Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
Til nidarosdomen.no
Meny

Lektoriet i nordre tverrskip

Lektoriet er et utstikkende kapell i første etasje i nordre tverrskip med vinduer mot nord, øst og sør. Det blir også omtalt som Kvinnenes minnekapell, men jeg velger å bruke Lektoriet fordi det er det eldste navnet. Inngangen til Lektoriet er i østveggen i nordre tverrskip. I nordveggen innvendig er det en liten dør inn til et lite rom som har vært brukt som lager. Kapellet har et ribbehvelv, og på flere av hvelvribbene har det blitt funnet fargespor. Over inngangen til kapellet er det en bue med fire bueledd. Både vinduene utvendig samt buen og hvelvet i lektoriet er dekorert med chevroner.

Ingen skriftlige kilder kan fortelle nøyaktig hvilket årstall Lektoriet ble påbegynt og når det sto ferdig. Johanneskapellet i søndre tverrskip er et tilsvarende kapell med en innskrift som forteller at Johanneskapellet ble vigslet i 1161. Fordi de to kapellene er veldig like, så går man ut fra at Lektoriet ble bygd om lag 1150 +/- 10 år. Tverrskipet ble bygd som en utvidelse av en eldre kirke som etter hvert ble revet, slik at Lektoriet er i en av de eldste delene av Nidarosdomen.

På den tiden Lektoriet ble bygd var Bygghytta ved Nidarosdomen nyetablert, da det hadde vært byggestopp siden en gang på slutten av 1000-tallet. Her til lands var stein et nytt og lite utbredt byggemateriale på den tiden. Buen og hvelvet i Lektoriet var altså en av de første mer kompliserte konstruksjonene som ble bygd av den nyetablerte Bygghytta. Dette gjør Lektoriet veldig interessant for meg som bygningsarkeolog.

I jobben min er jeg mye i Nidarosdomen. Flere ganger har jeg tatt meg selv i stå foran inngangen til Lektoriet og prøvd å se for meg kapellet mens det ble bygd. Jeg har sett for meg Lektoriet som en byggeplass med både stillas og forskaling til buen og hvelvet. Jeg har også prøvd å se for meg håndverkerne på byggeplassen. Og så har jeg lurt på hvor mange steinhuggere det var der, om de hadde spesialiserte arbeidsoppgaver eller ikke, om de snakka norsk eller et annet språk og om de møtte på utfordringer når de skulle hugge stein til buen og hvelvet og mure det opp. Jeg har hele tiden vært klar over at det finnes steinhuggermerker i Lektoriet og at merkene er en viktig kilde til kunnskap. Likevel så har jeg tenkt at det neppe er bevart så mange merker i en av de eldste delene av kirka til at det er mulig å besvare noen av disse spørsmålene. Ganske raskt har jeg derfor slått fra meg tanken om at jeg noensinne kom til å få noe særlig kjennskap til steinhuggerne i Lektoriet.

Steinhuggermerkene i Nidarosdomen

Når man ser nærmere på murverket i Nidarosdomen vil man som oftest finne et steinhuggermerke. Et steinhuggermerke var steinhuggerens personlige signatur. Steinhuggermerkene hadde en praktisk funksjon, for steinhuggerne merket arbeidene sine når de hadde akkordbetaling slik at arbeidsformannen kunne holde oversikt over hvem som hadde hugd de ulike steinene.

Steinhuggermerkene i Nidarosdomen er et kildemateriale som kan gi mye kunnskap. For det første kan de gi kunnskap om steinhuggerne som utførte arbeidene. Man kan anslå antall steinhuggere med bakgrunn i merkene. Det er også mulig å få innblikk i hva hver enkelt håndverker gjorde, om noen av håndverkerne utførte spesialiserte arbeidsoppgaver, hvem som arbeidet sammen og om steinhuggerne arbeidet i bygghytta over en kortere eller lengre periode. For det andre kan steinhuggermerkene gi kunnskap om bygningshistorien. Med begrepet bygningshistorie menes når de ulike delene av bygningen ble påbegynt og avsluttet, varigheten av de ulike byggefasene og om bygningen har gjennomgått endringer etter at den sto ferdig. Steinhuggermerkene kan gi informasjon om bygningshistorien ved at ulike byggefaser og opphold i byggearbeidene vil vises i form av forskjellige merker og nye merker.

