Only Connect i samarbeid med Galleri Maria Veie presenterer:

Paralysens Liturgi

Er det rom for paralyse i kunsten? Rom for paralyse i kirken? Skulle det finnes noe i den tomheten, i den stille venten, i tiden uten prosjekt? Kan det finnes noe i paralysen som vi trenger?

Dette prosjektet handler om å undersøke paralysens potensial som kunstnerisk materiale. Istedenfor å sky paralyse og stillstand så ønsker vi å undersøke stillstanden, tomheten, og å tenke tilstanden som et sted for forvandling. Prosjektet har vokst ut av Holmbergs kunstneriske forskningsprosjekt Kunstliturgien, hvor hun tar for seg de mest kjente kirkelige liturgier (de rituelle prosessene rundt dåp, bryllup, begravelse osv.) og omgjør disse til performanser. Holmberg har bestilt et verk av komponist Eirik Havnes til sin serie med musikkteatrale eksperimenter, og dette verket urfremføres under festivalen Only Connect 2021. Holmbergs forskningsprosjekt er på flere vis en undersøkelse av relasjonen mellom kunstrommet og det kultiske rommet, og dermed vil det vises to ulike versjoner av verket Paralysens Liturgi. Én versjon for kirkerommet i Nidarosdomen, og en versjon for kunstrommet i Rosendal Teater med orgelverket Requiem for et tomt rom.

Visningstider og info om påmelding

Ønsker du å oppleve Paralysens Liturgi i Nidarosdomen – en rituell konsertinstallasjon for ett menneske ad gangen?

• Send sms med navn til 971 95 857 og du blir tildelt tid for oppmøte på kveldstid 26-28.04. Hver seanse varer ca. 30 min.

• Ønsker du å oppleve Paralysens Liturgi som en 6-kanals videoinstallasjon på Rosendal Teater 1. mai? Påmeldingslink

Om prosjektet

Havnes, Holmberg og cinematograf Kristian Davik Larssen har under pandemien reist rundt på den norske landsbygda og samlet inn tomhet og orgelklanger som danner fundament for verket. Orgelverket Requiem for et tomt rom har Havnes skrevet for hele 20 forskjellige kirkeorgler. Disse befinner seg i kirkerom i forskjellige bygder i Norge som på grunn av fraflytning er i mindre bruk enn før. Orglene er stemt litt forskjellig, slik at en A fra ett orgel ikke samsvarer med en A fra et annet orgel. Havnes har de siste årene fordypet seg i mikrotonale komposisjoner, og bruker denne samlingen av forskjellige orgler for å kunne komponere mikrotonalt for kirkeorgel. De samme kirkerommene er filmet av Larssen, og klippet sammen til et nytt og foranderlig kirkerom som følger musikkverket i en både mobil og samtidig stedsspesifikk installasjon, hvor kirkerommet blir flyttet inn i kunstrommet.

Havnes har i orgelverket tatt utgangspunkt i den franske organisten Louis Vierne (1870–1937) sitt verk "Stèle pour un enfant défunt" (Et minnesmerke for en ung gutts død). Vierne var mangeårig organist i Notre Dame i Paris og fremførte dette verket i sin annonserte avslutningskonsert i kirken da han av dårlig helse døde over tangentene idet han kom til verkets siste tone, med foten liggende på pedalbrettets dype E. Dette var den siste konserten i Notre Dame, før kirken ble forbeholdt liturgisk musikk. Vierne er valgt som utgangspunkt og inspirasjonskilde i bestillingsverket da hans musikk og virke står sentralt i Holmbergs utforskende praksis og performanceverk. Tematisk og formmessig har verket klare forbindelser til den situasjonen vi alle står i. I tillegg var verkets forarbeid (researchreisen, komposisjonsprosessen og opptak av orgelklanger fra tjue kirker i Holmbergs hjemfylke) mulig og gjennomførbart tross koronasituasjonens mange forhåndsregler og restriksjoner. Paralysens Liturgi handler om å oppsøke tomhet og aleneværen, om å utnytte den paralyse, isolasjon og tomhet som vi nå er rammet av. Vi gir tomheten, isolasjonen og paralysen en kunstnerisk form. Paralysens Liturgi er ett av flere elementer i Holmbergs kunstneriske forsknings-prosjektet Kunstliturgien – en utforskning av kunsten som forvandlingsverktøy. Det er også en utforskning av kunstens grenser – en undersøkelse av hva kunsten kan og ikke kan. Hvor slutter kunsten, hvor begynner kunsten?

Liturgiens mulighet er å skape en annen mening med våre mangler og våre lengsler. Slik den franske filosof Simone Weil beskriver har vi mistet kontakt med virkeligheten, fordi vi er fanget i en forståelse om at virkeligheten og dens mening (både identitet, verdier og skjønnhet) er et resultat av våre egne konstruksjoner. Dette avføder en konstant jakt på mening som skaper mer rastløshet, fragilitet og selvopptatthet. Weils alternativ til denne konstruksjonstanke er en ikke-diskursiv oppmerksomhets-praksis der man trer tilbake fra de umiddelbare tanker og følelser, fra ens preetablerte forventninger og skjemaer, der en ydmykhet gis plass og rom, slik at en mer forbindende virkelighet kan sive inn. Ny viten og ny læring kan ikke for Weil oppsøkes, men oppstår av omstendigheten, de er utenfor ens egen kontroll. Læring og innsikt handler mer om mottagelighet enn om mestring. Kanskje kan oppmerksomhet være det ledd som kan bygge bro mellom kunst og etikk?

Om skaperne

Eirik Havnes

(1989) er kunstner, musiker, komponist og poet med bakgrunn fra Musikkteknologi ved NTNU i Trondheim. Han fokuserer ofte på å skape verk i ytterkant av etablerte sjangere eller verk som utfordrer tradisjonelle tekniske løsninger. Med et lekent forhold til konseptualitet, teknologi og persepsjon utforsker Havnes hvordan lyd og kunst kan gi publikum ny kunnskap om verden rundt seg. Han har i en årrekke arrangert konserter som trosser de tradisjonelle rammene for hva en konsert kan være, inkludert en rekke bestillingsverker for flerkanals lyd. Havnes har vist lydinstallasjoner ved bl.a Trøndelag Senter for Samtidskunst, Bomuldsfabriken, TEKS, Heimdal Kunstforening, Høstscena, Lydgalleriet og Meta.Morf, samt en permanent utsmykning av Parken Kulturhus. I 2019 kom dokumentarfilmen Polyfonatura hvor regissør Jon Vatne følger Havnes sitt arbeide med feltopptak i fire år.

Liv Kristin Holmberg

(f. 1980) er stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges Musikkhøgskole (NMH). Hun er utdannet klassisk pianist og organist fra NMH og Sibelius Akademiet i Helsinki, har studert filosofi, idéhistorie og musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og Humboldt Universität i Berlin, og har en MFA fra Kunstakademiet i Oslo. Holmberg arbeider med kunst i kirkerom og eksperimentelt musikkteater, og har vært kunstnerisk leder og medvirket i en lang rekke sceniske produksjoner. Hennes tverrkunstnerisk praksis har særlig fokus på utopisk filosofi og forholdet mellom kunst og tro. Holmberg har presentert sine verk ved bl.a. Berlin Art Week, Høstutstillingen, MAGO, Norsk skulpturbiennale, Fotogalleriet, Autocenter Gallery (Berlin), Nikolaj Kunsthal, Akershus Kunstsenter, Fylkingen (Stockholm), Spriten Kunsthall, Borealis Samtidsmusikkfestival, NOoSPHERE Arts (New York), Rogaland Kunstsenter, Kunstbanken Hamar, Oslo Pilot, Spikersuppa Lydgalleri, Kunstmuseet i Nord-Trøndelag, Interzone International Contemporary Music Festival (Novi Sad), Stamsund Internasjonale Teaterfestival, Telemark Kunstsenter, Vinterscenen, Happy Days, Black Box Teater, Kiel BBK, Kulturkirken Jakob, samt i en rekke kirker i Norge og Nord-Europa.

Maria Veie Sandvik (f. 1977) er kurator, kritiker og forlagsredaktør. Hun har en cand.philol.-grad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og skrev sin avhandling om ikonografi og kirkeutsmykning i 2005. Sandviks siste publikasjoner er «Sozialdemokratische Himmelfahrt. Synkretistische Kunst im Sicherheitssaal der Vereinten Nationen» i Von der Repräsentation zur Intervention. Die Vereinten Nationen im Spiegel der Kunst, “This Is Daily Living” i Scores for Daily Living, Gustav Vigeland + Nidarosdomen. To nasjonale ikoner og Kunstforum 01/20 om nordiske kunstnere i Berlin.

Galleri Maria Veie åpnet på gården Veie Østre i 2008 som et laboratorium for tredimensjonale, performative og stedsspesifikke kunstprosjekter. Fra 2009-2013 utviklet galleriet mer enn femti produksjoner i inn- og utland fra lokaler i Oslo. Siden 2014 har galleriet presentert pop-up-prosjekter i andre byer, f.eks. Abgesang des Posthauses på Berlin Art Week 2016 med Trondheim Voices og Goro Tronsmo, og monumentale kunstverk i Oslo domkirke og Gamlebyen kirke.

Stipendiatprosjektet Kunstliturgien: Med bakgrunn som kirkemusiker og performanskunstner utforsker Holmberg kantors rolle som ritualmester. Kunstliturgien kan omtales som rituelt musikkteater basert på utopisk filosofi, der hun utvikler egne liturgiske elementer for eksistensielle hendelser og overganger i livet: Et slags metafysisk virkelighetsteater. Forskningsprosjektet er slik sett både performativt og diskursivt en undersøkelse av kirkerommets potensial som kunstarena, og en utprøving av kunstens grenser og stedsforandrende kraft i kirkerommet som offentlig rom. Både kunst og religion avhenger av tro. Begge diskursene motsetter seg fornuftens enevelde i vårt samfunn. Begge diskurser opprettholdes gjennom overskridelse. Både religionen og kunsten bestreber seg på å tilfredsstille menneskets åndelige behov. I likhet med religion kan kunsten gi oss noe å leve for, gi oss en retning, livsinnhold og metafysisk overbygning. Der mange innen billedkunst, scenekunst og samtidsmusikk bruker kirkerommet som kunst- og konsertarena, peker på ritualene eller innehar rituelle elementer i sine verk, er det få som faktisk går inn i eksisterende rituelle strukturer, og forsøker å vri, vende og forvandle dem. Lite har blitt gjort innenfor performans- og scenekunst i kirkerommet i Europa (om man da ikke anser gudstjenesten som et av de største musikkteatrale drama i verdenshistorien). Det er dette mulighetsrom Holmberg ønsker å fylle. Under stipendiatperioden vil hun utforske og utvikle liturgisk elementer som musikkteatrale verk til en serie med musikalskliturgiske eksperimenter som vil danne kunstnerisk kropp til Kunstliturgien.

Støttet av Norsk Kulturråd

Arrangementsbildet (foto: Eirik Havnes) er tatt under vår researchreise / opptaksreise i mitt hjemfylke Telemark: fra Landsmarka Kapell i Nome kommune.