Påmelding

Antallet deltakere er pr. dags dato begrenset til 10 personer.

Reserverte plasser som ikke kan benyttes, kanselleres ved SMS-melding til 90930299.

Resterende plasser er tilgjengelig ved inngangen fra kl 17:00.

Det er en antallsbegrensning på 2 personer pr. reservasjon.

De som vil benytte reservert plass må møte senest kl. 17:55.

Kveldsmessen

Bibeltekster

Offer

Ved utgangen er det anledning til å gi en gave til Studentmenighetens arbeide

• Det er mulig å gi gaven på Vipps konto 622 890

Medvirkende:

• Vikarprest Martin Braut Tjelle
  
• Johanne D. Flemmen, horn
• Kantor Øyvind Kåre Pettersen, orgel

Velkommen til gudstjeneste!

Smittevern

Av hensyn til smittevern vil vi på forhånd informere om:

• Personer som har symptomer på sykdom, eller oppfatter seg som å tilhøre risikoutsatte grupper, bes om å unngå offentlige arrangement.
• Alle deltakere må registreres med navn og telefonnummer. Dette for at vi skal kunne bidra til smittesporing ved behov. Listene slettes etter 10 dager.
• Alle besøkende oppfordres til å benytte gode rutiner for hygiene og unngå å sitte tett på personer man ikke deler hushold med.
• Alle i menigheten skal benytte munnbind mens de beveger seg i kirken. Når man har funnet plass, kan munnbindet tas av. Det forutsettes at man har et nytt/rent munnbind å ta på før man reiser seg opp for å forlate kirken.

Fastelavn og faste

Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fastetiden er en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen.

• Se oppskrift på fastelavnsboller.

Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. I tillegg regnes førfastesøndagen, Fastelavn, med til fastetiden.

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars. Eller i skuddår fra 2. februar til 7. mars.

Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller. Festen før fasten avlsuttes askeonsdag.

Tradisjonelt er fastelavn siste festdag før fastetiden.

Selv om fasten bygger på Bibelen, er det ikke så utbredt å faste i dag. En moderne utgave av fasten kan likevel dukke opp i enkelte miljøer der man i fasten for eksempel tar pause fra TV eller internett. For faste dreier seg ikke bare om å la være å spise, men om å rette oppmerksomheten mot Gud. Fastetiden er en tid for øvelse, - skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg, og Gud.

• Kirkeårets faste varer fra askeonsdag til lørdag før påske.

Fastelavnssøndag
Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller (Se oppskrift nederst).

Blåmandag
Denne dagen har ulike tradisjoner. Det kan være en dag man tar fri, en dag etter en fest, og en tradisjon forteller at man dekket til alterbildene i kirken med et blått klede eller en lukket igjen alterskapene. Det ble stående slik frem til første påskedag.

Fetetirsdag
Denne dagen skulle man tradisjonelt fete seg opp og være god og mett før fasten starter. Noen steder har spesielle matretter de spiser denne dagen. I England kalles dagen for eksempel pannekaketirsdag.

Askeonsdag
Denne dagen begynner fasten. Askeonsdag er onsdagen etter fastelavnssøndag. Navnet askeonsdag stammer fra uttrykket «i sekk og aske». Uttrykket kjenner vi fra flere steder i Bibelen, hvor sørgende folk har kledt seg i sekk og aske som tegn på deres sorg. I landets kirker blir det ofte holdt en egen spesiell gudstjeneste denne kvelden, og i noen kirker har det vært vanlig å tegne et askekors i pannen på de som kommer til kirke.

Fastetiden er en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen.

Dagens gamle navn er søndag Seksagesima, den sekstiende dag før påske, som oss har hatt undertittelen Såmannssøndagen, siden 1918. I 1977 ble dette det eneste navnet på denne søndagen i Den norske kirke. Bakgrunnen for navnet er selvsagt lignelsen om såmannen hos Lukas. Når Jesus skal tyde denne lignelsen starter han slik: «Såkornet er Guds ord». Denne søndagen er Ordets særskilte dag i vår kirke.

Kilde: Kirken.no