Mange stemningsfulle gudstjenester i Nidarosdomen i julen

Får du ikke plass ved gudstjenestene julaften, eller 1. juledag? I løpet av julen er det mange andre gudstjenester å delta på. Nidarosdomen er pyntet med glitrende juletre - og med julestjernen høyt hengende på «himmelen».

Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

(PS. Denne artikkelen ble publisert før nye smittevernregler innføres fra 15. desember.)

Per dags dato tillater de nye korona-reglene 600 personer inne i kirka samtidig. Derfor er det plassreservasjon på gudstjenestene julaften og 1. juledag. Men, har du lyst til å oppleve julestemningen i Nidarosdomen er det i løpet av julen mange fine gudstjenester, fra tidlig morgen til midnatt.

For de fleste gudstjenestene regner vi med at alle som kommer inn, vil få plass. Vi må imidlertid registrere plass og kohortplassering. Dette kan du gjøre i vår nettkalender. Gudstjenestene legges ut for påmelding en uke i forkant.

Foruten Nidarosdomen er det også gudstjeneste julaften i Vår Frue kirke kl. 15.00. Her åpnes påmelding 15. desember. Kl. 11.00 er det Julegudstjeneste i Hospitalskirken.

Andreas Grandy-teig
Sokneprest Andreas Grandy-Teig er på jobb i Nidarosdomen 1. nyttårsdag. (Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)


– Julaften er jo den dagen som trekker flest mennesker til kirka, før de går hjem for å feire videre sammen med familen, eller alene. Kanskje føler folk seg løftet av gudstjenestene, og det er fint, sier Grandy-Teig.

Nidarosdomen har plass til 1200 mennesker. Grandy-Teig hadde håpet på at alle som ønsket det, skulle få komme til gudstjeneste julaften i år. Men, grunnet smitte-situasjonen lar ikke det seg gjøre i år heller. Du kan imidlertid se gudstjenesten kl. 16.00 på NRK TV.

Grandy-Teig tror det finnes mange forskjellige svar på hvorfor folk ønsker seg så sterkt til kirka julaften.

– Gjennom julas ritualer knyttes vi til hverandre. I gudstjenestefellesskapet er vi en del av et «vi», hvor vi kan oppleve at det «lille» livet vi har går opp i noe større enn oss selv, sier han.

Juletre Nidarosdomen
I fjor var juletreet i Nidarosdomen pyntet med blant annet engler laget av barn.

I løpet av jula er det imidlertid flere gudstjenester som kan være med å gi jula innhold. Er du for eksempel tidlig oppe 1. juledag, er det stemningsfull morgensang, eller Ottesong i Nidarosdomen kl. 08.00. Liker du å sove litt lengre, er det Middagsmesse eller Middagsbønn kl. 12.05, kortere gudstjenester i et av Nidarosdomens kapeller, flere dager gjennom uken.

Høytidspreget 1. juledag

Grandy-Teig fremhever høytidsmessen 1. juledag som kanskje den mest høytidspregede gudstjenesten i julen.

– Tekstene snakker om visdommen som blir født, og om Gud som bor i oss mennesker i dag. Der julaften er fokusert inn mot stallen og det nære, løfter juledagperspektivet mot verden og universet, at vi blir knyttet til Guds uendelighet og visdom, sier Grandy-Teig.

Nidarosdomen levende lys. Foto: Karina Lein
Levende lys gir søylene liv.




Klokken 23.00 julaften åpnes dørene til Midnattsgudstjeneste.

– Her er vi dypt inne i julenatta, og er nærmest fødselen sin sårbarhet. Vi snakker om Josef sin usikkerhet, sier Grandy-Teig.

Etter en kveld hjemme, kan det være godt å komme ut i mørke gater, peker han på.

– Komme inn i vår opplyste domkirke, og synge forsiktige salmer, sier han.

De som ønsker det, får ta imot nattverden før de går videre gjennom natta.

– Da er det som om natta er enda lysere!

Vår frue kirke
Julaften er det gudstjeneste i Vår Frue kirke. Første og andre juledag åpnes dørene for Julesangstund.


Julesanggudstjeneste

Tredje juledag, 27. desember, er det Julesanggudstjeneste i Nidarosdomen.

– Den er inspirert av den anglikanske «carol service». I denne gudstjenesten er det mange tekster som går videre fra jula. Vi finner et lys; Jesus sitt budskap, lyset fra krybba og himmelsangen er med når vi går videre i livet, beskriver Grandy-Teig.

I løpet av juledagene åpnes mange dører i Nidarosdomen. Rytmen gjennom høytiden går ifølge Grandy-Teig gjennom overgangen fra forventningen i adventstiden til gleden som bryter ut julekvelden og julenatta.

– Her skjer en omdreining; første juledag begynner den lange festen – som varer helt til 13. dag jul, smiler Andreas Grandy-Teig.

Ser vår kalender for fullstendig program for jule- og nyttårshøytiden.

Artikkel av

Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider

98 63 50 28/kl766@kirken.no

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.