Publisert 31. januar 2019

Bli med inn i orgelets «hemmelighetsfulle grotter og fossefall»

Lørdag kveld 2. februar sitter musiker og komponist Nils Henrik Asheim ved Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen. Ute har vinteren bitt seg fast. Inne vil «naturen» vise både sin ville og milde side.

Underholdende: – Om du overhodet ikke er kjent med orgelmusikk, vil du finne dette underholdende, lover Nils Henrik Asheim foran konserten i Nidarosdomen. (Foto: Emilie Ashley). Forsidefoto: Nadia Frantsen)

Denne kvelden vil Nidarosdomen fylles med orgelversjonen av Geirr Tveitts «Hundrad Hardingtnar» - som Asheim har overført til orgel. Konserten er den første i vårens serie av «I begynnelsen var orgelet».

– Hva vil du si til potensielle publikummere om hva de vil møte i Nidarosdomen denne februarkvelden?

– At de vil møte en bildeskapende musikk – som en film fra norsk natur. Den formidler en rekke naturbilder. Publikum vil oppleve å komme seilende inn Hardangerfjorden, inn i hemmelighetsfulle grotter og fossefall.

Usofistikert og rått

Han viser til at Tveitt var en europeisk, klassisk musiker på høyt nivå, men også bonde og dyrket folkekulturen og kystkulturen i Hardanger. Han brukte sin evne til å skrive sofistikert for orkester for å skildre noe usofistikert og rått, for å finne helt nye naturfarger. Med enkle upretensiøse folketoner som materiale, spiller Tveitt ifølge Asheim ut store psykologiske kontraster fra ekstatisk begeistring til mørk melankoli.

Asheim har tatt utgangspunkt i klangbildenes fargerikdom i Geirr Tveitt orkesterversjon av «Hundrad Hardingtonar» – og overført den til orgel.

– Du har tatt utgangspunkt i klangbildenes fargerikdom i Tveitts orkesterversjon?

– Tveitt har en ekstrem flott evne til å «fargelegge», et ord vi vanligvis ikke forbinder med lyd. Ved hjelp av instrumentene i orkesteret skaper han ulike klangfarger. Noen ganger står de frem som bilder. Andre steder som en understrøm. Når man overfører dette til orgel har man mulighet for millioner av kombinasjoner – og man skaper på en måte en planet ingen har vært på før.

To netter i kirka

Asheim gleder seg til å komme til Domen. Før konserten tilbringer han to netter i kirka for å programmere alle klangene på orgelet. I den verdenen sitter han gjerne i timesvis for å utforske alle klangene i Steinmeyerorgelet.

– Jeg har vært der før og kjent på den varme stemningen. Rommet er uendelig stort, og jeg opplever det som besjelet av en god ånd, sier Asheim.

Han er vokst opp i en kirkefamilie, og har gått ut og inn av kirker siden han var liten.

– Å være i kirken er en del av min person. Når jeg reiser, må jeg helst være innom en kirke. Jeg føler en forbindelse. Rommet inneholder så mye mer enn det som blir sagt, noe større og viktigere. Jeg er ydmyk overfor det, føler meg hjemme.

– Men mange i dag oppsøker ikke kirkerommene?

– Nei, i våre komfortable liv lever vi i en boble av trygghet og selvtilfredshet. For meg er det ingen selvfølge at vi beholder den beskyttende livsformen. Vi tror vi har full kontroll, men vi kan fort komme i en tid der vi mister den.

Kulturelle møteplasser

Med bakgrunn i oppvekst og kjærlighet for kirkerommet, skulle man kanskje tro at valget falt på kirkemusikk. Han studerte orgel og utdannet seg til kirkemusiker. Etter hvert ble han mer og mer interessert i å dyrke frem kulturelle møteplasser – ikke minst i å bygge bro mellom kirkemusikk og samtidsmusikk. Han har utviklet nye konsertformer hvor orgelet kombineres med andre instrumenter, sjangere og kunstformer.

I dag er Asheim ansatt som organist i Stavanger konserthus. I 1994 vant han konkurransen om den offisielle fanfaren til Lillehammer-OL. Han har mottatt Spellemannsprisen to ganger. I 2018 mottok han Nordisk råds musikkpris.

Overføringen av Tveitts musikk til orgel er et resultat av nettopp interessen for kulturelle møteplasser.

– Jeg var nysgjerrig på hva som ville skje når man spilte en musikk som aldri ble spilt i kirken, nettopp i kirken. Hva ville skje med det usofistikerte og råe da i Tveitts musikk da? Hvilke farger ville tre frem? Hvordan ville det kjennes å ta inn dette i kirkerommet? Det var spørsmål som inspirerte meg til å overføre denne musikken til orgel, forteller Asheim og viser til at her vil man blant annet kjenne igjen melodier som høres ut som banale drikkeviser.

– Om du overhodet ikke er kjent med orgelmusikk, vil du finne dette underholdende med alle de groteske, humoristiske, røffe og rå klangfargene orgelet er i stand til å lage. Musikkstykkene er underholdende, korte, fargerike og varierte, sier Asheim. I tillegg vil Asheim innlede konserten med en improvisasjon - hvor alt kan skje.

Tekst: Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonmedarbeider