Marin Luther

Martin Luther var katolsk prest og professor ved universitetet i Wittenberg. I middelalderen solgte kirken avlatsbrev som gav folk tilgivelse for deres synder. Luther bestred pavens og kirkens rett til å ettergi andre straffer enn dem geistligheten selv hadde pålagt. Hadde man syndet mot Guds bud, var det bare Gud selv som kunne gi forlatelse.

I oktober 1517 slo Luther opp 95 teser om avlat på døren til Slottskirken i Wittenberg, og etter dette sluttet mange opp om Luthers motstand mot den katolske kirken. Dette markerte starten på reformasjonen.

Norge blir luthersk

Som Pavens fremste representant i Norge forsvarte erkebiskopen etter beste evne katolske interesser i landet ovenfor kongen. Kong Kristian III fikk imidlertid innsatt trofaste danske adelsmenn i sentrale stillinger i Norge, og kunne tvinge gjennom reformasjonen ved at de katolske biskopene, også erkebiskopen, ble avsatt og erstattet av nye lutherske biskoper.

Med erkebiskopen ute av bildet sto Norge uten noen sterk maktskikkelse, og landets politiske selvstendighet i forhold til Danmark kunne reduseres betraktelig. Norge ble nå i realiteten en provins i Danmark frem til unionsoppløsningen i 1814.

Erkebiskopens motstand

Det økende presset fra kongemakten gjorde at erkebiskopen på 1420-tallet bygget et moderne borganlegg på Steinvikholmen i Trondheimsfjorden som tilfluktssted, siden Erkebispegården som befestet anlegg hadde flere svakheter.

I 1537 sendte kong Kristian III en stor militær styrke til Norge for å beleire Steinvikholm. Erkebiskopen var underlegen, og flyktet til Nederland for å søke støtte hos den tysk-romerske keiseren som var katolikk. Han fikk imidlertid ingen støtte, og døde i 1538 i landflyktighet. Steinvikholmen kapitulerte og reformasjonen var dermed gjennomført i Norge.