Riksregaliene
I Riksregalieutstillingen i Erkebispegården kan man oppleve den norske kongekronen og andre kongelige symboler. Utstillingen forteller om monarkiet i Norge, kroningstradisjoner og regalienes betydning som nasjonale symboler.
De norske riksregaliene
De norske riksregaliene består av Kongekronen, Rikssverdet, kongens rikseple, kongens septer, dronningkronen, dronningens rikseple, dronningens septer, arvefyrstkronen, salvingshornet og to riksbannere.
De fleste regaliene ble anskaffet til Carl IV Johans kroning i Nidarosdomen i 1818. Kongekronen er senere brukt ved tre kroninger og to signinger i Nidarosdomen, sist gang under signingen av kong Harald og dronning Sonja i 1991.
Riksregalieutstillingen i Erkebispegården forteller historien om Norge som monarki i 1000 år. Utstillingen inneholder blant annet kroner og kroningsutstyr.
Foto: Guri Dahl
Monarkens regalier
Kongekronen er laget i Stockholm av gullsmed Olof Wihlborg og er utført i 20 karat gull. Kronen ble laget til den svensk-norske kongen Carl IV Johans kroning i Nidarosdomen i 1818.
Dronningens regalier
Dronningens regalier ble laget i Stockholm i 1830. De ble laget for dronning Desideria, kong Carl IV Johans hustru, men hennes norske kroning fant aldri sted.
Foto: Lise Aserud/NTB
Det norske monarkiet
Norge har vært et monarki i mer enn 1000 år. Mye har endret seg siden Harald Hårfagre begynte å samle landet på 800-tallet. Landet opplevde en stormaktstid i middelalderen, over 400 år i union med Danmark, og ble selvstendig og fikk egen grunnlov i 1814. Deretter fulgte nesten 100 år i union med Sverige, før landet ble fullt selvstendig fra 1905. Ved folkeavstemming samme år gikk en majoritet av det norske folk inn for fortsatt monarki fremfor republikk. Norge er derfor det eneste landet i verden med folkevalgt monarki.
Med Kong Haakon VII overtok et nytt dynasti den norske tronen. Etter Kong Harald Vs bortgang 28. august 2026 er det Kong Haakon VIII som har overtatt tronen som den fjerde monarken i det nye dynastiet. Med Kronprinsesse Ingrid Alexandra er arverekken sikret også for neste generasjon.
Norge er det eneste landet i verden med folkevalgt monarki.
I 1990 ble Grunnloven endret. Da ble det bestemt at en prinsesse skulle ha samme rett til å arve tronen som en prins. Derfor står Kronprinsesse Ingrid Aleksandra nest i arverekken etter sin far, Kong Haakon VIII.
Foto: Ida Bjørvik
Grunnloven av 1814 fastsatte at fremtidige kroninger skulle finne sted i Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke. Også signingene i 1958 og 1991 fant sted i Nidarosdomen.
Kroninger og signinger i Nidarosdomen
Kroninger i middelalderen
- 1449 Karl I Knutsson Bonde
- 1450 Christian I
- 1483 Hans
Kroninger etter 1814
- 1818 Carl XIV Johan
- 1860 Carl XV og Louise
- 1873 Oscar II og Sophie
- 1906 Haakon VII og Maud
Signinger
- 1958 Olav V
- 1991 Harald V og Sonja
Riksregalieutstillingen i Erkebispegården i Trondheim er åpen for publikum hele året. Du kan kjøpe billetter på nidarosdomen.no eller i utstillingen.