«Tuvayhun – Saligprisninger for en såret verden»

Vi lever i en såret verden. Overalt omkring oss ser vi sprekkene: effektene av miljøkrise, massemigrasjon, global pandemi, politisk polarisering, økende inntektsulikhet, framveksten av autoritære regimer, sosiale endringer uten sidestykke, og unnvikelse eller resignasjon blant mange når det gjelder hva vi kan gjøre med noe av det. Men likevel er verdenen vi lever i også vidunderlig vakker, med en skjønnhet som omringer oss hvis vi bare har øyne til å se den. Mer enn noensinne trenger vi budskap om håp og samhold, budskap som minner oss om det vi allerede vet – at verden er vakker, at mennesker er vakre, og hvis vi finner sammen, respekterer hverandre, velsigner hverandre, og åpner hjertene våre til å bli velsignet tilbake – kan vi slukke fortvilelsen, og lege bruddene som truer vår sårbare verden.

I «TUVAYHUN – Saligprisninger for en såret verden» ønsker vi å møte denne sårbarheten, og rollen vi har i å lege den.

«TUVAYHUN» på arameisk er det første ordet i alle saligprisningene: «Salige …». I Bergprekenen i Matteusevangeliet sa trolig Jesus nettopp dette ordet da han løftet fram dem som er særlig salige i Guds øyne; men listen hans var overraskende. Han sa ikke: «Salige er de store sponsorene» eller «Salige er kirkens ledere» eller «Salige er de som ber høyest». I stedet sjokkerte han publikumet sitt ved å saligprise ikke de glade, men de som sørger; ikke de rettvise, men de som er fattige i ånden; ikke de mektige, men de som skaper fred og de ydmyke. Han saligpriste de syndige, de ødelagte, de marginaliserte.

TUVAYHUN svarer hver av Jesu saligprisninger som for å si: «Ja, og …». Disse nye tekstene illustrerer hvordan velsignelsene gjør seg gjeldende i den virkelige verden. Jesu ord fra to årtusener siden synes fortsatt å gjenklang i vår tid, og de menneskene han ønsket å trøste med sine saligprisninger, trenger fortsatt den velsignelsen, og samfunnets svakheter, som han den gang påpekte, fortsetter å utfordre oss i dag.

Musikken i TUVAYHUN tar oss med på en reise gjennom dype følelser og dypt menneskelige situasjoner. Musikken beveger seg inn og ut, på terskelen mellom det eldgamle og det moderne, det hellige og det profane. Vi beveger oss fra semi-liturgisk messing til energisk folkedans, fra rike orkestrale lag til blottstilte soloer, fra det kjente til det eksotiske, og tilbake igjen. Musikken belyser de mange forskjellige folkeslagene og erfaringene som tekstene vekker, og tjener i lydlig form som en påminnelse om det universelle og evigvarende budskapet i Saligprisningene.

Man kan tenke seg at hvert av de åtte versene i Saligprisningene tar for seg hver sin gruppe: de som er fattige i ånden, de ydmyke, de som skaper fred, de barmhjertige. Disse er imidlertid ikke åtte forskjellige grupper, men snarere åtte moralske kvaliteter som vi alle kan inneha. Alle av oss trenger disse saligprisningene, og vi kalles til å handle ut ifra dem.