Publisert 27. juli 2020

Beveger deg gjennom natten i Nidarosdomen med meditasjon

– De meditative bevegelsene er eldgamle og universelle. Og de er enkle. Du kan være erfaren eller nybegynner. Begge deler er like fint, sier Merete Sparre.Under våkenatta 28-29. juli leder Merete Sparre bevegelsesmeditasjoner i Johanneskapellet.

Merete Sparre er utdannet psykomotorisk fysioterapeut.

– Som psykomotorisk fysioterapeut har jeg vært opptatt av sammenhengen mellom kropp og sinn. Men spesielt det siste tiåret har ånden meldt seg! Nå er jeg mest opptatt av kropp og ånd, sier Sparre.

Hun har en lang yrkeskarriere bak seg som terapeut, kurs- og foredragsholder. Nå kaller hun det hun gjør for veileder. Nå er kursene er blitt retreater. Både sommer og vinter holder hun retreater på Prestegården i Lindesnes.

Sparre har også bakgrunn som lærer i meditasjon og i de gamle kinesiske bevegelsesformene taiji og qigong. Det siste er noe som inngår i faget Musikere i bevegelse på Norges Musikkhøgskole der hun er timelærer. Hun driver også veiledningstjenesten for mennesker med ME og andre med kronisk utmattelse. Sparre er dessuten forfatter av boken Balansenøkler – om å balansere kroppen og livet.

Natt til onsdag 29. juli er det våkenatt fra 23.59 i Nidarosdomen.

Ytre og indre reis

– Å arbeide direkte med kroppen i en retreat-ramme eller i et kirkerom er ganske nytt. Å få lede slike bevegelsesmeditasjoner under Olavsvaka i Nidarosdomen, i selve pilegrimsmålet, er fantastisk. En pilegrim legger jo ut på både en ytre og en indre reise. En pilegrim søker det hellige stedet, et sted for overgivelse og heling, et sted for å møte Gud, men også for å møte seg selv, sier Sparre.

Både den ytre og den indre reisen forutsetter en kropp, viser hun til.

– Den fysiske reisen trenger en kropp. Men, tankene og følelsene våre trenger også en kropp. Og hvis vi tror på en sjel eller en ånd, er det i kroppen den bor i dette livet på jorden. Gud i meg, eller Kristus i meg, trenger en kropp mens jeg lever og vandrer her, sier Sparre. Slik det ytre pilegrimsmålet er et senter, kan jeg på min reise innover, søke senteret i meg selv, beskriver Sparre.

«Kristusmeditasjon» foregår i Johanneskapellet.

Meditasjonenes mål

Meditasjon har blant annet dette som mål, peker hun på.

– I bevegelsesmeditasjonen søker jeg senteret i meg selv ved å sentrere kroppen. Ved å sentrere kroppen, henvender jeg meg til mitt innerste, min essens eller min ånd. Slik gjør kroppen ånden åndeligere, for å sitere munken Wilfrid Stinisses. De meditative bevegelsene vi skal gjøre sammen, er eldgamle og universelle. Og de er enkle. Du kan være erfaren eller nybegynner. Begge deler er like fint, smiler Sparre.

De tre meditasjonene i Nidarosdomen denne våkenatten, tar ifølge Sparre utgangspunkt i de tre viktigste kroppslige inngangene til hvert enkelt menneskets senter eller essens.

– Gud i meg. Kristus i meg. Altså Kilden. Disse tre kroppens innganger heter Jording, Sentrering og Pust, forteller Sparre.

Ved å sentrere kroppen, henvender jeg meg til mitt innerste, min essens, min ånd, beskriver Merete Sparre.

Fire nattevakter

Under Nidarosdomens hvelving vil folk være sammen i stillhet, bønn og meditasjon på ulike måter. Natten er delt inn fire nattevakter (Mot kilden, Ved kilden, Styrket av kilden, Sammen gjennom natten). Hver nattevakt vil inneholde tre elementer: Første tidebønn ledet av Domkoret under ledelse av domkantor Karen Haugom Olsen, deretter lesing av tekster av skuespiller Ragnhild Gudbrandsen og til slutt Krisitusmeditasjon med Merete Sparre.