Det finnes knapt skriftlige kilder som kan gi kunnskap om steinhuggerne og bygningshistorien, og derfor er steinhuggermerkene et svært viktig kildemateriale.

Arbeidet med å registrere og dokumentere steinhuggermerkene i Nidarosdomen ble startet opp på 1920-tallet. Dette var et tidkrevende arbeid, og det ble fullført først rundt 1960. Det ble publisert en artikkel om steinhuggermerkene i Fischers tobindsverk om Nidarosdomen. Steinhuggermerkene var også en viktig kilde til Fischers tolkning bygningshistorien. For 15 år siden oppdaget jeg at Nidarosdomen var langt dårligere registrert enn tidligere antatt. Fordi det viste seg at bare om lag halvparten av murverket fra middelalderen var registrert, ble det besluttet å registrere og dokumentere steinhuggermerkene på nytt. Arbeidet med å registrere og dokumentere steinhuggermerkene på nytt ble startet opp i 2008, og det har hovedsakelig blitt utført av meg. Det er et omfattende arbeid å undersøke alt av murverk fra middelalderen i Nidarosdomen. For å komme til over alt har det blitt brukt lift eller stillas. For en beskrivelse av hvordan dette arbeidet har blitt utført, se artikkelen min i «Ny forskning – gammel kirke» fra 2010. Arbeidet med å registrere og dokumentere steinhuggermerkene nærmer seg slutten, og prosjektet går inn i en ny fase. Nå skal materialet legges inn i en database slik at det kan skrives rapporter og forskes på.

Nå arbeider jeg med en rapport om steinhuggermerkene i tverrskipet. Fordi tverrskipet er den eldste delen av kirka, så forventet jeg ikke å finne så mange merker der. Jeg ble derfor veldig overraska når jeg oppdaget at det er eksepsjonelt gode bevaringsforhold og mange steinhuggermerker innvendig i Lektoriet. I denne artikkelen skal jeg først presentere steinhuggermerkene innvendig i Lektoriet disse og deretter undersøke om de kan besvare alle spørsmålene jeg har om de som hugde steinen til Lektoriet.

Steinhuggermerkene innvendig i Lektoriet.

Det er registrert totalt 433 steinhuggermerker innvendig i Lektoriet. Dette er et uvanlig stort antall merker. Til sammenligning er det registrert i overkant av 800 steinhuggermerker innvendig i hele nordre tverrskip. Det er ikke bare det store antallet som er uvanlig, men også på hva slags stein merkene er å finne. Vanligvis finner man steinhuggermerker på kvaderstein, innfatningsstein rundt dører og vinduer samt på hvelvribber. Men i Lektoriet har det også blitt funnet steinhuggermerker på arkitekturelementer som baser, halvsøyler og kapiteler. (Se tabell 1 for mer detaljert informasjon om dette.)

Tabell 1: Oversikt som viser på hva slags stein det har blitt funnet merker på samt antall.

Kvader

Base

Halvsøyle

Kapitel

Dør

Vindu

Bue

Blindbue

Hvelvribbe

Totalt

14

1

15

13

4

55

190

90

51

433

Men hvorfor er det så mange steinhuggermerker i Lektoriet? En årsak må være at systemet med steinhuggermerker ble brukt i spesielt stor grad der. Det ser ut til at de aller fleste steinhuggerne brukte systemet med merker samt at det aller meste av fint tilhugd stein ble merket. En annen årsak må være de gode bevaringsforholdene. I Lektoriet er det meste av steinen fra middelalderen, for det er bare en og annen kvader samt ett kapitel og søylene i forbindelse med blindbuene som er skiftet ut under restaureringa. Overflaten på steinen er også godt bevart. På de fire bueleddene i kapellåpningen har 81 % av steinen steinhuggermerker, og dette er et eksempel som viser hvor eksepsjonelt gode bevaringsforhold det er i Lektoriet.

For å kunne finne antall ulike merker, så må man lage en katalog over materialet. Av de 433 merkene i Lektoriet var det bare 5 som var så dårlig bevart at de ikke var mulig å katalogisere. Etter å ha gjennomgått materialet kom jeg fram til at det var 14 ulike typer steinhuggermerker.

Et arbeidslag i Lektoriet?

