Publisert 11. april 2018

- Kirkene står ikke tomme

Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum mener ryktet om folkekirkens død er betydelig overdrevet. - Ja, verden er i en voldsom endring, men vi skal være en kirke midt i denne endringen. Vi skal holde lyset tent, sa hun i sin åpningstale på Kirkemøtet 2018.

En fullsatt sal på Scandic Hotel Nidelven lyttet til åpningstalen, som ble introdusert av friske takter fra gospelkoret HIM. Raaum innledet med at hvis hun skulle latt sitt inntrykk av situasjonen for Den norske kirke fullt ut formes av medieoppslag, nok ville blitt temmelig nedslått.

Bekymret for synkende dåpstall

- Ja, vi har statistikker med synkende medlemsandel og kirkelige handlinger, men at samfunnet er blitt gjennomsekularisert, der tro er noe fremmed, er ikke sant, sa Raaum.

Hun er likevel bekymret spesielt for at stadig færre døper barna sine.

- Vi må fortsette å jobbe med hva dette handler om. Det er mange, mange som behøver et glimt av Gud og som søker til kirken, sa Kirkerådets leder.

Hun understreket imidlertid at kirken slett ikke er på defensiven.

- Budskapet er offensivt og frigjørende. Utviklingen av kirken skapes. Den skapes i mediebildet. Den skapes av oss. Vi er forpliktet til å fortelle om Jesus og tro på vår egen fortelling. Denne troen må stadig fornyes, sa Raaum.

Hun var tydelig på at en kirke som ikke vil ha endring, har tapt.

Ny lov for tros- og livssynssamfunn

Kirkerådets leder tok også opp at de på årets kirkemøte skal komme med en uttalelse til forslaget om ny lov for tros- og livssynssamfunn. Hun viste til at kirken fortsatt er en majoritetskirke.

- Vi skal finne vår plass i midt i det livsynsåpne samfunn. Ikke utenfor. Vår majoritetsposisjon forplikter oss både til å ivareta egne medlemmer og til å bidra konstruktivt i samfunnsdebatten. Vi vil gjøre vårt for at vi i enda større grad vil se tro og livssyn i det offentlige rom og i den offentlige debatt, sa Raaum.

Hun la vekt på at folkekirken ikke bare skal være bred, men «låvedørsåpen» og med et budskap som «borer i dypet».

- Folkekirken er ikke intetsigende. Kirken handler om Gud og folk. Derfor forkynner vi evangeliet og engasjerer oss i samfunnet, sa Raaum.

Hun beskrev også at kirken bygges av «levende stener».

- De levende stenene er oss, alle døpte. Slik bærer vi en folkekirke som er til stede over alt i hele landet, sa Raaum.

- Jeg er optimist

Selv om hun er optimist på vegne av Den norske kirke, understreket hun at fremtidens kirke ikke skjer av seg selv.

- Fremfor alt skapes den av lokal tilstedeværelse, sa Raaum som holdt frem tre forhold hun mener er avgjørende: Å være lydhøre for folks liv og deres behov for de kirkelige handlingene, sikring og vedlikehold av kirkene - rommet der troen bor og at trosopplæringen prioriteres.

- Jeg blir bekymret når jeg møter barn og unge som ikke kan synge med på påskesalmer og som ikke kan mer enn første vers av de mest kjente julesangene, sa Raaum.

Kirkerådslederen tok også opp at det nå er et år siden Kirkemøtet vedtok en vigselsliturgi som kan brukes av alle par. Hun fortalte blant annet om en mail som hadde gjort sterkt inntrykk på henne. Den var fra to menn på 63 og 70 år. De hadde vært samboere i 36 år. Etter at de hadde fått nyheten om den nye vigselsritualet, ville de ikke vente et minutt med å gifte seg. Vielsen fant sted ved midnatt 1. februar.

- For meg var dette en kraftfull bekreftelse på hva dette handlet om. Vedtaket vi fattet bygger på og uttrykket respekt for det er to teologisk begrunnede syn i Den norske kirke, og at det nå er mulig å ta konsekvensene av dem begge, sa Raaum.

- Ut fra det private skammens rom

#Metoo ble også et av temaene i Raaums åpningstale.

- Den har brakt seksuell trakassering ut fra det private skammens rom. Det er ikke riktig, slik noen har tatt til orde for, at bevegelsen vil skape en nypuritanisme, der seksualitet gjentabufiseres og verken flørt, forelskelse eller fysisk berøring vil kunne finne rom. #Metoo handler ikke om seksualitet, men om kjønn, makt og assymeteri, understreket Raaum.

I et kirkelig perspektiv mener hun det er et tilleggselement man skal være ekstra obs på; hva som skjer når Gud kobles inn i dette.

- Vi vet at det har skjedd i kristne miljløer, at Gud har blitt brukt til å gi mannen suverenitet og rett til å tolke en situasjon. Overgrep og trakassering har skjedd i Guds navn. Det må gjøres et kontinuerlig arbeid for å avsløre usunn teologi, en teologi som brukes til å befeste og begrunne overgrep og maktmisbruk, sa Raaum.

- Må tåle maktens ubehag

Avslutningsvis viste Raaum til at kirkeråd og kirkemøte må tåle «maktens ubehag».

- Makten finnes, myndighet må utøves, beslutninger må fattes, men vi må ikke la oss blende av det og bli nærsynte. Vi må ikke glemme dem som ikke sitter i besluttende organer. Vi skal ta inn over oss kryssende interesser og uenighet, fatte vedtak som berører kirkelige organer som ikke er representert i Kirkemøtet. Vi skal lytte til menighetsråd og fellesråd, til kirkelige ansatte, sa Raaum.

- Vi skal sørge for at kirken fortsatt er en bred folkekirke. En kirke der medlemmene føler at de hører til. En kirke som frimodig forkynner evangeliet på sitt sted og i verden. En kirke som passer på å holde lyset tent.