Nye dører til Nidarosdomen
De tre portalene på Nidarosdomens ikoniske fasade, Vestfronten, skal byttes ut. Her kan du lese om prosessen så langt, fra utlysning av kunstnerisk konkurranse og tildeling av oppdraget, til utforming og planer for ferdigstilling.
Nybrottsarbeid
Siden Fredrik Tydén ble utpekt som vinner av den kunstnerisk konkurransen for utforming av de nye dørene, har det vært jobbet grundig med planlegging av prosjektet.
NDRs snekkere og smeder har samarbeidet tett med Tydén for å bearbeide og videreutvikle skissene, både når det gjelder konstruksjon og design. Arbeidet innebærer en rekke komplekse avveininger – knyttet til blant annet konstruksjon, vekt og statikk, innfesting og hengsler, utforming av smijernsornamentikk, valg av tremateriale og, ikke minst, fargevalg.
Produksjonen av nye kirkedører til Nidarosdomen er et nybrottsarbeid. Selv om man kan hente inspirasjon fra andre europeiske katedraler, finnes det ingen dører – verken i Norge eller i utlandet – som kan kopieres direkte.
En av Norges mest kjente fasader skal få nytt uttrykk
Nidarosdomens vestfront skal få nye dører, laget i solid eik, beslått med smijern. Dørene får en dyprød farge som skal harmonere med katedralens og omgivelsenes uttrykk.
De nye dørene utformes i et samarbeid mellom den danske billedhuggeren Fredrik Tydén, som står for den kunstneriske utformingen, og håndverkere fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
De nye dørene skal etter planen stå ferdige til Nasjonaljubileet i 2030.
Les mer
Smijernsarbeidet
Så langt har smedene vært den faggruppen som har hatt tettest samarbeid med kunstneren bak dørdesignet, Fredrik Tydén. Det har vært mange og lange diskusjoner om dimensjonering og detaljeringsgrad i både smijernskonstruksjonene og ornamentikken.
For å studere middelalderens smijernsarbeid, både når det gjelder design og tekniske løsninger, har smedene vært på studietur til Notre-Dame i Paris sammen med Fredrik Tydén og Jane Geddes, kunsthistoriker med middelaldersk smijern som spesialfelt.
Det praktiske smedarbeidet vil bli svært omfattende. Tilrettelegging av smia, samt innkjøp av to nye maskinhammere, har derfor vært en viktig del av forberedelsene.
Valg av riktig stålkvalitet er også krevende. Til hengsler og andre konstruktivt viktige elementer er det avgjørende å bruke stål som tåler de trykk-, strekk- og bøyekreftene dørene vil bli utsatt for. For de finere detaljene i den rike ornamentikken vektlegges andre egenskaper, og her ønsker smedene å bruke gammelt jern.
Ved en tilfeldighet fikk smedene kjennskap til en mann som hadde tatt vare på gamle jernelementer fra restaureringen av Gamle Bybro i Trondheim. Dersom tester og praktiske utprøvinger gir gode resultater, kan gjenbruk av dette materialet bidra til å gi de nye dørene en ekstra og meningsfull dimensjon.
Snekkerverkstedet forbereder seg
Det legges store ressurser i både materialvalg og produksjon, med mål om et resultat med lang levetid.
En av de viktigste beslutningene i prosjekteringsfasen har vært valg av konstruksjon og inndeling av dørene. Underveis ble Tydéns opprinnelige forslag om massive dører med horisontal inndeling av dørbladene lagt til side. I stedet er det besluttet at midtportalen, der den høyeste døren skal stå, får en tofløyet dør i full høyde. I de smalere sideportalene blir det ett dørblad i hver åpning.
Rammeverksdører - en lettere konstruksjon
For å oppnå størst mulig stabilitet, samtidig som dørene blir lettere og tette, er det besluttet å lage dem som rammeverksdører kledd med planker på utsiden. Slik vil dørene fremstå som massive utvendig, men i realiteten få en noe lettere konstruksjon. Det er foreløpig ikke avgjort om rammeverket også skal kles innvendig, eller om det skal være synlig.
Skal bygge prototype
For å teste den valgte konstruksjonsløsningen og sikre at dørene fungerer som planlagt, vil det i 2026 bli bygget en prototype i målestokk 1:2,5. Prototypen vil også gi mulighet for nødvendige justeringer før endelig produksjon.
Valg av egnet eik
Gjennom kontakt med tradisjonelle båtbyggermiljøer har NDRs snekkere opparbeidet økt kompetanse på eik som byggemateriale. Det ideelle utgangspunktet for valg av eik ville vært å merke ut trær på rot, men dette ville krevd flere års tørketid etter felling. Dette lar seg ikke forene med målet om å få de nye dørene på plass før Nasjonaljubileet i 2030.
Snekkerne har derfor lett etter eik som allerede har ligget til tørk i flere år. Ettersom eik er et relativt lite brukt tremateriale i Norge, har søket etter ønsket kvalitet og riktige dimensjoner i hovedsak foregått i Danmark og Sverige.
Ekspert på tradisjonell maling
Både treverk og smijern skal males. Malingen vil ha stor betydning for det visuelle uttrykket, men er samtidig avgjørende for å beskytte materialene mot nedbrytning.
Eik har et relativt høyt innhold av garvesyre, som kan angripe jern – særlig i innfestingspunktene. Malingen vil derfor fungere som et isolerende sjikt mellom eik og smijern, slik at materialene beskyttes mot hverandre.
NDR har ikke nødvendig spisskompetanse innen overflatebehandling og har derfor engasjert Arja Källbom, metallurg og tradisjonsmaler med overflatebehandling av stål som spesialfelt. Hennes oppdrag er å utvikle ulike malingsprøver med varierende fargenyanser og egenskaper, basert på tradisjonelle oppskrifter. Prøvene skal monteres på en av de eksisterende vestfrontdørene og testes over tid i vær og vind.
Prosjektgruppe
- Marie Louise Anker, prosjektleder (NDR)
- Rune Langås, byggeleder (NDR)
- Eva Stavsøien, sekretær (NDR)
- Oddmund Aarø og John Inge Haraldseid, snekkere (Bygghytta ved NDR)
- Magnus Vartdal og Jens Strassegger, smeder (Bygghytta ved NDR)
- Fredrik Tydén, kunstner
- Arja Källbom, metallurg og tradisjonsmaler
- Prosjektutvikling Midt-Norge - statiske beregninger og tekniske løsninger
