Olavsfrontalet er et alterfrontale fra første halvdel av 1300-tallet, som viser helgenkongen Olavs historie rett før, under og etter slaget på Stiklestad i 1030. Det er trolig laget i Nidaros, som Trondheim da het, der erkebiskopen og miljøet rundt ham utgjorde et betydelig religiøst og kulturelt sentrum.

I 1691 ble fontalet sendt til Kongens skattkammer i København, og det kom tilbake til Norge og Nidarosdomen først i forbindelse med Olavsjubileet i 1930. I 2003 ble det av sikkerhetshensyn flyttet til Museet i Erkebispegården, og er i dag en sentral del av NDRs samlinger, som alle er underlagt Bygghytta.

I de mer sentrale deler av Europa er det meste av periodens kunstgjenstander blitt ødelagt som et resultat av kirkens reformasjon, kriger, revolusjon og endringer i kunstnerisk uttrykk. Blant fjell og daler i de mer perifere strøk, derimot, fikk kirkekunst i større grad stå uberørt, og mye har vært i bruk langt inn i vår tid. I Catalonia i sør og i Norge i nord finner vi kunstskatter som blant annet alterfrontaler, kalker, krusifikser og relikvieskrin, og ved å presentere disse sammen ser vi hvilket ensartet og likt uttrykk kirkekunst hadde i den katolske høymiddelalder. For en reisende ville kirkerommet være gjenkjennbart uansett hvor i Europa ferden gikk, og religionsutøvelsen med alle sanseinntrykk den representerte var forutsigbar.

Det var med stor glede NDR til slutt signerte kontrakten som sa at Olavsfrontalet skulle lånes ut til prosjektet North & South, og sammen med høydepunkter fra norsk middelaldersk kirkekunst utlånt fra Universitetsmuseet i Bergen og Kulturhistorisk museum i Oslo skulle det stilles ut først i Nederland og deretter i Spania.

Etter tre måneder og 30 000 besøkende i Utrecht ble North & South pakket ned med konservatorer fra Norge til stede og fraktet med kurerer til Spania. Den 15. februar åpnet utstillingen i Museu Episcopal i Vic, og det var tydelig at vi nå var i Catalonia og ikke først og fremst i Spania. All utstillingstekst og alle taler ved åpningen var på katalansk, og representanter fra det katalanske kulturdepartementet var på plass. Igjen var representanter fra de norske museene til stede, samt den ansvarlige for kulturell utveksling ved den norske Ambassaden i Madrid.

Olavsfrontalet var igjen sentralt i utstillingen, og det ble sammen med de øvrige gjenstandene vakkert presentert i en kontekst med helt andre farger og et helt annet uttrykk enn i Nederland. (Fig. 6, 7 og 8) Alt lå til rette for at mange besøkende kunne få en flott opplevelse. Så kom mars, Spania og spesielt Catalonia ble hardt rammet av koronapandemien og museet måtte stenge for besøkende.

Under tiden da Museu Episcopal holdt stengt ble «Nord & Sud - Art medieval de Noruega y Catalunya 1100-1350» formidlet på museets nettsider. Siste utstillingsdag skulle egentlig være 17. mai, men lånet og utstillingsperioden ble forlenget til 15. september. Dermed rakk museet å igjen åpne dørene slik at mange besøkende fikk oppleve utstillingen før den ble demontert.

Den 29. september, nesten ett år etter at det forlot trøndersk jord, kom Olavsfrontalet endelig tilbake til Trondheim. Etter en siste undersøkelse av malerikonservator for å forsikre oss om at Europaturneen og kjendisstatusen ikke hadde satt spor i middelalderens malingsstrøk, er frontalet nå i midlertidig deponi ved Vitenskapsmuseet. Der, i umiddelbar nærhet til våre lokaler på Kalvskinnet, skal frontalet overvintre i påvente av at et nytt og moderne utstillingsmonter skal stå klart høsten 2021. Da kan igjen besøkende få se nasjonalskatten der den hører hjemme, i Erkebispegården nær Nidarosdomen. Det gleder vi oss veldig til!