Jeg vet bare at når kroppen får være aktiv i fordypning og hengivenhet, så virker det

– I første nattevakt, På vei mot kilden, konsentrerer vi oss om jordingen. I andre nattevakt, Ved kilden, om sentreringen og i tredje nattevakt, Styrket av kilden, har vi oppmerksomheten på pusten, forteller Sparre.

Meditasjonene foregår stående og varer i ti minutter hver gang.

– Rommet er stort, så det blir god plass til hver enkelt, legger hun til.

Som å gå i dusjen

– Må vi tro for å være med på «bønn i bevegelse»?

– Nei, men jeg tenker at den som «utsetter seg» for kirkerommet, spesielt en slik natt, kommer antakelig med en åpenhet eller en villighet. Det er nok. Jeg pleier å si at de langsomme meditative bevegelsene er som å stå i dusjen. Jeg behøver ikke tenke: Nå må jeg bli ren, nå må jeg bli ren! Jeg gjør ikke noe annet enn å møte opp. Jeg går i dusjen og blir ren. Jeg beveger kroppen og noe skjer. Noe åpner seg, noe sirkulerer, hjertet endrer rytme, pusten går dypere. I meditasjonen, gjennom de kroppslige stillingene og bevegelsene, legger jeg til rette. Resten skjer av seg selv. Jeg sentrerer meg rundt midtlinjen i kroppen og åpner meg dermed for tilværelsens loddrette akse. Gjennom min loddrette akse forbinder meg med jord og himmel. Den fysiske og den åndelige virkeligheten. Jeg tenker at jeg gjør meg tilgjengelig for Gud.

Natten til 29. juli er det Olavsvake i Nidarosdomen.

– Hvorfor beveget du deg mer fra kropp og sinn til kropp og ånd?

– Noe handler om tiden vi lever i. I dag er det mye lettere å snakke om åndelighet og tro enn for bare 20 år siden. Landskapet er blitt åpnere, mennesker har en tydeligere søken og en lengsel etter det åndelige. Så handler det selvsagt også om min egen vekst og utvikling. Over år har jeg opplevd hvordan arbeidet med det kroppslige beriker og utvider mitt åndelig liv. For meg er det en glede å få dele dette med andre.

Sparre peker på at spesielt i den lutherske kirken har det manglet, og fortsatt mangler detmye kropp. Hun er ikke i tvil om at de kroppslige uttrykkene er viktig i bønn og tilbedelse, og at en kropp i bevegelse hjelper oss til kontakten med Gud.

– Når det er sagt, er det ikke opp til meg hva folk skal oppleve. Jeg vet bare at når kroppen får være aktiv i fordypning og hengivenhet, så virker det, smiler Sparre.

– Hva er det som virker?

– Da får jeg svare med et dikt av Margreta Melin. Det oppsummerer alt vi har snakket om.

Kom til din ro, min sjel,

kom hjem til deg selv

til din hellige midte

ditt innerste rom.

Midt i ditt kaos finnes ro

en kilde av lys

en blivende fred


Leser tekster

Skuespiller Ragnhld M. Gudbrandsen bidrar også til å gjøre våkenatta i Nidarosdomen til en helt spesiell opplevelse.

Skuespilleren Ragnhild M. Gudbrandsen vil lese fra Kristin Lavransdatter, om å søke Gud av Gregor av Nyssa og tekster fra boka Berøringen - om det umulige møtet mellom Gud og menneske, skrevet av Ellen Merete Wilkens Finnseth.

Gudbrandsen arbeider ved Den Nationale scene i Bergen,og er kjent fra film og tv-produksjoner som «Okkupert» og sist i «Beforeigners» for HBO Nordic. Hun har et bredt samarbeid med ulike kunstnere/musikere ved andre institusjoner. Kirkekonserter, forestillinger og lyrikkprogram i samarbeid med Bjørgvin bispedømme er en av disse aktørene.

I 2018 dramatiserte og spilte hun monologen «Babettes gjestebod» for Det vestnorske teater. Forestillingen har hatt enorm suksess, og vært framført i utallige kirker i Hordaland, Sogn og Fjordane og Oslo. Hun gjestet Olavsdagene med «Babettes gjestebod» i 2019 for en fullsatt Vår Frue kirke.

Les mer om Olavsvaka her: Olavsvaka - Våkenatt

PS. Pilegrimsgården åpent under vaka og våkenatt frem til kl. 02.00