet i åndelig og moralsk forfall. Det vokste fram en indre opposisjon som ville reformere kirken innefra, og den tyske presten Martin Luther ble en talsmann for de som protesterte mot maktmisbruk. Men paven kjempet imot, og Luther og hans meningsfeller brøt derfor med paven og katolisismen. I løpet av noen år tid ble hele Nord-Europa protestantisk, Danmark i 1536 og Norge i 1537. Biskopene ble arrestert og den siste erkebiskopen av Nidaros, Olav Engelbrektsson, flyktet fra landet.

    Nidarosdomen anno 1537
    Domkirken ble sterkt ødelagt av brann i 1531, og store deler var så ødelagt av de måtte bygges opp fra grunnen av. Erkebiskop Olav tok selv ledelsen av arbeidet. Han hadde store inntekter og en øvet arbeidstokk, så arbeidet gikk raskt. Koret ble først ferdig, med kraftige, enkle midtromsvegger i stedet for de rikt utsmykkete, men svake gamle veggene. Men da arbeidet skulle begynne i skipet, måtte erkebiskopen flykte, og arbeidet ble innstilt. Kongen beslagla alle verdier og inntekter, og domkirken ble derfor stående halvferdig i flere hundre år.
    Les mer om bygningshistorien til Nidarosdomen
    Les mer om verkstedene ved Nidarosdomen
    Les mer om restaureringen av Nidarosdomen

    Erkebispegården anno 1537
    Erkebispegården unnslapp brannen i 1531, men ble plyndret og brent av kongens soldater året etter. Erkebiskop Olav bygde opp igjen steinhallen i vestfløya og satte sitt våpenskjold over døra. Han bygde også opp verkstedene i østfløya, først av alt det viktige myntverkstedet. Dette var små trebygninger som det gikk raskt å bygge. Steinbygningene i nordfløya ble derimot stående uten tak i flere år framover. Erkebiskopen bodde mest inne på sin festning Steinvikholm, det var tryggest i tilfelle nye overfall.