St Jakobs dag - Bekransning og Pilegrimsmesse (Pilgrims Communion)

NidarosdomenTorsdag 25.0717:30 - 18:45

St Jakobs dag.

Gudstjenesten innledes med bekransning av St Jakob på Vestfrontveggen kl 17:30 før vi går inn i Nidarosdomen til pilegrimsmesse som starter ved korsalteret kl. 1800.

Medvirkende:

  • Pilegrimsprest Kjell Skarseterhagen
  • Pilegrimmer

Velkommen!


Se kildebildetApostelen Jakob

Spanias nasjonal­helgen, Uruguays andre skyts­helgen (med Apostelen Filip). Skyts­helgen for krigere, arbeidere, buntmakere, apotekere, farge­handlere, voks­støpere, smeder, hatte­makere og pile­grimer, for vær og jordens grøde, mot reumatisme

Kjennetegnes i kirkekunsten med pilgrimsstav, hatt og musling­skjell.


.

Apostelen Jakob (antatt død år 44), var en av Jesutolv apostler og tradisjonelt betraktet som den første apostelen som ble martyr. Han var sønn av Sebedeus og Salome og bror til Johannes. Han er også blitt kalt for Jakob den store eller Jakob den eldre for å skille ham fra apostelen Jakob, sønn av Alfeus og Jakob, Jesu bror, også kalt for Jakob den rettferdige.

Apostelen Jakob er skytshelgen av Spania og er således ofte identifisert som Santiago, et spansk navn avledet fra spanske santo, «hellig», og Yago, en gammel spansk form av det bibelske navnet Jakob.

Navnet Jakob kommer enten fra et hebraisk rotord עקב ʿqb i betydningen «å følge, å være tilbake», men også «erstatte, overliste, angripe», eller fra ordet for «hæl», עֲקֵב ʿaqeb, «den som holder i hælen».


I Det nye testamente

Som sønn av Sebedeus og Salome er Jakob kalt for «den store torden» for å skille ham fra apostelen Jakob «den mindre». Han var bror av Johannes, den elskede disippelen, og antagelig den eldste av de to.

Hans foreldre synes å ha vært mennesker av en viss økonomisk status. Hans far Sebedeus var en fisker på Genesaretsjøen som antagelig bodde i eller i nærheten av Betsaida, dagens område Galilea, kanskje i Kapernaum, en fiskelandsby på nordbredden av Genesaretsjøen. Han hadde en del ansatte, båtmenn. Salome, hans mor, var en av de fromme kvinner som etterpå fulgte Kristus og «med det de eide, hjalp de Jesus», og hans bror Johannes var personlig kjent av ypperstepresten, og må ha økonomisk ressurser for å sørge for Jesus’ mor.

Det er sannsynlig at hans bror ikke hadde fått den tekniske undervisningen i rabbinske skoler; i denne betydningen var de begge ulærde og uten noen offisielle posisjon blant jødene. Men, i henhold til foreldrenes samfunnsmessige rang må de ha vært menn av ordinær utdannelse, den felles bakgrunn til alle jøder på denne tiden. Jakob er beskrevet som en av de første disiplene som sluttet seg til Jesus. De synoptiske evangelier uttrykker at Jakob og Johannes var sammen med deres far ved innsjøens bredder da Jesus krevde at de skulle følge ham. «De satt i båten og bøtte garn. Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten sammen med leiefolkene og fulgte ham.»

Jakob var den ene av tre apostler som Jesus valgte for å være vitne til hans forklarelse på berget. Jakob og Johannes (eller i en annen tradisjon, deres mor), ba Jesus om å gi dem sitteplass på hans høyre og venstre side i hans rike, men Jesus avviste dem, det var ikke opp til ham å avgjøre, og de andre apostlene ble irritert på dem. Jesus og hans disipler kom til en samaritansk landsby, men mente at de ikke ble godt nok tatt imot, og Jakob og hans bror spurte Jesus om en «ild fare ned fra himmelen og fortære dem», men han talte strengt til dem og sa at han ikke var kommet for å ødelegge menneskeliv.

Apostlenes gjerninger forteller at «kong Herodes hånd på noen i menigheten og fór hardt fram mot dem.» Denne Herodes er tradisjonelt blitt identifisert med Herodes Agrippa I som fikk Jakob «henrettet med sverd.» Han er den eneste apostelen hvis martyrium er nedtegnet i Det nye testamentet. Han er således tradisjonelt antatt å være den første av de tolv apostlene som ble martyr for sin tro.

