Systemet har ikke vært i bruk på en stund, og vil returnere til start-skjermen om 20 sekunder. Berør skjermen for å forhindre dette.
Hovedmeny
Select language
1
1Vestfronten
2
2Glassmaleriene
3
3Skipet
4
4Tverrskipene
5
5Orglene
6
6Koret
7
7Oktogonen
8
8Kapittelhuset

Vestfronten

Nidarosdomens monumentale Vestfront er inspirert av engelske katedraler. I England fikk katedralene på 1200-tallet slike fasader, og vi vet at hovedarkitekten bak Nidarosdomen, erkebiskop Eystein Erlendsson, oppholdt seg minst én lengre periode i England. Vestfronten slik den fremstår i dag preges av at den er sterkt restaurert på 1900-tallet. Kun den nederste delen er bevart fra middelalderen, og kun fem av de originale statuene. Foruten det store rosevinduet, domineres Vestfronten av tre rekker med i alt 59 statuer. I den nederste rekken finner vi hovedsakelig apostler, i den midterste rekken blant annet de fire norske helgenene og i øverste rekke profeter og konger fra det gamle testamente.

1
1
Erkebiskop Eystein
Erkebiskop Eystein

Glassmaleriene

Glassmaleriene ble tegnet av Gabriel Kielland, og var ferdige på 1930-tallet. På langveggene finner man fremstillinger fra det gamle testamentet i nord og det nye testamentet i sør. Vinduene leses fra vest og østover mot høyalteret. I sør finner vi Jesu fødsel like innenfor inngangen til katedralen. Vi kan følge hans liv og gjerninger østover, til hans død og oppstandelse ved høyalteret i koret. Det store rosevinduet i vest fremstiller dommedag. Det har vært glassmalerier i Nidarosdomen også i middelalderen. På den tiden ble gudstjenestene gjennomført på latin. Glassmaleriene var derfor til stor hjelp i formidlingen av bibelhistorien, og blir gjerne kalt Fattigmanns Bibel.

2
2
Rosevinduet
Rosevinduet

Skipet

Skipet var den delen av kirken hvor allmuen hadde adgang i middelalderen. Skipet i Nidarosdomen er kirkens største bygningsdel, opprinnelig oppført i siste halvdel av 1200-tallet og på begynnelsen av 1300-tallet. Etter en brann i 1531 ble det ikke satt i stand, og taket falt sammen. Skipet sto som en takløs ruin i flere hundre år, før det ble gjenoppbygget på starten av 1900-tallet. Det sto ferdig til det store jubileet for slaget på Stiklestad i 1930. Arkitekturen i både det opprinnelige og det restaurerte skipet er tydelig inspirert av engelske katedraler.

3
3
Skipet før restaurering
Skipet før restaurering

Tverrskipene

Nidarosdomen ble påbegynt rundt 1070, men de eldste synlige delene av Nidarosdomen finnes i tverrskipet, som stikker ut fra bygningskroppen som to korsarmer mot nord og sør. Tverrskipet ble bygget på midten av 1100-tallet i romansk stil, med de karakteristiske runde buene i portaler og vindusåpninger. Tverrskipene har opp mot to meter tykke vegger som bærer taket. Den romanske stilen ble på slutten av 1100-tallet erstattet av den nye gotiske byggestilen som vi ser i koret og i skipet.

4
4
Romansk bue inn til Johanneskapellet
Romansk bue inn til Johanneskapellet

Orglene

Helt siden middelalderen har det vært orgler i Nidarosdomen. Kirken har i dag tre store orgler. Eldst er barokkorgelet fra 1741, som henger i nordre tverrskip, og som ble konstruert av Joachim Wagner, en av Europas ledende orgelbyggere i sin tid. Barokkorgelet har 30 stemmer og 1809 piper. Steinmeyerorgelet under rosevinduet er et av Europas største med sine 127 stemmer og 9620 piper. Dette ble levert og montert i 1930 i forbindelse med jubileet for slaget på Stiklestad. I 2015 fikk kirken et eget kororgel, spesielt bygget for å akkompagnere korsang.

5
5
Steinmeyerorgelet
Steinmeyerorgelet

Koret

Koret i Nidarosdomen ble bygget i første halvdel av 1200-tallet. I motsetning til tverrskipet, som er bygget i romansk stil, er koret gotisk, med søyler og spisse buer. Korskillevegger skilte i middelalderen koret fra tårnfoten og fra gangene i sideskipene. Gjennom sideskipene kunne pilegrimer og andre besøkende ta seg frem til høyalteret og Olavsskrinet i oktogonen. Etter reformasjonen ble korskilleveggene fjernet og kirken fikk sin åpne lutherske form, med fri sikt fra inngangene i vest til høyalteret i øst.

6
6
Koret
Koret

Oktogonen

Den åttekantede oktogonen er blant de mest ornamenterte delene av Nidarosdomen, oppført i perioden 1190-1210. I middelalderen sto skrinet med Olav den helliges legeme inne i oktogonen, og dette var det helligste stedet i kirken. Helgenkongen var i direkte kontakt med Gud, og jo nærmere pilegrimene kom ham med sine bønner, jo større var sjansene for at Gud hørte dem. Rundt oktogonen finnes en oktogonomgang, som tillot pilegrimene å komme nært inntil Olavsskrinet. Ved reformasjonen ble skrinet fjernet. Dagens alter er utformet omtrent slik vi antar skrinet må ha sett ut. På sørsiden av oktogonomgangen finnes Olavsbrønnen.

7
7
Høyalteret
Høyalteret

Kapittelhuset

I kapittelhuset holdt kirkens prester – domkapitlet – i middelalderen daglige møter. Møtene ble åpnet med at et kapittel fra Bibelen ble lest opp. Kapittelhuset fungerte både som et kapell og som en rådstue for domkapitlet. I engelske katedraler er kapittelhusene ofte runde, men ved Nidarosdomen har kapittelhuset fått utforming som en katedral i miniatyr. Kapittelhuset ble oppført på slutten av 1100-tallet, i en tid da man var på veg over fra den romanske byggestilen til gotikken. I kapittelhuset finner man derfor eksempler på begge stilarter, med både runde og spisse buer.

8
8
Kapittelhuset
Kapittelhuset