Publisert 23. september 2020

Louis Vierne - møtte mange motbakker, ble en av de største

Da Louis Vierne døde på orgelkrakken i Notre Dame for 83 år siden, var det som en av de store, mest briljante orgelutøverne. Nå hedres han med seks gratis konserter i Nidarosdomen. Den tredje i høst er 25. november.

Erling With Aasgård er til daglig kantor i Kolstad kirke. Nå gleder han seg til seks konserter med musikk av et av sine store forbilder, Louis Vierne.

I 2020 er det 150 år siden den franske organisten, komponisten og pedagogen Louis Vierne ble født. Han hadde ikke det enkleste utgangspunktet, og møtte mange motbakker i livet. Vierne var så å si blind. Han var utsatt for en fallulykke og mistet mye av førligheten i føttene. Allerede som 11-åring mister han flere av sine nærmeste, blant annet hans onkel som introduserte ham for orgelmusikken.

Den store formen

Han lot seg imidlertid ikke knekke.

– Han var en av de første, få orgelkomponister som behersket den store formen; å omsette det romantiske orkestersymfoniens form til orgelet, sier Aasgård.

Bakgrunnen for at det i anledning 150-årsjubileet er seks konserter, er at Vierne skrev seks symfonier. Han rager med dem som en av orgellitteraturens fremste romantiske komponist.

Alle de seks konsertene var planlagt i jubileumsåret 2020, men på grunn av koronaepidemien ble de utsatt. To konserter er allerede holdt. 25. november er det klart for den tredje. Smittevernreglene tillater i dag 50 publikummere til stede på konserter. Du bestiller billetter her.

I 2021: 24. februar, 24. mars og 21. april.

Konsertene holdes av Erling With Aasgård, til daglig kantor i Kolstad menighet og domkantor Magne Harry Draagen i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet.


Mål: Å spille alt av Vierne

Louis Vierne var organist i Notre Dame i Paris. Han døde på orgelkrakken der. Som komponist, pedagog og musiker inspirerte han kommende generasjoner.

– For meg var Vierne en av ungdommens hovedfascinasjoner. Han har i høyeste grad vært med på å forme meg som musiker, sier Aasgård.

Da han startet studiene ved Hochscule for Musik i Stuttgart, var det et selvsagt mål for studentene å beherske Viernes musikk.

Imitere symfoniorkesteret

– Hva er det som er så spesielt med Vierne?

– Ikke minst det at musikken henger så godt sammen, slik den gjør i orkestersymfoniene. Satsene (en mindre, avsluttet del av et større verk, red. anm.) henger sammen, trekker Draagen frem.

– Han er en mester i å imitere symfoniorkesteret, legger Aasgård til.

Gjorde orgelmusikken verdig

Vierne var ifølge de to inspirert av å bygge opp orgelmusikken i kirkene til noe verdig.

– Selv om det var to generasjoner før Vierne, var fremdeles ettervirkningene etter den franske revolusjon ganske store. Kirkene var stengte, mange orgel ødelagte, de som fantes var i veldig dårlig stand. De ble brukt til å spille polkaer og marsjer på, som en slags underholdning under og etter gudstjenestene. Men, plutselig transformeres tradisjonene med å spille orgel fra å være noe nedrig til noe guddommelig. Det blir i denne sammenhengen sagt om Vierne at han var den beste til gjennom sin musikk å gjengi den storslagne gotiske arkitekturen i katedralen, forteller Aasgård.

Mye motgang

– Men han hadde ikke det beste utgangspunktet. Han var blant annet tilnærmet blind. Hadde det innvirkning på musikken?

– Jeg ser ikke bort fra at dette hadde betydning for ham som komponist. Han møtte mye motgang, og en god del av musikken hans er også ganske mørk. Han hadde flere havarerte ekteskap og mange i hans nære familie døde tidlig. I tillegg var han utsatt for en fallulykke som svekket hans evne til å spille med føttene, sier Draagen.

– Hans kone stakk til og med av med bestevennen hans, skyter Aasgård inn.

Mørke, men også fantasi

– Ser dere et mørke i musikken hans?

– Ja, melankoli, musikken hans har en stor forestillingsverden, mye fantasi, sier Draagen.

– Vierne gir med en gang av uttrykk for sin sinnstilstand og hva det er han ønsker å uttrykke. De emosjonelle bindingene er med fra første tone, legger Aasgård til.

