Her forteller Torstein Amundsen, dagens prest, litt om hva han vil - med utgangspunkt i søndagens bibeltekst - reflektere over under høymessen:

Etter to flotte lesetekster fra Bibelen om kjærlighet, glede og fred, blir vi denne søndagen møtt med formanende ord fra Jesus. Han krever her midt i Bergprekenen at vi skal være fullkomment rettferdig.

Teksten på søndag 8.oktober utfordrer meg. Sist jeg hadde preken var det så lett å finne det glade budskapet i evangeliet. Her er det så kontant og alvorlig. Jesus snakker blant annet om helvetes ild. Kanskje er det smerten over at du ikke gjort opp med dine medmennesker han viser til?

Gud vil fra skapelsen av at vi skal leve i fred med hverandre, men det greier vi slett ikke. Konflikter og ufred er en del av vår tilværelse, på alle plan.

I dag ber Jesus oss å ta ansvar som enkeltmennesker ved å være villig til å ta opp kampen, skape en motkultur mot alt som holder vår neste nede, til å skvære opp, strekke ut en hånd og forsones. Til å komme overens med «vår motpart, mens vi ennå er sammen med ham på veien», slik Jesus sier det i denne teksten.

Forsoningens vei fører oss ikke nødvendigvis til kirka, den veien går først og fremst til vår neste, vår nabo, vår bror, søster, eller som Jesus understreker her, til vår uvenn, vår motpart. Til de låste vonde relasjonene, kanskje særlig i møte med våre nærmeste.

Siden vi har dette ene livet så haster det å ordne opp. Det beste er å kaste samlingen av uforsonlighet og bitterhet på søpla. Kristen tro handler mest av alt om handling, om å gå den andre i møte. Være den første til å strekke ut en hånd.

Slik som Gud en gang steg ned til oss og skapte forsoning gjennom Jesus liv og død. Det handler ikke om å ta seg sammen, men at Gud vil noe med mitt og ditt liv, og heldigvis, at Gud er der når vi kommer til kort.

Torstein