Det synes å ha vært en gjengs oppfatning i kongeriket når det gjelder hva som hører hjemme på kirkespir av ornamentikk og utstyr for at de skal se «riktige» ut. C- og/eller S-formede ornamenter i samlinger på fire, er en gjenganger. Bladkranser av fire stk. blad er heller ingen sjeldenhet. Det mest obligatoriske av applikasjoner er antagelig vindfløy og en kule eller to. Til tross for dette er to spir som har identisk oppbygging og form, likevel ulike. Ved å studere objektene kan vi som regel fastslå at noen av prosessene frem til ferdig resultat må ha vært forskjellige. Slik blir hvert spir vi får inn til restaurering gjenstand for utforskning i smia. Et førende prinsipp innenfor restaureringsfilosofien i dag, er at det ikke er nok å bare kopiere form, men at prosessen også skal være så autentisk som mulig. Utforskningen vi gjør i denne forbindelsen, er derfor en viktig del av arbeidet.

Utredning

For å få oversikt over tilstand på et spir utarbeider vi en tilstandsrapport. Dette gjøres enten ved at vi får tilsendt spiret eller ved at vi utfører en befaring på åstedet. I denne fasen leter vi også etter kilder og historiske dokumenter som kan støtte våre valg. I tilstandsrapporten kommer vi med anbefalinger om hva som må og bør gjøres. Hvis tilstanden vurderes som bra nok, restaureres spiret. Hvis det er i for dårlig stand, anbefaler vi å smi en ny kopi og å magasinere originalen. Dette sikrer at fremtidige generasjoner får tilgang til originalen uten at deler og kunnskap forsvinner

Før demontering lager vi en skisse som brukes som arbeidstegning gjennom prosessen. Tegningen har en oversikt over alle delene som spiret består av, inkludert hovedmålene og en inndeling av spiret i seksjoner. Dette er for å holde oversikt over delene ved demontering. Tegningen er også viktig for at kunden skal kunne forstå hva som er beskrevet i rapporten.

Takfeste

Takfeste og overgangen fra takfeste til stamme, er et område som nesten alltid har større skader. Både råteskader på trekonstruksjonen og store rustskader på jernet. Her er et eksempel fra Edøy kirke, hvor alle festene er rustet av.

Spir fra Edøy kirke
Spir fra Edøy kirke

Et annet eksempel er fra Lensvik kirke hvor festene var i veldig god stand, men kongen (trestolpen spiret er festet i) var råtnet helt vekk. Dette har nok skjedd ved at vann har fått renne inn i takkonstruksjonen over flere år.

Kledning og kuler

I de tilfeller spir har kledning av noe slag, har vi sett at det ofte oppstår betydelige rustskader i disse områdene. Alle deler på stammen som er tildekt på en eller annen måte, for eksempel med kuler, ornamenter og kledning, er ekstra utsatt for korrosjon. Dette fordi disse områdene holder på fukt over lengre tid. Nesten hele stammen kan være rustet av uten at det er synlig, noe som kan resultere i at det knekker, faller ned og forårsake store skade både på spir og kirke. Spiret på Rindal og Edøy kirker er eksempler på dette. Der er kobbertekkingen brettet til side og store rustskader kommer til syne. Vi ser at rommet mellom stamme og kobber er fylt med mose med blytetting i begge ender.

Ornament

Med ornament menes de dekorative delene på et spir, som ikke er en del av spirstammen. Dette kan være S- og C-kurver, snirkler, vindfløyer og blader etc. Disse kan være festet på forskjellige måter, men det er i møtene og skjøtene at det kan danne seg fuktige miljø som resulterer i rustspreng.

Vindfløy

Vindfløyer er laget av tynne materialer, da de skal følge vinden. På grunn av den lette konstruksjonen er vindfløyen ekstra sårbar for rust. Ofte består den av jern og kobberlegeringer, og derfor kan galvanisk korrosjon også være en del av problemet. Galvanisk korrosjon innebærer at når to edle metaller kommer i kontakt med hverandre under bestemte forutsetninger, så oppstår det en kjemisk reaksjon der det minst edle av metallene ofrer seg for det andre og forvitrer. Det er ofte nødvendig med veldig omfattende renoveringer, og ikke sjeldent at man må lage en ny kopi.

Spirspiss

Noen spir har en avslutning som fungerer som lynavleder. Disse endene er ofte laget i kobberlegeringer, og noen i sølv. Dette er fordi disse metallene leder strøm bedre enn jern. Her er et bilde fra et spir fra Edøy kirke hvor spissen er av forsølvet kobber.

Spirspiss fra Edøy kirke
Spirspiss fra Edøy kirke

Oppsummering

De fleste spirene vi har jobbet med er fra rundt 1850-tallet og fremover. Siden spirene er vanskelig tilgjengelige, blir de gjerne av praktiske og økonomiske årsaker ikke vedlikeholdt. Dette er nok forklaringen på at eldre spir ofte er i dårlig forfatning. Som nevnt tidligere så kan disse skadene ikke alltid bli oppdaget uten å ta av bekledningen og undersøke tilstanden. Mange spir kan se greie ut fra bakken, men ha store strukturelle skader.

Artikkelforfattere fra Smia:

Jens Strassegger; jens.strassegger@nidarosdomen.no

Torgeir Henriksen; torgeir.henriksen@nidarosdomen.no

Odd Inge Holmberget; Odd Inge Holmberget odd.inge.holmberget@nidarosdomen.no