Wagnerorgelet

Joachim Wagner (1690-1749) var den fremste orgelbygger i Preussen mot slutten av barokken. Det eneste orgelet han bygget utenfor Mark Brandenburg ble i Nidarosdomen. Wagnerorgelet er prakfullt plassert på galleri Nordre Tverrskip.

Opprinnelsen

Det berømte barokkorglet ble bygget av orgelbygger Joachim Wagner og sto ferdig oppsatt i kirken i 1741.

Joachim Wagner fra Preussen (Tyskland) var svært kjent, og regnes til dags dato som en av tysk barokks store orgelbyggere. Wagner opplevde selv å få høre Johann Sebastian Bach spille på sine orgler i Potsdam! Wagner hadde i oppdrag å bygge flere store orgler, og kunne ikke forlate Mark Brandenburg. Nidarosdomens Wagnerorgel ble bygget i Tyskland, og fulgt til Trondheim av Wagners mest dyktige lærling, Peter Migendt. Migendt ble med til Trondheim for å bygge og intonere orgelet i Nidarosdomen. Wagner hadde selv formet og tegnet orgelets vakre fasade. Orgelet ble plassert på et nytt galleri på kirkens daværende vestvegg. Hele vestskipet lå i ruiner, og man hadde bygget en murvegg som skilte kirkerommet fra ruinene.

Ombyggingen, romantikkens fremvekst og nye klangidealer

Domkirken skulle restaureres, den skulle rekonstrueres og gjenreises slik den var i middelalderen. Utover 1800-tallet ble Wagnerorgelet flere ganger bygget om og gradvis tilpasset den tids nye klangideal. I 1814 fikk daværende domorganist Johan Christian Tellefsen tillatelse til å utføre den første store endringen. Han byttet ut en gammel mixturstemme med en Gedakt 8'.

Da Just Riddervold Lindeman overtok som domorganist i 1858 ble det framsatt nye ombyggingsplaner, som ble satt i verk i 1860 av Claus Jensen, en dansk orgelbygger. Det ble sørget for at orgelet ble gjort midlertidig spillbart og malt og forgyllet til kroningen av kong Carl XV, femte august 1860. Etter kroningen ble det gjort flere store inngrep i orgelets klangprakt. Lufttrykket ble satt ned, Wagners to klaviaturer ble skiftet ut med tre nye, pedalklaviaturet ble skiftet ut og det ble satt inn nye belger bak orglet, blant annet. Lindeman var til slutt svært tilfreds.

Underveis i byggingen av domkirken ble deler av kirken stengt, og orglet ble flyttet dit det måtte brukes. Da østskipet med oktogonen sto ferdig i 1890, ble hele Wagnerorglet trillet på skinner til nok et nylaget galleri. Romantikken hadde helt andre klangidealer enn barokken, og wagnerorgelets kammertone ble endret en halv tone ned, fra barokk kortone, til moderne kammertone. Pipene ble omplassert, og de åpne pipene ble kuttet av på toppen. Orglet ble gjeninnviet i 1891. Just R. Lindeman hadde jobbet mye med instrumentet. Han elsket Wagnerorgelet og døde på post i 1894 på orgelkrakken, midt under en gudstjeneste.

Restaureringen av Wagnerorgelet

Vestskipet skulle bygges opp igjen, og med det ville kirkerommet bli for stort for barokkorglets klang. Wagnerorglet ble pakket ned. Det var i gebrekkelig forfatning da det ble tatt ned for lagring i 1930. Allerede ni år senere ble det tatt til orde for restaurering! Ute i Europa hadde man for lengst oppdaget verdien av slike orgler. Andre verdenskrig stoppet imidlertid alt arbeid. Under krigen var det en soldat som "oppdaget" det nedpakkede Wagnerorgelet. Han ville få det sendt til Berlin, hvor det utvilsomt hadde blitt godt mottatt. Forsøket ble heldigvis stoppet i siste liten.

I 1994 ble orglet sendt til orgelfirma Jürgen Ahrend i Tyskland for restaurering og rekonstruksjon. Instrumentet er nå tilbakeført til sin originale disposisjon og stemmeprakt. Det ble laget et nytt galleri i nordre tverrskip for å huse klenodiet. Wagner-orglet har 30 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Foruten dette instrumentet er det kun få av Wagners orgler som fortsatt er i behold, alle i området rundt Berlin. Just R. Lindeman og Claus Jensens tilpasninger til nye tiders klangidealer har blitt kritisert i vår tid. Det er derfor ganske spesielt at det er nettopp deres endringer som har gjort at orglet faktisk eksisterer, til tross for at de ikke så orglets originale egenart. Foruten dem hadde orglet allerede på attenhundretallet kanskje blitt kastet, sammen med resten av kirkens barokkinventar.

Wagnerorgelet er i dag flittig brukt til framføring av barokkmusikk, det er viden kjent kjent som et fremragende instrument for det klassiske repertoaret.

NRK har laget en reportasje om Wagnerorglet.

Vil du lese mer om Wagnerorgelet kan du kjøpe boken Steinmeyerorgelet i Nidaros domkirke - Fra skandale til klenodium.