Kilde: Wikipedia


Pilegrimenes helgen

Overleveringene forteller at den hellige keiserinne Helena bygde Jakobskirken på det stedet i Jerusalem hvor han ble henrettet. Den ble ødelagt ved persernes angrep i 614. Korsfarerne bygde på 1100-tallet en ny kirke viet Jakob den Eldre, som i dag er armenernes patriarkatskirke og en avde vakreste sakralbygningene i Jerusalem. Martyrens relikvier skal omkring år 70 ha blitt brakt til Sinai, hvor det ble bygd et kloster for dem, St. Jakobsklosteret (i dag St. Katarinaklosteret).

Det er flere legender om hvordan Jakobs legeme havnet i Spania.

  • En legende fra 800-tallet forteller at etter Jakobs martyrium brakte hans disipler Athanasius og Theodor legemet ombord på et skip og lot en engel styre det. Mange mirakler skjedde under transporten; selv Spanias dronning skal ha omvendt seg. Skipet landet i Galicia (Nord-Spania), nøyaktig samme sted hvor Jakob gikk i land da han misjonerte i Spania, hvor hans disipler begravde ham i Iria Flavia og bygde en liten kirke over graven. Da disiplene døde, ble de begravd sammen med ham. Under kristenforfølgelsene under keiserne Decius (249-51) og Diokletian (284-305) forfalt kirken, og da vestgoterkongen Leovigild noen århundrer senere innførte den arianske vranglære i Spania, ble stedet glemt, og bare en muntlig tradisjon om apostelen Jakob holdt seg.
  • Da de siste kristne samlet seg i Nord-Spania for å drive muslimene ut av landet, så eneboeren Pelayo en natt en gang mellom 824 og 829 et uforklarlig lys fra en busk. Dette lyset kom igjen natt etter natt, og til slutt ga han biskop Theodemir av Iria Flavia beskjed. Han lot busken grave opp, og under den fant man legemene til Jakob og disiplene. Da kong Alfons II fikk høre om det, bygde han en kirke over graven. En annen versjon sier at biskopen i 830 ved stranden fant den ødelagte sarkofagen til Jakob på et sted som kaltes «Campus Stella», stjernemarken. Iria Flavia var etter tradisjonen stedet hvor Jakob gikk i land da an kom til Spania for å misjonere.

Det finnes også beretninger om at Jakob ble gravlagt i Jerusalem, og at hans legeme ble flyttet til Spania da muslimene erobret Palestina på 700-tallet. En annen variant sier at keiser Justinian I (527-65) ga Jakobs legeme til klosteret Raithu i Sinai, som deretter fikk navnet Jakobsklosteret. Munker derfra brakte legemet til Spania på 600-tallet for å hindre at de falt i muslimenes hender. I Spania ble legemet oppbevart i kirken Santa Maria i Mérida (Estremadura). I 711 erobret maurerne også det meste av Spania. Bare den nordlige delen av halvøya unnslapp erobringen, slik at det her kunne oppstå noen kristne kongeriker, som Asturias og León. Jakobs bein ble grav ned i en romersk/suebisk kirkegård ved Oria Flavia i det nordvestre Spania.

På denne tiden betegnet den salige Alkuin av York (d. 804), den store teologen ved hoffet til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800), i en hymne apostelen Jakob som Spanias nasjonalhelgen. Alkuin hadde sine opplysninger fra en asturisk munk ved navn Beatus av Liébana. I slaget ved Clavijo i 843 skal apostelen etter legenden ha grepet inn høyt til hest med banner og sverd på de kristnes side og avgjorde slaget til deres fordel. Etter det fikk han tilnavnet Matamoros, «Maurerdreper». Da Almansor på 900-tallet erobret hele Spania igjen og i 997 til og mer inntok Compostela, rørte muslimene ikke Jakobs grav.

Det finnes ikke noen kjent tidlig referanse til Jakob i Spania, men kirken i Compostela er bygd på et sted hvor det var en tidlig kristen kirkegård og hvor en ukjent helgen ble gravlagt. Kirken i Compostela skal ha blitt vigslet den 25. juli 816, mens dagens kirke ble påbegynt i 1075. I 1095 flyttet den salige pave Urban II (1088-99) bispesetet fra Iria Flavia til Santiago de Compostela og gjorde det uavhengig fra metropolittsetet Braga.

På 1000- og 1100-tallet fikk valfartene til Santiago stadig større omfang. I den senere middelalder var Jakobs relikvieskrin i Santiago de Compostela et av de største valfartssteder i kristenheten, større enn både Jerusalem og Roma. Det var mye på grunn av hans rolle som mektig beskytter av kristenheten mot muslimene. Cluniacensiske og augustinske klostre ble bygd langs pilegrimsleden, spesielt i Nord-Spania, for å sørge for ly for pilegrimene, som kom fra det meste av Vest-Europa. Blant senere helgener som valfartet til Santiago kan vi nevne de hellige Frans av Assisi, Dominikus, Bernardin av Siena, Vincent Ferrer, Elisabeth av Portugal og Birgitta av Sverige sammen med sin mann, Ulf. I Skandinavia kalte man Spania på denne tiden for «Jakobsland». Ved siden av Roma og Jerusalem er Santiago verdens viktigste valfartsmål.