Fjorten ulike typer steinhuggermerker vil si at det var minst fjorten steinhuggere i sving for å hugge stein til Lektoriet. Fordi ikke alt av stein er godt bevart og noen få godt bevarte stein ikke har merker, så kan det hende at det har vært noen flere steinhuggere. Men fordi det er lite stein uten merker, er det neppe snakk om mange. De fjorten steinhuggerne vi har spor etter kan deles inn i to grupper, en gruppe på tre som har hugd mye stein og en gruppe på elleve som har hugd lite stein.

Tabell 2: Oversikt som viser hva slags stein og hvor mange stein gruppa på tre har hugd.

Steinhuggermerke

utformet som

Kvader

Base

Halvsøyle

Kapitel

Dør

Vindu

Buen til lektoriet

Blindbue

Hvelvribbe

«Timeglasset»

7

-

2

3

-

37

55

40

14

«Korset»

1

1

9

10

-

7

14

23

20

«Z/N»

4

-

1

-

-

8

37

20

13


Gruppen på tre steinhuggere har hugd hele 76 % av steinen til Lektoriet, og må ha vært det faste arbeidslaget. Det varierer litt hvor mye stein de enkelte har hugd, for «Timeglasset» har hugd 37 % av steinen, «Korset» 20 % og «Z/N» 19 %. Det er også noe forskjell på hva slags stein de har hugd. (Se tabell 2 for nærmere informasjon om dette.) Alle tre var allsidige og har hugd mye forskjellig stein. «Timeglasset» og «Korset» framstår som spesialister, for de utmerker seg på ulike områder. «Timeglasset» utmerker seg med å være den steinhuggeren som har hugd desidert mest stein til buen. Buesteiner har nok vært hans spesialitet, for han har også hugd flest stein til blindbuene inne i kapellet. Ellers var han en av to som har hugd kapiteler, men bare tre stykker. «Korset» har derimot, hugd hele ti kapiteler. Ellers har «Korset» også hugd flest halvsøyler og flest hvelvribber. «Korset» var den i trioen som har hugd færrest stein til inngangsbuen, og han var også bare med på det første bueleddet. «Z/N» var en allsidig steinhugger som har hugd mye forskjellig stein.

Tabell 3: Oversikt som viser hva slags stein og hvor mange stein gruppa på elleve har hugd.

Steinhuggermerke utformet som

Kvader

Base

Halvsøyle

Kapitel

Dør

Vindu

Buen til lektoriet

Blindbue

Hvelvribbe

T

-

-

2

-

-

-

-

-

-

Pil

1

-

-

-

-

3

9

2

4

Armbrøst

-

-

-

-

4

-

-

-

-

Enkelt geometrisk figur

-

-

1

-

-

-

-

-

-

Triskel/028

-

-

-

-

-

-

4

-

-

Enkel stjerne

-

-

-

-

-

-

16

-

-

Øks

-

-

-

-

-

-

13

-

-

Pentagram

-

-

-

-

-

-

14

-

-

Murerskei

-

-

-

-

-

-

11

-

-

C

-

-

-

-

-

-

14

-

-

Latinsk A

1

-

-

-

-

-

-

1

-


Gruppa på elleve steinhuggere har til sammen hugd bare 24 % av steinen til Lektoriet. Det varierer litt hvor mye stein hver enkelt har hugd, fra mellom 1-19 stein hver. (Se tabell 3.) Mesteparten av disse steinene er å finne på inngangsbuen, nærmere bestemt 81 %. Seks av de elleve har bare hugd stein til buen. Disse seks har deltatt på tredje og fjerde bueledd. Det er interessant at disse steinhuggerne hadde erfaring med å hugge chevroner fra før, noe som flesteparten av steinhuggerne ikke hadde. Gjengen på seks har bidratt i en kort periode med sin spesialkompetanse. Det var en sjuende steinhugger som var med på buen, nemlig han som hadde et merke utformet som en pil. Han var med på første bueledd og på baksida. Denne karen framstår som mer allsidig enn gjengen på seks, for han har hugd stein til vindu, blindbue og hvelvribber. Det kan hende at han har vært en del av det faste arbeidslaget, men det er vanskelig å si sikkert. Antall stein taler mot, mens variasjonen i stein taler for. Ellers er det en steinhugger som har hugd alt av innfatningsstein til den lille døra. Det er mulig at han ikke var alene, for det er bare fire av steinene på døra som har merker. De resterende tre steinhuggerne er det vanskelig å få et klart bilde av ettersom de har hugd få stein.

