Publisert 09. april 2018

«Å gå forbi»

Påska er akkurat forbi. Denne høytiden som for de fleste er en kjærkommen ferie idet vårlyset og sola er på vei tilbake. Det er stadig flere som ikke vet hvorfor vi feirer påske.


Tekst: Beate Lerdahl, kapellan i Nidaros Domkirke og Vår Frue menighet

(Artikkelen ble først publisert i Adresseavisens Signert-spalte 9. april 2018.)

Da jeg undersøkte saken her i forrige uke og spurte konfirmantene mine hva de forskjellige dagene het, var de fleste tause. Men en eller to rakte opp hånda, og ved hjelp av dem og et dypdykk i Markusevangeliet; fikk vi oppklart en hel del. Og i hvert fall lært hva denne høytiden handler om.

Den religiøse siden ved påske har blitt borte for mange. Ordet påske kommer opprinnelig fra det hebraiske ordet Pesach som direkte oversatt betyr «å gå forbi». Det sikter til en grusom historie i Det gamle testamente, der Gud bestemmer seg for å slå i hjel alle førstefødte i Egypt, med unntak av de som har strøket blodet fra påskelammet på dørstolpene. De husene vil dødsengelen «gå forbi», derav navnet påske. Deretter kan Moses føre de overlevende ut av fangenskapet i Egypt. Dette konstituerer den jødiske påskefeiring – som den kristne påskefeiringen bygger videre på.

Skjønt kristen og kristen. Vi feirer vel påske fremdelesved «å gå forbi» innholdet i påska. Og det tenker jeg er litt rart fordi påska handler om menneskelivets store, eksistensielle spørsmål – gleden og forventning, vennskap, fellesskap og svik. Grådighet. Redsel og mot, feighet og massesuggesjon. Sorg og død. Håp og nytt liv. Og kjærlighet. Alt dette rommer påskefortellinga. Dette som vi alle, om vi tror eller ikke tror, før eller siden må forholde oss til fordi vi er mennesker. Derfor synes jeg det er rart at så mange velger «å gå forbi» denne unike muligheten til å reflektere over menneskelivets grunnvilkår. I jula, derimot, fylles kirkene og juleevangeliet leses og fremføres i brede lag av befolkningen. Ikke spør meg om hvorfor, men kanskje handler det om at kompleksiteten i våre egne liv. Det lille barnet i krybben får fram helt andre følelser i oss enn en voksen mann som henger på et kors.

Ja, for det var det som var så overraskende da jeg snakka med konfirmantene mine om dette. Selv om de ikke visste navnet på Langfredag, visste alle at påska handlet om Jesus som hang på et kors. Og hva skjedde dagen etter? Hva er den viktigste dagen i påska? Full taushet. ..

Da var det på tide å gå systematisk til verks. Hva heter den første dagen i påska? Jo, den heter palmesøndag, fordi det var på den dagen Jesus ble hyllet med palmegreiner idet han red inn i Jerusalem på et esel for å feire jødisk påskesammen med disiplene sine. Folkemengden hadde forventninger til ham som han ikke kunne oppfylle. Og de skulle komme til å bli meget skuffet. Og hvem har ikke vært der? Hvem har ikke opplevd at stemningen snur?

Den neste dagen er Skjærtorsdag. Den gir oss språklig sett ingen knagger til å huske hva som skjedde. Nei, det var ikke den dagen han «skjærte» opp brødet, som konfirmantene mine ville ha sagt det, men det var den dagen han faktisk spiste påskemåltidet og innstiftet nattverden. Navnet er avledet fra det gammelnorske «skira», som betyr å vaske. Stikk i strid med alle forventninger om arbeidsfordeling, vasket Jesus disiplenes føtter denne kvelden - og minnet oss om gaven det er å kunne ta imot.

Langfredagen har vi allerede vært inn på. Oppspillet til den er Jesus som blir svikta av samtlige venner, tatt til fange, avhørt, torturert og pisket. En hendelse som dessverre gjentar seg i vår verden hver eneste dag, og som det er god grunn til å reflektere over: Hvem er vår tids korsfestede?

Så til den viktigste dagen, som alle konfirmantene mente måtte være påskeaften, for det var da de fikk påskeegget med godteri! Men det er 1. påskedag det skjer. At kvinnene går til grava med blomster, som så mange sørgende kvinner gjør, og de finner den tom. Omgitt av et stort, stort lys. Virkningshistorien av denne hendelsen førte til dannelsen av en helt ny religion. Den menneskelige erfaringen av sorg som blir til glede og nytt håp, lever vi ennå med på forskjellige nivå. Påskefortellingen tilbyr en større historie å sette våre liv inn i. Hvis vi ikke går den forbi.