Først Den franske Revolusjon brakte pilegrimsstrømmen nesten fullstendig til opphør. Under Den spanske borgerkrig gjenopplivet general Franco i 1937 Jakobs kult ved at han gjorde 25. juli til nasjonal festdag og offisielt utnevnte Jakob til landets nasjonalhelgen. Pilegrimstradisjonene fikk et stort oppsving i 1987 da Europarådet utropte de gamle pilegrimsledene til historiske kulturminner, og stadig flere kommer til fots langs pilegrimsleden fra Pyreneene til Compostela, Camino Santiago.

Jakobs relikvier hviler fortsatt i katedralen, og de ble omtalt som autentiske i 1884 i en bulle av pave Leo XIII (1878-1903). Jakobs gravkirke er stadig mye besøkt, men sannsynligheten for at de relikvier som ble funnet i Galicia tidlig på 800-tallet virkelig er Jakobs, er nok meget liten. Keiserine Matilda ga en armrelikvie til klosteret i Reading. I 1161 oppsto i Léon ridderordenen St. Jakob av Sverdet, som kjempet mot maurerne.

Opprinnelig ble Jakob feiret sammen med sin bror Johannes den 27. eller 28. desember, og dette var dagen for hans fest i Frankrike til 600-tallet. Senere ble han feiret den 1. mai, inntil pave Johannes III (561-574) en 1. mai vigslet den korsformede kirken Ss Filip og Jakob i Roma (nå Apostelkirken, Ss Apostoli) etter modell av Justinians Apostoleion i Konstantinopel, hvor noen av Filips og Jakob den Yngres relikvier befinner seg. Da ble festen for Jakob den Yngre byttet med festen for Jakob den Eldre. Endelig ble fra 700-tallet Jakobs minnedag translasjonsdagen 25. juli, og det er fortsatt hans minnedag. Til 1955 feiret den katolske kirke ham også med en vigilie. Han feires med enorme æresbevisninger og verdens største røkelseskar i Santiago, spesielt de årene hvor 25. juli faller på en søndag, de såkalte hellige Jakobsår.

Jakobs minnedag er også avmerket på den norske primstaven. I den koptiske kirken feires han den 12. april, en dato som ligger nærmere påsken, da han ble martyrdrept. I den greske kirken feires han den 30. april og 15. november og i den armenske kirken fortsatt den 28. desember. Det finnes også en minnedag den 3. januar for overføringen av hans hode til klosteret Vaast (translasjonsfest).

Jakob har siden 1100-tallet blitt fremstilt i kunsten med et muslingskjell i hatten, i Danmark kaller man det et «Ib-skal» (Ib er en form av navnet Jakob). Han blir også fremstilt med sverd, kors, pilegrimsstav, bok eller skriftrull (apostelsymbol). Han fremstilles også som ridder. I Tyskland kalles de eplene som blir modne allerede i juli, for «Jakobusapfel».

Et apokryft Jakobsbrev ble oppdaget blant manuskriptene i Nag Hammadi i 1945. Det utgir seg for å være Jakobs beretning om en samtale Jesus hadde med Jakob og Peter etter oppstandelsen, og det synes å ha oppstått i jødiske kristne kretser.

Kilde: katolsk.no


Jakob-kult i Norge

Som apostel ble Jakobs messedag feiret som søndag med arbeidsnedleggelse i bispedømmene Nidaros og Bjørgvin. I Nidarosdomen var det et alter viet til apostlene Johannes og Jakop. Dagen ble gjerne benevnt Jakob våthatt.

Jakopsmesse er avmerket på nesten alle primstaver. Symbolene varierer en god del, med sol, blad og kors som de mest frekvente. Solen kan vel forklares av årstiden, mens bladene med nervetråder kan være utviklet fra Jakobs velkjente attributt, muslingen. I kunsten er Jakob ofte fremstilt som en pilegrim med hatt, stav og flaske. En hatt som symbol forekommer helst på yngre primstaver.

Det var viktig å ta værobservasjoner denne dagen. I Inderøy i Trøndelag ble det sagt: «De blir vel te at det dryp tu hatta i år å». I sin kommentar til primstaven skriver presten Wille i Seljord: «Jakob Våthatt, kommer og pisser på humlen. Er den våt, da blir det en våt høst». I Hordaland ble det sagt at våt Jakop våthatt ga regn i fire uker.

Kilde: Store norske leksikon - snl.no