Publisert 14. desember 2017

Ny julekrybbe i Vår Frue kirke

Første søndag 2017 innviet vi ny julekrybbe i Vår Frue kirke laget av kunstneren Gisle Harr.


I 2015 utlyste menigheten og Kirkens Bymisjon en konkurranse der vi bestilte et verk som bl.a. skulle minne oss om «at Jesus ble født som et fattig, sårbart barn, en flyktning». Kunstneren Gisle Harr vant konkurransen, og nå er krybben ferdig! Vi tror at den nye krybben vil trekke mange mennesker i alle aldre til Vår Frue i førjulstida, og at den vil gi stoff til samtale og nye tanker rundt julefortellingen.

Figurene er laget i 2/3 størrelse.Kroppene er formet i isopor og armert utvendig med epoxy og glassfiberduk. Hode og hender er modellert og støpt i epoxy.

Til advent 2018 vil krybben bli utvidet med flere figurer, både dyr og mennesker.

Krybben er laget ved hjelp av rause bidrag fra Adolf Øiens Donationsfond, Nordenfjeldske Bykreditts Stiftelse, Marie Andresens legat, Opplysningsvesenets fond, Arild og Emilie Backes Fond, De 3 Stuer, Tvete Holding, Trondheim Kraft, Nidaros bispedømmeråd og Motor Trade Eiendom og Finans.


Gisle Harr

ble født 1966 i Harstad er nå bosatt i Oslo.

Han arbeider med hovedvekt på tegning, skulptur, installasjon og maleri. Harr har arbeidet som satirisk/ humoristisk tegner i ulike medier siden 1985. Han jobbet en periode som tegner i Morgenbladet, og debuterte som billedkunstner i 1994. Han er i tillegg aktiv musiker.

Arbeidene hans er ofte figurative skulpturer, portretter og iscenesatte tablåer i modellformat, eller skulptur og maleri i kombinasjon. Tematisk arbeider han gjerne med fremstillinger av mennesker samt med hverdagsmotiver, ofte med selvbiografiske, populærkulturelle eller historiske referanser.

Han studerte ved Oslo tegne- og maleskole fra 1985 til 1988 og ved Det ungarske kunstakademi fra 1990 til 1991. Han var hospitant innen grafikk ved SHKS fra 1991 til 1993, og ved Statens kunstakademi i Oslo fra 1994 til 1998.

Harr har undervist og holdt workshops for blant andre Riksutstillinger, Den kulturelle skolesekken, Kunsthøgskolen i Oslo og flere forskoler.Han har hatt en rekke utstillinger, blant annet ved Galleri F15, Henie Onstad Kunstsenter, Oslo Kunstforening, Riksutstillinger, Høstustillingen, Skulpturbiennalen, Museet KUBE og Kunstnerforbundet.

Verker av Harr har blitt innkjøpt blant annet av Norvoll skole og autismesenter, Grevle alders- og sykehjem, Oslo kommune, Vestfossen Kunstlaboratorium og Oslo Bymuseum.

I 2009 mottok Gisle Harr Aksel Waldemars minnepris

(Kilde: Wikipedia)


I anlednig innvielsen skrev Jan Terje Christoffersen og Knut Størdal en ny salme:

Du har sett meg før

Du har sett meg før,
før jeg krysset havet
og satt på kne på byens torg
og tigga om en gave.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Du har sett meg før,
Den gravide unge jenta
Som ba for seg og mannen sin
Og barnet som hun venta.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Du har sett meg før,
I en flokk som kryper samnen
På vakt mot folk og ville dyr
Mens mørket skjuler skammen.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Du har sett meg før,
For det er den samme verden,
De samme, gamle stjernene,
Den samme lange ferden.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Du har sett meg før,
Over alt og i den ene
Som Gud har svøpt i fattigkropp
Så ingen er alene.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Vår kapellan Beate ren Lerdahl benyttet også den nye julekrybben som utgangspunkt for sitt innlegg i Adresseavisen:


"Du har sett meg før.

Det er høysesong for julepynt og nostalgi. Overalt henger det adventsstjerner i vinduene og lyser opp desembermørket , så vi nesten kan bli glad av det. For noen går det sport i å henge opp mest mulig pynt – både ute og inne.

Men selv om er omgitt av lysende stjerner på alle kanter, er det kanskje ikke så mange av oss som har den koblingen lenger – at denne stjerna springer ut av en konkret historie. Vi finner den første gang over stallen i Betlehem. Over fødselsscenen eller julekrybba, som den også kalles. Tradisjonen med julekrybber er ikke gammel i vårt land. Det er en katolsk skikk som Frans av Assissi har fått æren for. Han ville gjøre Kristi fødsel mer nærværende for alminnelige mennesker og gestaltet i 1223 den første julekrybbe. Det sies at det var med levende dyr. Julekrybben med den hellige familie, gikk sin kreative seiersgang gjennom hele Europa, men reformasjonen satte en effektiv stopper for videreutviklingen av den i protestantiske land. Hit til Norge kom den ikke før godt ut på 1900-tallet.

Nå fins det julekrybber overalt. Julekrybber av doruller, julekrybber av pappmaché og julekrybber i gips. Det siste jeg så var en julekrybbe av kjeks, sjokolade og vinegums, der Jesusbarnet liknet mistenkelig på en bamsemums. Selv har jeg en julekrybbe hjemme fra Betlehem, som er laget av oliventre. Tvers igjennom krybben går det en mur, som hindrer de tre vise menn i å komme fram til Jesusbarnet. Den speiler virkeligheten til de palestinske kristne, som har laget den. De er stengt inne i Betlehem av en mur som det israelske statsapparatet har bygget og kontrollerer. Så når president Trump for to dager siden står på TV og proklamerer at både jøder, kristne og muslimer har tilgang på helligdommene i Jerusalem, lyver han. De som er stengt inne bak en mur, kommer ingen vei. Muren i julekrybba mi skal jeg ta vekk på julaften, fordi jeg tror Jesu fødsel brakte noe nytt inn i verden; håp. Jeg vet at det er dette håpet mine palestinske trossøsken klynger seg til – og mange med dem.

Første søndag i advent ble det avduket en ny julekrybbe i Vår Frue kirke. Den er laget i 2/3 størrelse av kunstneren Gisle Harr, som er kjent for flere offentlige utsmykninger. Selve avdukingen ble foretatt av preses Helga Haugland Byfuglien, godt hjulpet av mange barn."