Tilvirking av ny taklist til gammel rosett
Tradisjonelt er det samsvar mellom designen av rosett og listverk i et tak med stukkatur. Det var arkitekten som også tenkte på denne detaljen når han tegnet husene. Da fikk stukkaturen samme stilart som huset i seg selv. Det er flere grunner til at vi i dag ikke finner dette samspillet i like stor grad. Den ene er at kundene selv bestemmer ut i fra smak og behag, og en annen er hvilke modeller gipsmakerverkstedene tilbyr kundene. Verksteder har gjerne utvalget sitt basert på hvilke arbeid de har gjennomført gjennom forskjellige restaureringsoppdrag. Da finnes kanskje bare rosetten fra det ene oppdraget og bare listverket fra det andre. Det er få som designer nye modeller. Det er i og for seg ikke så rart, for det er en tidkrevende prosess som ikke nødvendig vis gir gevinst i første omgang.
Det var med dette som utgangspunkt jeg gikk og drømte om å lage et listverk som matchet en av de gamle jugendrosettene vi har i vårt sortiment på gipsverkstedet ved NDR. Jeg har smått om senn i ledige stunder endelig kommet i mål, og jeg vil gjerne ta dere med på prosessen jeg har gått gjennom for å få dette til.
Når du ser listen i dag tenker du kanskje at det er en selvfølge at den ble akkurat slik den ser ut nå, men når man er i startfasen kan resultatet gå i utrolig mange ulike retninger. Det hele blir som et puslespill satt sammen i annen kontekst.
Først måtte jeg finne grunnprofilen. Her prøvde jeg ut ulike varianter med forskjellige dimensjoner. Etter studier og samtaler med «fagnerder» av jugendstilens art, fant jeg ut at en bue med litt langstrakt, loddrett profil med en litt kort, vannrett avslutning ofte var en gjenganger. Med dette som utgangspunkt tok jeg tak i de eksisterende profilene på rosetten og tilførte linjer jeg synes falt naturlig.
Etter nærmere studier av rosetten så jeg at nesten alt er modellert for hånd, ingenting er helt likt selv om det ved første øyekast ser slik ut. Alle øyestikkerne er forskjellige, og alle linjene er ujevne. Dette gjør at elementet får karakter. Hadde rosetten vært lagd av en maskin ville den mistet sin sjarm.
Profilen trekkes med sjablong og slede på bord. Først trekkes en kjerne, som danner baksiden av listen. Videre trekkes selve listen oppi denne kjernen. I profilen ble det lagt inn utsparinger som skulle gi plass til ornamentikken.
Det er tre ulike ornamenter som repeterer seg i rosetten, støvknapper, riller og øyenstikkerne. Støvknappene ser nesten ut som en perlerad nære midten av rosetten. Jeg vurderte flere muligheter for fremstilling. Jeg prøvde å modellere dem på nytt, men kom frem til at det var vanskelig å få dem helt like. Så jeg valgte å ta et plastelinavtrykk, splitte opp mellom stilkene og rette ut linjen, for så å støpe i denne. Her jobbet jeg med et felt på ca. 10 cm i første omgang. Dette ble retusjert, og det ble lagd en ny form i alginat. Det ble støpt ut tre eksemplarer, som ble satt sammen til en bit på ca. 30 cm. Nå laget jeg enda en ny form i silikon, og støpte ut ønsket mengde for å fylle ut lengden i listen. Her brukte jeg altså tre forskjellige materialer i formene, en plastilin, en alginat og en silikon. Alle disse materialene har ulike egenskaper når det gjelder herdetid, pris, miljøvennlighet, styrke og nøyaktighet.
Rillene går på tvers i rosetten. Leire ble kjevlet ut i tykkelsen jeg hadde spart ut i profilen, og den ble lagt inn i profilen for å følge den rette buen. Jeg prøvde først å skrape ut leiren med en spatel, men det ble ikke så pent. Så jeg bestemte meg for å lage et snitt gjennom rosetten, tegnet av profilen og overføre denne til en liten trelist, som så ble filt til i riktig form. Treprofilen brukte jeg som en håndholdt sjablong, og dro den loddrett nedover leirestykket flere ganger til profilen fant formen sin i rett bue. Dermed var ca. 10 cm. av dekoren ferdig. Nå kunne jeg lage en form i gips som det kunne støpes flere eksemplarer ut fra. Jeg satte sammen tre av dem, og laget enda en form som nå var ca. 30 cm. Denne støpe jeg ut i ønsket antall og plasserte inn i profilen.
Nå var det bare øyenstikkerne igjen. Disse støpte jeg ut fra silikonformen til rosetten. Så kom det store spørsmålet. Hvor mange øyenstikkere ville jeg ha? Den kunne bli enkel med bare en øyenstikker per list (130 cm.), eller jeg kunne sette dem like tett som på rosetten. Ville det bli for mye ? Jeg var i utgangspunktet veldig i tvil, men da jeg endelig hadde bestemt meg tenkte jeg det ville være morsomt å sjekke ut med mine kollegaer. Min lille undersøkelse ga et litt interessant resultat. De fleste kvinnene, eller de som hadde et snev av femininitet ved seg, gikk for varianten med mange øyenstikkere. Mennene, derimot, valgte den med få. Selvfølgelig var det noen få unntak. Som dere vet valgte jeg den med mange. Om det er fordi jeg er kvinne eller om det er fordi jeg valgte å holde meg tro til rosetten der vingene overlapper og jeg faktisk mente det ble estetisk vakrest, er jo litt usikkert. Men det ble i hvert fall slik dere ser her.
Når all dekoren var på plass saget jeg listen i to, og flyttet den ene delen bakerst for så å sette dem sammen igjen. Så retusjerte jeg skjøten. Dette gjorde jeg for at jeg ved en senere montering av listen skal få en helt perfekt skjøt som det vil ta minst mulig tid å retusjere. Til slutt måtte hver lille detalj gåes over og retusjeres perfekt. Dette var en meget tidkrevende prosess, og til og med min tålmodighet ble satt på prøve.
Da prototypen var ferdig laget jeg en silikonform, og dermed var alt klart for å produsere listen for salg.
Jeg kan oppsummere med at det har vært et givende og tidskrevende prosjekt. Jeg hadde problemer med å estimere både tidsbruk og å lage en prosjektbeskrivelse i forkant, for jeg visste faktisk ikke helt hvordan jeg skulle løse oppgaven. Det måtte prøves ut på forskjellige måter. Jeg fikk også brukt mange ulike teknikker og forskjellige type former. Det hele forteller mye om hvordan vi som håndverkere jobber oss gjennom prosesser, og at det ofte er flere metoder som kan føre frem til samme resultat. Så som man ofte sier : det finnes mange veier til Rom. Nå har dere fått være med på min….
