Systemet har ikke vært i bruk på en stund, og vil returnere til start-skjermen om 20 sekunder. Berør skjermen for å forhindre dette.
Hovedmeny
Select language

Etableringen

På 1000-tallet lå kirken i Norge formelt under erkebiskopen i Hamburg/Bremen, men de fleste misjonsprestene som kom til Norge på 1000-tallet var engelske, og tilknytningen til Hamburg/Bremen relativt løs. 

På starten av 1100-tallet ble de nordiske landene løsrevet fra Hamburg/Bremen ved at et nytt erkebispesete med utgangspunkt i Lund i Skåne ble opprettet. I 1153 ble så et eget erkebispedømme for Norge etablert av en delegasjon fra Roma under ledelse av den engelske kardinalen Nicolaus Brekespear. Da Brekesper året etter kom tilbake til Roma ble han valgt til pave under navnet Hadrian IV.

Nicolaus Breakspear
Nicolaus Breakspear

Erkebispedømmet

Erkebiskopen hadde under seg fire norske og to islandske bispedømmer, i tillegg til bispedømmene for Grønland, Færøyene, Shetland/Orknøyene og Hebridene/Isle of Man. Ett av de norske bispedømmene, det som omfattet Norge nord for Dovre, styrte han direkte, og var dermed både biskop og erkebiskop. 

Fra dette bispedømmet fikk erkebiskopen store inntekter i form av skatter og leieinntekter. Han hadde også inntekter fra den innbringende tørrfiskhandelen over Bergen. Det var kombinasjonen av alle disse inntektskildene, samt inntekter fra pilegrimene, som la det økonomiske grunnlaget for byggingen av Nidarosdomen.

Nidaros erkebispedømme
Nidaros erkebispedømme

Erkebispegården

Like sør for Nidarosdomen etablerte Erkebiskopen sin gård. Her ble det allerede på 1100-tallet bygget en hallbygning som Erkebiskopen kunne benytte til mottakelser og selskaper. Alt fra starten hadde erkebispegården en rekke trebygninger. 

På 1200-tallet ble gården bygget ut med nye bygninger i stein med boligfunksjoner. Utover i middelalderen ble det også etablert våpensmie og eget myntverksted i anlegget. Erkebispegården fikk en befestet utforming med ringmur og bevoktede porter. I dag kan gården besøkes og man finner tre utstillinger der, som blant annet formidler erkebispegårdens historie.

Erkebispegården
Erkebispegården

Domkapitlet

Domkapitlet besto av en rekke kanniker, eller prester, tilknyttet katedralen. Disse hadde forskjellige ansvarsområder, som drift av katedralskolen, finanser og ledelse av byggearbeidene på katedralen. Når en erkebiskop gikk bort var det kannikene som valgte ny. 

I tillegg til sine verv ved katedralen hadde kannikene presteembeter rundt om i bispedømmet. Disse ble skjøttet av lokale vikarprester, herav den engelske tittelen «vicar» på en sogneprest. I senmiddelalderen var erkebiskopen i realiteten den som styrte landet på vegne av kongen. Dermed ble Domkapitlet på mange måter landets regjeringskollegium. 

Domkapitlet
Domkapitlet