Men hvilket språk snakka gjengen i Lektoriet? Tidligere har det blitt hevdet at steinhuggerne i tverrskipet kom fra England fordi stilen var anglonormannisk. Men var det tilfelle? For å kunne besvare dette spørsmålet skal jeg først se på om steinhuggerne møtte utfordringer i arbeidet med å hugge stein til inngangsbuen og å mure opp denne. Dette gjør jeg for å få danne meg et bilde av hvor dyktige og erfarne steinhuggerne var, noe som er nyttig informasjon i diskusjonen om nasjonaliteten til steinhuggerne.

Spørsmålet om steinhuggerne møtte utfordringer i arbeidet med buen har jeg som arkeolog ikke kompetanse til å undersøke. Ett av mange privilegier ved å jobbe ved NDR, er at man har kunnskapsrike håndverkskolleger som jobber tilnærmet likt som håndverkerne gjorde i middelalderen. Våren 2018 undersøkte jeg og steinhugger Eva Stavsøien inngangsbuen sammen. Eller det vil si at hun undersøkte selve buen og jeg steinhuggermerkene på buen. Målet med prosjektet var å undersøke om man fant ut mer ved å undersøke oppbyggingen av buen i tillegg til steinhuggermerkene. Rapporten fra undersøkelsen er å finne på hjemmesida til NDR. Eva steinhugger fant ut at håndverkerne har strevd litt med første bueledd, for de måtte sette inn en kile i toppen av buen fordi steinene passet ikke nøyaktig sammen.

Det at steinhuggerne strevde litt med første bueledd tolker jeg som at de hadde manglende erfaring med å bygge buer. Derfor var det neppe et erfarent arbeidslag fra England som bygde buen. Men om enkelte av steinhuggerne kom fra England er det vanskelig å si noe sikkert om.

Tett på steinhuggerne

Etter å ha analysert steinhuggermerkene i Lektoriet sitter vi igjen med et klart bilde av mange av steinhuggerne der. Ettersom «Korset» og «Timeglasset» har etterlatt seg mange merker kommer vi enda tettere på disse to enn resten av steinhuggerne.

Tidligere har det blitt påpekt at «Timeglasset» var den steinhuggeren i arbeidslaget som har hugd mest stein til buen, samt at han var en av to som var med på alle bueleddene. Buen over inngangen består av 255 stein som passer nøyaktig sammen. Det er ikke tvil om at noen må ha både planlagt og koordinert steinhuggingen når 11 personer skulle hugge i overkant av 250 stein. Men hvem kan ha gjort det? Min teori er at «Timeglasset» har vært en form for bas som har planlagt og koordinert arbeidet.

«Timeglasset» har også etterlatt seg andre spor enn steinhuggermerker. Det er spor etter bruk av passer på et stort hjørnekapitel som han har hugd. Der har han brukt passer til å lage hjelpelinjer for å hugge dekoren på kapitelet. (Fig. 6) Dette er det eldste sporet etter passer i Nidarosdomen. I oktogonen og koret finner man flere eksempler på at steinhuggermerker ble utformet ved hjelp av dette verktøyet og i koret er det til og med ett steinhuggermerke utformet som en passer. I tverrskipet er alle steinhuggermerkene hugd på frihånd, slik at passer må ha vært et lite utbredt hjelpemiddel i Nidarosdomen på den tiden. Det er interessant at det er «Timeglasset» som har brukt passer, og det underbygger at han hadde en spesiell rolle i arbeidslaget.

«Korset» utmerker seg med å ha hugd mange kapiteler, for han har hugd ti av tretten kapiteler med merker på. Det varierer hvordan kapitlene i Lektoriet er utformet, noen er enkle mens andre har rik dekor. Ettersom «Korset» har hugd mange av kapitelene, er det mulig at han kan ha hatt et overordnet ansvar for huggingen av disse.

Selv om jeg hadde store forventninger til analysen av steinhuggermerkene i Lektoriet, så er jeg overraska over hvor tett det faktisk er mulig å komme på steinhuggere i Bygghytta for om lag 850 år siden. Spørsmål som jeg først trodde det var umulig å besvare har faktisk blitt besvart. Nå ser jeg fram til å forske mer på steinhuggerne i tverrskipet. Blant annet blir det spennende å følge steinhuggerne i Lektoriet videre i nordre tverrskip samt finne ut hvor stort arbeidslaget var i hele tverrskipet. Fortsettelse følger i årboka for 2021.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.