Publisert 13. juni 2018

– Her inne kjenner du trikken skramle forbi

– I Hospitalskirken har du «trikken på stortåa», smiler kantor Bjørn Vevang. Sammen med diakonarbeider Mari Brækken og sokneprest Torstein Amundsen ønsker han deg velkommen inn.

Et godt sted å være: Diakonarbeider Mari Brækken og kantor Bjørn Vevang synes det gjør godt å komme inn i Hospitalskirken.

Den vakre trekirken i Kongens gate fra 1700-tallet eies av Trondhjems Hospital. . Den er underlagt biskopen i Nidaros, som tradisjonen tro siden 1706 besøker kirka julaften.

– Kirken innbyr til høytidelighet der den ligger idyllisk til med trikken skramlende forbi. Når du kommer inn, omfavner rommet deg, beskriver sokneprest Torstein Amundsen.

Nær og kjær menighet

Nidaros domkirke og Vår frue menighet holder vanligvis gudstjenestene en gang i måneden i Hospitalskirken.

– Her har vi vår faste menighet som er oss nær og kjær, men alle er hjertelig velkommen, understreker Amundsen.

Diakonitjenesten i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet har faste besøk både ved Trondheims Hospital og Våre Frues menighets aldersboliger. Gjennom disse besøkene blir de godt kjent med livet deres. De er på fornavn med så å si alle.

– På mange måter er menigheten i Hospitalskirken slik jeg drømmer om at en menighet skal være. De er mine venner, sier Amundsen.

Han opplever dette lille og vakre kirkerommet som en god ramme for gudstjenestene her, og som et rom som «omfavner» ham med det samme han kommer inn.

Kjente salmer: Sokneprest Torstein Amundsen har funnet frem til kjente og kjære salmer til gudstjenesten i Hospitalskirken 14. juni.

Glemmer ikke Fadervår

– De som kommer hit, tilhører en generasjon som har lært om kristendommen. De er fortrolig med tekstene og tankegangen, noe som gjøre det lettere for meg som prest. De kan Fadervår og de er ikke redd for å synge ut Navnet Jesus. Vi synger varme og kjente salmer, sier Amundsen.

Folk som kommer til gudstjeneste i Hospitalskirken er like forskjellige som alle andre. Noen av de som kommer, har demens.

– Selv om folk har demens, glemmer de verken Fadervår eller salmene de har lært som unge. Hvordan vi gjennomfører nattverd, husker de også veldig godt, legger diakonarbeider Mari Brækken til.

At gudstjenestene kan være en arena der også eldre med demens føler seg trygge ved å kjenne seg igjen i det som skjer, opplever hun som verdifullt.

– Når de kommer inn i kirkerommet og til den liturgien de har lært og er vant til, vet de eksakt hva de skal gjøre, sier Brækken.

Som diakoniarbeider er hun opptatt av at de som kommer til gudstjeneste skal oppleve tilhørighet i et fellesskap, føle at de passer inn.

Om å vise nestekjærlighet

At de som vanligvis kommer til gudstjeneste i Hospitalskirken er eldre, spiller ikke noen rolle for hvordan Amundsen planlegger gudstjenestene.

Under den siste gudstjenesten før sommeren - torsdag 14. juni - handlet det om spenningen mellom Jesus sitt ubøyelig krav om å følge han, og Paulus sitt budskap om at av nåde er du frelst.

– Det handler om spennet vi alle lever i, mellom det at vi skal vise nestekjærlighet overfor kollegaer, venner, ektefeller og det at vi ikke makter å gjøre det maksimalt, men at vi gjennom Jesus får tilgivelse og kan starte på nytt for å gå videre. Dette er jo noe som gjelder oss alle, uansett alder, sier Amundsen.

– Menigheten i Hospitalskirken er jo som meg selv. Vi har alle et levd liv, «baler» med mye av det samme og søker svar på mange av de samme spørsmålene, legger han til.

Undret seg over lysene

Gudstjenestene i Hospitalskirken byr alltid på musikalske godbiter. Kantor Bjørn Vevang gleder seg over å spille på det nyrestaurerte orgelet fra 1800-tallet.

Før han begynte som kantor i menigheten, tok han ofte trikken forbi Hospitalskirken. Vevang la gjerne merke til at lysene stadig stod på i kirken. Han undret seg over hvordan det var innenfor veggene til den røde trekirken som nærmest sneiet trikkeskinnene.

Da han endelig fikk anledning til å komme inn, følte han seg hjemme med en gang.

– Selv om rommet er stort og åpent, oppleves det samtidig som lite og trygt, intimt og nært, sier Vevang som oppfordrer alle til å trosse dørstokkmila og ta turen innom.

Tett inntil trikkeskinnene: Hospitalskirken erstattet en middelalderkirke da den ble bygd i 1705-06.

Av: Karina Lein