Nidarosdomens vestfront skal få nye dører, laget i solid eik, beslått med smijern. Dørene får en dyprød farge som skal harmonere med katedralens og omgivelsenes uttrykk.

De nye dørene utformes i et samarbeid mellom den danske billedhuggeren Fredrik Tydén, som står for den kunstneriske utformingen, og håndverkere fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

De nye dørene skal etter planen stå ferdige til Nasjonaljubileet i 2030.

En av Norges mest kjente fasader skal få nytt uttrykk
De tre nåværende portalene på Nidarosdomens vestfront er fra 1930.
Disse dørene ble laget som en midlertidig løsning i forbindelse med 900 års makeringen for Olav den helliges død.
Konstruksjonen er enkel og skulle bare dekke behovet for en kortere periode inntil skipet var helt ferdig.
Dørene midlertidige dørene ble malt grå for å gå mest mulig i ett med vestfronten.
De midlertidige dørene har blitt stående i nesten 100 år.
Et gammelt sort-hvitt foto viser en delvis gjenreist kirkevegg.
Et gammelt sort-hvitt foto viser en delvis gjenreist kirkevegg.
Foto: NDR/Historisk arkiv

Nybrottsarbeid

Produksjonen av nye kirkedører til Nidarosdomen er et nybrottsarbeid. Selv om man kan hente inspirasjon fra andre europeiske katedraler, finnes det ingen dører – verken i Norge eller i utlandet – som kan kopieres direkte.

Tett samarbeid mellom kunstner og håndverkere
NDRs snekkere og smeder samarbeidet tett med Fredrik Tydén for å bearbeide og videreutvikle Tydéns skisser, både når det gjelder konstruksjon og design.
Arbeidet innebærer mange valg – knyttet til konstruksjon, vekt og statikk, hengsler, smijernsornamentikk, valg av tremateriale og, ikke minst - valg av rødfarge.
Produksjonen av nye kirkedører til Nidarosdomen er et nybrottsarbeid.
Selv om man kan hente inspirasjon fra andre europeiske katedraler, finnes det ingen dører – verken i Norge eller i utlandet – som kan kopieres direkte.
Dørene skal stå ferdig til Nasjonaljubileet i 2030.
En mann står utenfor midtportalen på Nidarosdomens vestfront.
En mann står utenfor midtportalen på Nidarosdomens vestfront.
Foto: Elisa Kartum/NDR
Tre menn og en kvinne står utenfor en gammel kirkedør. De smiler.

Smijernsarbeidet

Så langt har smedene vært den faggruppen som har hatt tettest samarbeid med kunstneren bak dørdesignet, Fredrik Tydén. Det har vært mange og lange diskusjoner om dimensjonering og detaljeringsgrad i både smijernskonstruksjonene og ornamentikken.

For å studere middelalderens smijernsarbeid, både når det gjelder design og tekniske løsninger, har smedene vært på studietur til Notre-Dame i Paris sammen med Fredrik Tydén og Jane Geddes, kunsthistoriker med middelaldersk smijern som spesialfelt.

Valg av riktig stålkvalitet er også krevende. Til hengsler og andre konstruktivt viktige elementer er det avgjørende å bruke stål som tåler de trykk-, strekk- og bøyekreftene dørene vil bli utsatt for. For de finere detaljene i den rike ornamentikken vektlegges andre egenskaper, og her ønsker smedene å bruke gammelt jern.

To menn står og diskuterer. De er alvorlige og dypt konsentrert.
Det har blitt mange faglige diskusjoner det siste året. Kunstner Fredrik Tydén i samtale med John Inge Haraldseid, snekker i Bygghytta ved NDR.

Snekkerverkstedet forbereder seg

Det legges store ressurser i både materialvalg og produksjon, med mål om et resultat med lang levetid.

En av de viktigste beslutningene i prosjekteringsfasen har vært valg av konstruksjon og inndeling av dørene. Underveis ble Tydéns opprinnelige forslag om massive dører med horisontal inndeling av dørbladene lagt til side. I stedet er det besluttet at midtportalen, der den høyeste døren skal stå, får en tofløyet dør i full høyde. I de smalere sideportalene blir det ett dørblad i hver åpning.

Rammeverksdører - en lettere konstruksjon
For å oppnå størst mulig stabilitet, samtidig som dørene blir lettere og tette, er det besluttet å lage dem som rammeverksdører kledd med planker på utsiden. Slik vil dørene fremstå som massive utvendig, men i realiteten få en noe lettere konstruksjon. Det er foreløpig ikke avgjort om rammeverket også skal kles innvendig, eller om det skal være synlig.

Skal bygge prototype
For å teste den valgte konstruksjonsløsningen og sikre at dørene fungerer som planlagt, vil det i 2026 bli bygget en prototype i målestokk 1:2,5. Prototypen vil også gi mulighet for nødvendige justeringer før endelig produksjon.

Valg av egnet eik
Gjennom kontakt med tradisjonelle båtbyggermiljøer har NDRs snekkere opparbeidet økt kompetanse på eik som byggemateriale. Det ideelle utgangspunktet for valg av eik ville vært å merke ut trær på rot, men dette ville krevd flere års tørketid etter felling. Dette lar seg ikke forene med målet om å få de nye dørene på plass før Nasjonaljubileet i 2030.

Snekkerne har derfor lett etter eik som allerede har ligget til tørk i flere år. Ettersom eik er et relativt lite brukt tremateriale i Norge, har søket etter ønsket kvalitet og riktige dimensjoner i hovedsak foregått i Danmark og Sverige.

En dame plasserer prøver av ulike rødfarger på en gråmalt tredør.
Ekspert på tradisjonell maling, Arja Kãllbom, fester ulike malingsprøver på den ene døra på Nidarosdomens vestfront.

Ekspert på tradisjonell maling

Både treverk og smijern skal males. Malingen vil ha stor betydning for det visuelle uttrykket, men er samtidig avgjørende for å beskytte materialene mot nedbrytning.

Eik har et relativt høyt innhold av garvesyre, som kan angripe jern – særlig i innfestingspunktene. Malingen vil derfor fungere som et isolerende sjikt mellom eik og smijern, slik at materialene beskyttes mot hverandre.

NDR har ikke nødvendig spisskompetanse innen overflatebehandling og har derfor engasjert Arja Källbom, metallurg og tradisjonsmaler med overflatebehandling av stål som spesialfelt. Hennes oppdrag er å utvikle ulike malingsprøver med varierende fargenyanser og egenskaper, basert på tradisjonelle oppskrifter. Prøvene skal monteres på en av de eksisterende vestfrontdørene og testes over tid i vær og vind.

Les mer

Prosjektgruppe

  • Marie Louise Anker, prosjektleder (NDR)
  • Rune Langås, byggeleder (NDR)
  • Eva Stavsøien, rådgiver (NDR)
  • Oddmund Aarø og John Inge Haraldseid, snekkere (Bygghytta ved NDR)
  • Magnus Vartdal og Jens Strassegger, smeder (Bygghytta ved NDR)
  • Fredrik Tydén, kunstner
  • Arja Källbom, metallurg og tradisjonsmaler
  • Solva - statiske beregninger og tekniske løsninger