Da jeg skulle forberede denne prekenen kom jeg til å tenke på pandemien. Midt i alt det triste lærte vi oss køkultur, vente på tur, ikke stå for tett. Men, i søndagens tekst sier jo Jesus nærmest det motsatte, at vi skal kjempe for å komme inn «den trange dør», ikke vente på tur.

I dag er det jo ikke en voldsom trengsel for å komme til kirka og Guds rike. I dag strømmer vi heller til kjøpesentre og konsertsaler med våre behov og begjær.

Vi kan spørre oss hvorfor vi ikke lenger kjemper om plass i himmelriket? Er det fordi nåden, som er gratis, blir for lettvint og uinteressant? Det som er gratis er vel ikke så mye verdt. Det som koster mye, ting, hus, båt, bil, reiser, eksotiske opplevelser, er mer verdt.

Eller er det motsatt? Er det for vanskelig? Jesus sier jo at porten er trang. En gang sa han til og med at den er trang som et nåløye med sytråd så tykk som en kamel.

Teksten starter med at en mann kommer til Jesus og spør om det er få som blir frelst. Jesus svarer ikke på spørsmålet, om hvem eller hvor mange som er innenfor eller utenfor. Da trenger heller ikke vi å spekulere på det.

I stedet utfordrer, eller inviterer han oss til å kjempe for å komme inn den trange døra. Uansett hvem du er, hvor du kommer fra, vil du kunne «sitte til bords i Guds rike».

Hjertelig velkommen til høymesse jeg snakker litt mer om dette.

Vh Torstein