Publisert 01. juni 2018

Da niåringen spurte om hva Gud trenger menneskene til, ba hun om betenkningstid

Randi Flåøien Lundemo tar med seg mange gullkorn og gode minner når hun etter 32 år slutter som aspirantleder.

Da en annen av aspirantene ved en annen anledning lurte på om hun skulle slå hjul for kongen, måtte hun smilende si at det passet bedre en annen gang.

Å være «kormor», et begrep jentekorets dirigent Anita Brevik bruker, handler om så mye mer enn å dirigere. Etter 32 år som leder for aspirantene for jente- og guttekoret, vet Randi Flåøien Lundemo alt om det.

Søndag 3. juni var siste gang hun deltok i gudstjenesten som dirigent for Nidarosdomens jentekors aspiranter. Hun skulle gjerne fortsatt, men det blir fremover for vanskelig å kombinere med stillingen som adjunkt ved Trondheim katedralskole.

– Ja, det er rart å slutte, smiler hun og skuer utover Vestfrontplassen med solen flommende over små og store.

– Å, det er så koselig å se, sier Lundemo og ser mot barnehagegruppen som passerer.

Tar gjerne snakkepauser i øvingen

At hun er glad i barn, er det ingen tvil om. Men det aller viktigste for henne er å ta hvert enkelt barn på alvor og behandle dem med respekt. Ingen får for eksempel nei når de sier ifra om at de går på toalettet under hennes øvinger.

– Vi voksne må jo heller ikke spørre om det. Da skal også barna slippe det, mener hun.

Å ta barna på alvor betyr også å ta en pause i øvingen når de uttrykker bekymring for det som skjer rundt dem i verden.

– Når de for eksempel er redde for bomber og ikke får sove på grunn av situasjonen i Syria, stopper vi opp og snakker om det. Vi skal ikke avfeie barna. De er også gode samtalepartnere, de er jo så ærlige, i motsetning til oss voksne som «sensurerer» oss selv når vi snakker, sier Lundemo.

Hun opplever at alle i og rundt Domkirken viser å sette pris på barna i koret.

– Når kongeparet feiret sitt 25-årsjubileum var det naturlig for både domprost og biskop at barna skulle ha sin plass, forteller Lundemo.

Det var under denne feiringen at jenta som nevnt ovenfor spurte henne om hun skulle slå hjul for kongen når han gikk forbi.

Heftig møte med guttene

Hun er heller ikke redd for å stille krav til barna slik at de utvikler seg og opplever å få til noe.

– Men mellom all terpingen må vi ha det artig, smiler hun.

Lundemo ser at de minste motiveres av å se hvor flinke de store jentene er, og hvor stort det er for dem å for eksempel få opptre sammen med dem for første gang under lysmessen i adventstida.

Historien startet da hun som student ved musikkonservatoriet hadde dirigent for Nidarosdomens guttekor, Bjørn Moe som lærer. Han spurte henne om å ta på seg dirigent-rollen for gutteaspirantene.

– Den sjansen kunne jeg ikke la går fra meg, sier hun.

Interessen av for kirkemusikk var sådd gjennom fagene liturgikk og troslære med Egil Mogstad som lærer på konservatoriet. Å få jobbe med kirkemusikk, fortonte seg som en glede. I barne- og ungdomsårene sang hun i Ålesund kirkes. Hun lot seg allerede da fascinere av kombinasjonen mellom kirkemusikken og det fantastiske rommet å fremføre den i.

– Møtet med de 48 guttene, var rimelig heftig. Jeg fant fort ut at det var lurt å få god kontakt med og involvere foreldrene, ler hun.

Tre biskoper og sju domproster

Som aspirantkorleder for Nidarosdomens jentekor har hun vært ansatt gjennom Trondheim kommunale kulturskole. Aspirantopplæringen drives i samarbeid med jentekorets dirigent, Anita Brevik og domkantor Karen Haugom Olsen. I tillegg er det samarbeid med aspirantkorlederne til Nidarosdomens guttekor.

