Glassmaleriene, som var en gave til museet fra Henrik Grosch og hustrus legat til fremme av norsk kunsthåndverk i 1923, ble utført av Emanuel Vigeland. Vigeland var en særegen glasskunstner som utviklet egne teknikker som ga hans glassmalerier det særegne utseendet.

Som en del av den store flytteprosessen Nasjonalmuseet er inne i før åpningen av det nye museet på vestbanen i Oslo i 2020 skal alle verkene i de forskjellige museene som inngår i Nasjonalmuseet flyttes. En del av verkene inngår i den permanente utstillingen i de nye lokalene, deriblant det ene av disse to glassmaleriene, «Jomfruen og enhjørningen». Det andre glassmaleriet magasineres i første omgang.

Å demontere to så store glassmalerier var en spennende utfordring, både på grunn av størrelsen på glassmalerifeltene og måten de var innmontert på. Rammene ble også tatt ut, og vil bli brukt i videre utstilling av glassmaleriene.

Alle glassmalerifeltene ble rengjort på en skånsom måte før de ble pakket ned for forsvarlig transport til de nye lokalene.

I trappeoppgangen i Kunstindustrimuseet i Oslo har disse fantastisk flotte glassmaleriene hatt sparsomt med belysning. «Jomfruen og enhjørningen» sto montert inn mot en heissjakt og var kun belyst bakfra av to arbeidslamper i det ene hjørnet. Det andre glassmaleriet, « Guds aand og scener av jordelivet med trøstende engler», hadde naturlig belysning, men på grunn av de omkringliggende høye veggene i bakgården det vendte ut mot var det sjelden det kom til sin rett. I tillegg har årtier med forskjellige urenheter som har lagt seg på glassmaleriene bidratt til at de har fremstått som dunkle og de har nok ofte blitt oversett av besøkende i museet.

Men, etter rengjøring og med det flotte arbeidet Nasjonalmuseet gjør med ny belysning bak «Jomfruen og enhjørningen vil dette fremstå på en helt annen måte i den nye utstillingen.

Forhåpentligvis vil dette bidra både til at publikum får øynene opp for glassmaleriet som kunstart og Emanuel Vigeland som utøver av denne kunstarten og håndverket.