«Fra Missale Nidarosiense til Missale 2019» - Gudstjeneste - Mikkelsmesskonferansen

NidarosdomenOnsdag 25.0917:30 - 19:00

I Bokens år 2019 markerer Mikkelsmesskonferansen den første trykte boken som ble utgitt i Norge: Gudstjenesteboken Missale Nidrosiense fra 1519. 500 år senere utgir Den norske kirke nye liturgiske bøker. Dette belyses på Mikkelsmesskonferansen i Nidaros. Onsdag kveld feirer vi gudstjeneste i Nidarosdomen der vi lar Missale Nidrosiense møte «Missale 2019».

Medvirkende

  • Domprost Ragnhild Jepsen
  • Prost Svein Arne Theodorsen, preken
  • Vokalkvartett
    • Hilde Gjermiundsen
    • Torunn Kroknes
    • Marius Berg
    • Kristian Løvhaug
  • Domkantor Magne H. Draagen, orgel/dirigent

Missale Nidrosiense

Et "missale" er en oversikt over hvordan gudstjenestene skal ordnes gjennom kirkeåret.

I 1519 utgav erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf, "Missale Nidarosiense", Norges første trykte bok. Boka gav retningslinjer var bestemmende for alle kirker i erkebispedømmet (Norge, Island, mm.)

Tidligere hadde man måttet forholde seg til håndskrevene missaler, som var kostbare å produsere og nok mange steder var preget av lang tids bruk. Mange prester hadde nok fått med seg messebøker fra England eller Tyskland, men disse var ikke alltid i pakt med de bestemmelser som gjaldt for vårt bispedømme. Ulikhet i tid for tilblivelse og varierende kvalitet på skriverarbeidet kunne også medføre at det var ulikheter i gudstjenestepraksis fra bygd til bygd. Med den trykte missalet kunne flere få tilgang til oppdaterte og korrekte bestemmelser om hvilke festdager som skulle markeres osv.'

To geistlege frå Nidaros, magister Olav Engelbrektson og kantoren Peter Sigurdson, var sentrale i utarbeidelsen av verket. Kantoren hadde i den latinske messen en sentral rolle som koordinator av de ulike aktørene i gudstjenestefeiringen. Andre deltakere hadde gjerne messebøker med begrenset tekst/noter - kun for å dekke deres funksjon. Disse var derfor avhengige av kantorens anvisninger, som igjen var hentet fra missalet.

Missale Nidrosiense har 304 sider i folioformat. Det er trykket i to farger, rødt og svart. Innledningsvis er det en detaljert kalender over kirkeåret der alle viktige helgendager er listet opp. Videre følger tekster for alle messeledd. Dette inkluderer også tekstvarianter for de ulike merkedagene i kirkeåret, inkludert alle erkebispedømets særskilte helgen- og festdager. I Nidaros gjaldt dette de lokale helgene; Magnus (16.april), Halvard (15.mai), Sunniva (8.juli) og Olav (28.juli og 3.august). I tillegg ble Fingergullmessa (12.november) feiret. Gjennom dette missalet har vi derfor bevart den særskilte Olsokliturgien; «Lux illuxit laetabunda».

Missalet ble trykket i København av boktrykkermestar Paul Reff. Trykkekunsten var ennå i støpeskjeen og Reff var ikke i stand til å trykke noter. Han trykket derfor bare notelinjer der melodier skulle være, slik at musikerne senere måtte tegne inn notene. Dette gav åpning for at det kunne være lokale varianter av de liturgiske melodiene.

Sammen med Missale Nidrosiense ble det produsert et Brevarium, "Breviaria ad usum ritu[m]q[ue] sacros[an]cte Nidrosien[sis] eccl[es]ie". Brevariet inneholdt den samme kalenderen som missalet, men besto ellers av bibeltekster og bønner som skulle benyttes i de ulike gudstjenestene. Dette var prestens håndbok.

Missale Nidrosiense digitalisert.

Foredrag om Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense - foredrag av professor Roman Hankeln 6. juni 2019

Bilderesultat for missale nidrosiense

Mikkelsmesskonferansen

Mikkelsmesskonfaransen er Kirkerådets årlige konferanse for gudstjenesteliv.


Gudstjenesten er åpen for alle
Velkommen!