Publisert 06. september 2018

Brukte et år før han sa ja til Haydn

​Et år gikk det fra forfatter Paal-Helge Haugen ble spurt om å gjenskape Joseph Haydns «Skapinga» på norsk til han svarte ja. Forespørselen var rett og slett overveldende.

Foto: Gerald Zörner

– Slike oppdrag blir man ikke spurt om hver dag. Det er rett og slett toppen å bli forespurt om noe sånt, sier Haugen.

Lørdag 8. september, dagen før «Skapinga» - historien om skapinga av verden - ble fremført i Nidarosdomen, kunne du høre Haugen fortelle om arbeidet i foredraget «Å gjenskape Skapinga» ved Nidarosdomens besøkssenter.

Til Trondheim kom han rett fra sitt 400 gamle hus i Setesdal. Der, blant laftede tømmervegger, arbeidet han også i lengre perioder med «Skapinga».

– Da jeg ble spurt om å «oversette» «Skapinga», hadde allerede de fleste europeiske kulturspråk oversatt den opprinnelige tyske teksten til sitt språk. Det skulle bare mangle om vi ikke hadde en norsk versjon også, sier Haugen.

Det var dirigent (og tidligere landslagsspiller i fotball) Grete Pedersen, som tok kontakt med spørsmål om han ville oversette Haydn til norsk. Søndag leder hun domkirkens tre kor gjennom konserten.

– Henne er det ikke lett å si nei til. Hun er selv et lesende menneske og en strålende dirigent i verdensklasse, understreker Haugen.

Note på note, frase på frase

Han karaktereriserer oppgaven som «vanvittig». Han visste rett og slett ikke på om han kunne ta det på seg.

– I perioder prøvde jeg å skyve tanken på det unna, men til slutt sa jeg ja, forteller Haugen.

Han mener at arbeidet har handlet mer om å gjenskape enn å oversette.

– Du kan si at jeg jobbet sammen med Haydn, note på note, frase på frase, karakteriserer Haugen. Samtidig opplevde han å ha to «herrer» å forholde seg til i arbeidet.

– Den ene er komponisten. Du må kjenne verktøyet han benytter seg av. Den andre er sangeren. Teksten skal være god å synge, sier Haugen.

Han viser til at det nå i 2018 er 220 år siden oratoriet ble fremført for første gang. Han synes at det er helt på sin plass at vi da har en norsk versjon på plass. I dag er han glad for at han tok utfordringen, men at det var krevende er det ingen tvil om.

– En kompliserende faktor er at du skal balansere teksten slik at det ikke virker som det er skrevet i dag. Vi er ikke i en salong i Wien på 1700-tallet. Samtidig skal du ikke transportere historiske «merkverdigheter» inn i teksten. Den senbarokke poesien er ganske vanskelig å forholde, og den er heller ikke noe kunstverk, mener Haugen.

Han har også vært bevisst på at han ikke ville gjøre Haydns tekst pompøs.

En nær, sensuell mann

– Mannen er nær, levende, sensuell og full av ideer, en mann som var glad i mennesker. Jeg synes den tyske teksten var litt stiv med tanke på mennesket Haydn. I min gjenskaping har jeg forsøkt å få frem lekenheten, og det forførende i det musikalske materialet, sier Haugen.

Du er skjønnlitterær forfatter. Hva har det hatt å si for dette arbeidet?

– Å skrive musikk, er totalt forskjellig fra det meste. Du underkaster deg komponisten, lytter deg inn i musikkens intensjoner løst fra tid og kontekst for å nærme deg det tekstlige. Jeg er veldig komfortabel med å underkaste meg Haydn. Han er en utmerket mann å forholde seg til.

– Jeg har hele livet lyttet utrolig mye til musikk. «Skapinga» lytter jeg til så ofte jeg har anledning. Jeg blir aldri lei. Den gir meg en «heimsleg» følelse, det er som om jeg flytter inn dit når jeg lytter, beskriver Haugen.

Han tror ikke det finnes et menneske som ikke har utbytte av å lytte til «Skapinga».

– Musikken er åpen og tilgjengelig, uttrykker en fryd og en glede over alt det strålende som finnes i verden. Verket taler til mennesker uansett bakgrunn, enten de har hørt mye klassisk musikk eller ingenting, mener Haugen.

Foredraget «Å gjenskape Skapinga» finner sted i Besøkssenteret ved Nidarosdomen. Det starter kl. 18.00 og varer om lag en time. Fri inngang.