– Nasjonalt er det jo unikt at kulturskolen setter av en såpass stor ressurs til opplæring. Det begynte jo med guttekoret, og etter hvert ble det også satt av samme ressurs til jentekoret, peker Lundemo på.

I tillegg til gode kollegaer ved kulturskolen, setter hun også stor pris på samarbeidet med menigheten i Nidaros domkirke og Vår Frue kirke.

– Et utrolig inspirerende fagmiljø med prester, musikere og dirigenter, understreker Lundemo som i løpet av denne tiden har hatt glede av å arbeide med tre biskoper og sju domproster.

Ennå etter 32 år, hender det, idet hun setter nøkkelen i døra til Domen, at hun overveldes av det privilegiet at hun har Nidarosdomen som arbeidsplass.

– Å få gå inn og ut her, er ingen selvfølge. Mange har jo aldri vært her inne, peker Lundemo på.

Hun ser også hvordan barna reagerer når de kommer inn i katedralen.

– De blir stille og alle spør etter munken. Selv har jeg aldri sett ham, selv om jeg har vært her på kveldstid og sett skygger og at det har blafret i gardiner, ler hun.

Stolte på magefølelsen

At barna kommer med spontane kjærlighetserklæringer til henne når de slutter, opplever hun som sterkt og fint.

– Like viktig er det for meg å se dem vokse, utvikle seg og ha gode, meningsfulle opplevelser sammen, sier hun.

Barn som blir tatt opp i aspirantkoret, er like forskjellige som alle andre.

– For de som har utfordringer, er et fint å kunne være en trygg voksenperson, understreker Lundemo.

Noen ganger har hun stolt på magefølelsen og søkt hjelp for barnet. Det er hun glad for at hun har gjort.

– Når et barn er urolig, blir jeg mer opptatt av hva årsaken er, enn å bli irritert. Jeg ønsker også å finne ut hvordan jeg kan hjelpe barnet, slik at det ikke blir så urolig i kroppen, sier Lundemo.

Aspirantene kommer også fra ulike familier når det gjelder tro.

– Uansett tro, får barna med seg kunnskap om liturgi, og hva som for eksempel skjer under en høymesse. Kunnskap er lett å bære. Du kan gjøre hva du vil med den, smiler Lundemo som også opplever at barna er stolte over å kunne være med på å lage gode gudstjenester sammen med prestene og de andre aktørene.

Liker ikke Idol-konkurranser

I løpet av de 32 årene, har hun sammen med jentekorets og guttekorets dirigente, hatt rundt regnet 400-450 unge sangere til opptaksprøve. Og det ingen Idol-konkurranse, lover hun.

– Harald Bjørkøy sa en gang at du med en eneste kommentar kan ta sanggleden fra et menneske. Derfor liker jeg ikke konkurranser som Idol. Når jeg oppfordrer foreldre til å synge med barna, svarer de ofte at de ikke kan synge. Alle kan synge med den stemmen de har, understreker hun.

Å få synge i Nidarosdomens jentekor er blitt så populært at foreldre søker inn barna sine allerede som 5-åringer.

– Hvorfor har det blitt så populært?

– Da vil jeg først og fremst trekke frem Anita Brevik. Hun har bygd opp et kor av topp kvalitet, og ikke minst har hun synliggjort jentekoret. Noe som blant annet har ført til flere omtaler, reiser og plateinnspillinger.

I tilfellene der aspiranter ikke kommer videre til jentekoret, kan det være sårt.

– Da bruker jeg å si at du er flink til å synge selv om du ikke blir tatt opp der. Du kan jo være god i fotball uten å bli med på landslaget, sier Randi Flåøien Lundemo.

Og hva svarte hun niåringen som lurte på hvorfor Gud trengte menneskene?

– Jeg tror Gud trenger menneskene til å hjelpe hverandre og være gode mot hverandre.

Av: Karina Lein