Ifølge begge kan det høres, selv om musikken hans er mørk at har det artig når han spiller.

– Er han spøkefull, går han «helt ut» i det uttrykket. Han har et veldig nyansert sinn, han er en stor fargepalett å male med, sier Aasgård.

Domkantor i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet, Magne H. Draagen (t.v) og kantor i Kolstad menighet, Erling W. Aagård er glad for at konsertserien med musikk av Louis Vierne og Cesar Franck nå endeldig kan realiseres.

Sensibelt menneske

– Dere som spiller orgel selv, hvordan kan det å være blind?

– Jeg tror ikke vi skal henge oss opp i å tro at han var deprimert og lei seg fordi han var blind. Jeg ser heller på ham som et sensibelt menneske som var utsatt for stadige påkjenninger. Han hadde sine grunner til knekke litt sammen, men han gjorde det ikke. Det synes jeg også musikken hans gjenspeiler, sier Aasgård.

Høye heler

Han trekker frem Orgelsymfoni nr. 4 som spilles av av Draagen 24. februar 2021.

– Første verdenskrig hadde brutt ut, og starten høres ut som døden selv. Og, for eksempel i de to siste satsene i Orgelsymfoni nr. 6, går Vierne nærmest fra dødsskyggens dag til de mest elleville festene i New York – med full pakke og høye heler, sier Aasgård.

– I Viernes musikk er det motstand mot motstand, men den forløses til slutt, legger Draagen til.

Trenger ikke være en kjenner

– Hvis du aldri har hørt Vierne, bør du da la være å komme på konsert?

– Da skal du absolutt komme på konsert!

Magne Draagen er ikke tvil, og får følge av Aasgård.

– Går du ikke på konsert av den grunn, kan det sammenlignes med at du ikke går på en god fransk restaurant fordi du aldri før har spist der. De seks Vierne-konsertene vil by på de deiligste retter forberedt med kjennskap til ingrediensenes egenart. Her kommer alle sansene i spill, lover Aasgård.

Kantor Erling Aasgård og domkantor Magne H. Draagen har hatt mange gode opplevelser under øving til konsertene. Nå håper de at du kommer for en god konsertopplevelse.

Michelin-stjerner

– En symfoni med Michelin-stjerne, smiler Draagen.

– Tre stjerner. Det er som med franske viner, mat, katedralene, kunsten. Alt er forsegjort, slår Aasgård fast.

– Umulig å la seg berøre?

– Ja, det vil jeg tro! Aller morsomst er det hvis folk som i utgangspunktet ikke har et forhold til musikken, synes de får en fin opplevelse, sier Draagen.

– Ethvert menneske som har glede av god musikk, uavhengig av genre, vil ha glede av å lytte til denne musikken, spesielt i det gigantiske rommet Nidarosdomen er. Her er det et enormt tilfang av klanger, ja muligheter vi ikke har andre steder i Europa, sier Aasgård.

– Skal du høre Vierne, er dette et fint sted å gjøre det på, fordi orgelet yter musikker så stor rettferdighet, legger Draagen til.

Enklere med Franck

I tillegg til Viernes musikk vil de to også spille alle 12 orgelverker av Cesar Franck. Han var i en kort periode Viernes lærer. Da Vierne som ung gutt hørte Franck spille, ble det avgjørende for hans karriere.

Franks musikk er ifølge Draagen mer umiddelbar og enklere å høre på, og den vil utgjøre halvparten av programmet.

– Den er ikke så tilslørt og mystisk som Viernes musikk kan være, men mer melodiøs og vakker, peker han på.

Seks konserter

– Hver konsert skal være spennende for publikum. Stemningen underveis skal være vekslende, sier Draagen.

– Går du på flere av konsertene, vil du merke en tydelig utvikling fra 1899 til 1932 – de 32 årene Vierne bruker på å skrive de seks symfoniene. Du får være med på hele livsløpet, fra en ungdommelig, positiv holdning via dype og mørke til en tid der livet er mer avklart, og alle aspektene er med. Konsertserien er en kjempeanledning til å få med deg orgelreportoarets store komponister, sier Aasgård.

– Og samtlige er gratis!

– Ja, og her vil vi rette en stor takk til Kirkelig fellesråd som gjør at vi kan realisere dette innenfor våre stillinger!

Arrangør: Nidaros domkirke og Vår Frue menighet.

Konserten støttes av Kulturrådet

Tekst, foto, video: Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider