Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

(PS. Denne artikkelen ble publisert før nye smittevernregler innføres fra 15. desember.)

Per dags dato tillater de nye korona-reglene 600 personer inne i kirka samtidig. Derfor er det plassreservasjon på gudstjenestene julaften og 1. juledag. Men, har du lyst til å oppleve julestemningen i Nidarosdomen er det i løpet av julen mange fine gudstjenester, fra tidlig morgen til midnatt.

For de fleste gudstjenestene regner vi med at alle som kommer inn, vil få plass. Vi må imidlertid registrere plass og kohortplassering. Dette kan du gjøre i vår nettkalender. Gudstjenestene legges ut for påmelding en uke i forkant.

Foruten Nidarosdomen er det også gudstjeneste julaften i Vår Frue kirke kl. 15.00. Her åpnes påmelding 15. desember. Kl. 11.00 er det Julegudstjeneste i Hospitalskirken.

– Julaften er jo den dagen som trekker flest mennesker til kirka, før de går hjem for å feire videre sammen med familen, eller alene. Kanskje føler folk seg løftet av gudstjenestene, og det er fint, sier Grandy-Teig.

Nidarosdomen har plass til 1200 mennesker. Grandy-Teig hadde håpet på at alle som ønsket det, skulle få komme til gudstjeneste julaften i år. Men, grunnet smitte-situasjonen lar ikke det seg gjøre i år heller. Du kan imidlertid se gudstjenesten kl. 16.00 på NRK TV.

Grandy-Teig tror det finnes mange forskjellige svar på hvorfor folk ønsker seg så sterkt til kirka julaften.

– Gjennom julas ritualer knyttes vi til hverandre. I gudstjenestefellesskapet er vi en del av et «vi», hvor vi kan oppleve at det «lille» livet vi har går opp i noe større enn oss selv, sier han.

I løpet av jula er det imidlertid flere gudstjenester som kan være med å gi jula innhold. Er du for eksempel tidlig oppe 1. juledag, er det stemningsfull morgensang, eller Ottesong i Nidarosdomen kl. 08.00. Liker du å sove litt lengre, er det Middagsmesse eller Middagsbønn kl. 12.05, kortere gudstjenester i et av Nidarosdomens kapeller, flere dager gjennom uken.

Høytidspreget 1. juledag

Grandy-Teig fremhever høytidsmessen 1. juledag som kanskje den mest høytidspregede gudstjenesten i julen.

– Tekstene snakker om visdommen som blir født, og om Gud som bor i oss mennesker i dag. Der julaften er fokusert inn mot stallen og det nære, løfter juledagperspektivet mot verden og universet, at vi blir knyttet til Guds uendelighet og visdom, sier Grandy-Teig.

Klokken 23.00 julaften åpnes dørene til Midnattsgudstjeneste.

– Her er vi dypt inne i julenatta, og er nærmest fødselen sin sårbarhet. Vi snakker om Josef sin usikkerhet, sier Grandy-Teig.

Etter en kveld hjemme, kan det være godt å komme ut i mørke gater, peker han på.

– Komme inn i vår opplyste domkirke, og synge forsiktige salmer, sier han.

De som ønsker det, får ta imot nattverden før de går videre gjennom natta.

– Da er det som om natta er enda lysere!

Julesanggudstjeneste

Tredje juledag, 27. desember, er det Julesanggudstjeneste i Nidarosdomen.

– Den er inspirert av den anglikanske «carol service». I denne gudstjenesten er det mange tekster som går videre fra jula. Vi finner et lys; Jesus sitt budskap, lyset fra krybba og himmelsangen er med når vi går videre i livet, beskriver Grandy-Teig.

I løpet av juledagene åpnes mange dører i Nidarosdomen. Rytmen gjennom høytiden går ifølge Grandy-Teig gjennom overgangen fra forventningen i adventstiden til gleden som bryter ut julekvelden og julenatta.

– Her skjer en omdreining; første juledag begynner den lange festen – som varer helt til 13. dag jul, smiler Andreas Grandy-Teig.

Ser vår kalender for fullstendig program for jule- og nyttårshøytiden.