Riksregaliene

Besøk Riksregaliene og se de imponerende norske kronjuvelene

Riksregalieutstillingen holder åpent hver dag fra 1. mail til og med 31. august. Utstillingen befinner seg i hvelvrommene i Lavetthuset i Erkebispegården. I andre etasje vises Håkon Blekens utstilling "Fragmenter av et livssyn". Denne er inkludert i inngangsbilletten til Riksregaliene.

Det norske monarkiet

Norge har hatt monarkiet som styreform i mer enn tusen år. Kongekronen og resten av de norske regaliene vises i Riksregalieutstillingen i hvelvrommene i Erkebispegårdens vestfløy. Riksregaliene er monarkiets fremste symboler og de mest symbolladede gjenstandene i landet

Historisk tilbakeblikk

Regalier har først og fremst blitt benyttet ved storslåtte kroningsseremonier, helt fra den første norske kroningen i 1163 til den siste kroningen i 1906. I moderne tid er kroningsseremonien erstattet med en enklere signingsseremoni, men regaliene er fortsatt et synlig tegn på landets statsform som monarki i mer enn tusen år.

Vi vet ikke når en norsk konge for første gang benyttet regalier, men første skriftlige omtale finner vi i Sverres saga i forbindelse med at han i 1183 fikk fatt i kronen og septeret som ble benyttet under den første kroningen i 1163. Siste gang middelalderens regalier omtales, er i forbindelse med reformasjonen. Fra midten av 1500-tallet og frem til 1814 hadde de dansk-norske kongene felles regalier.

«Kongens Kroning og Salving skeer, efterat han er bleven myndig, i Trondhjems Domkirke paa den Tid og med de Ceremonier, han selv fastsetter.».

Nidarosdomen som kroningskirke

Ved unionsoppløsningen fra Danmark i 1814 fikk Norge ny grunnlov på Eidsvoll. Det ble grunnlovsfestet at monarkens kroning skulle skje i domkirken i Trondheim. Nidarosdomens posisjon som nasjonalhelligdom ble naturlig nok styrket av at Grunnloven av 1814 utpekte Nidarosdomen som kroningskirke, noe som framhevet Norges status som eget rike under unionen med Sverige. Kroningsparagrafen trådte i kraft med Carl 14. Johans kroning i 1818, og kongedømmet gikk med dette over fra å være eneveldig monarki av Guds nåde til konstituert monarki av Grunnloven eller folkets nåde.

Kroning erstattes av signing

Allerede to år etter kong Haakons kroning i Nidarosdomen, ble kroningsparagrafen i Grunnloven opphevet. Det var imidlertid et sterkt ønske fra kronprins Olav om å få en kirkelig velsignelse til sin kongegjerning. Kronprinsen ønsket at dette skulle skje i Nidarosdomen i Trondheim. Slik formet kong Olav rammen om en signingsseremoni, som kong Harald og dronning Sonja for tronskifter i Norge. I 1991 ble kong Harald 5. og dronning Sonja signet til sin kongsgjerning i Nidarosdomen.

Regalier og kroningsutstyr blir fortsatt brukt under signingene og ved monarkens død. Regalieutstillingen i Erkebispegården åpnet i juni 2006, 100 år etter Kong Haakon 7. og dronning Mauds kroning i Nidarosdomen.

De norske regaliene

Med løsrivelsen fra Danmark var det behov for egne regalier. De ble utført i Stockholm og bekostet av Carl Johans private midler. Etter kroningen i Trondheim overlot kong Carl 14. Johan sine regalier i gave til Den norske stat.

Kongekrone
Den norske kongekronen

Det var planlagt norsk kroning av Carl 14. Johans hustru, Desideria, sommeren 1830. Stortinget gikk til anskaffelse av egne regalier for dronningen, bestående av krone, septer og eple. Av ukjente årsaker ble kroningsplanene skrinlagt.

Sønnen kong Oscar 1. etterfulgte sin far på tronen i 1844. Norsk kroning var planlagt i 1846. Stortinget bevilget midler til en arvefyrstekrone og nødvendig kroningsutstyr. Heller ikke denne kroningen ble gjennomført.

Til kong Haakon 7. og dronning Mauds kroning i 1906 ble riksbanneret fra 1818 skiftet ut.

Hva er regalier

De fleste herskere opp gjennom historien har hatt behov for å synliggjøre sin rolle som rikets overhode gjennom spesielle verdighetstegn som ingen andre fikk bære. I middelalderen fikk man ett standard sett med verdighetstegn kalt regalier, i form av krone, septer, sverd og rikseple. Vår vestlige kongekrone har røtter til det gamle Persia, hvor herskere bar et juvelprydet diadem. Kronen symboliserer kongemakten, og er den viktigste av regaliene.

Ordet regalier er avledet av det latinske ordet rex som betyr konge. Regaliene utgjør et sett av maktattributter som kalles insignier. Rikssverdet og riksbanneret inngår også som en del av monarkens regalier. I tillegg kommer krone, septer og rikseple for dronningen og krone for tronarvingen.

Rikseplet
Rikseplet

Septeret har også lange tradisjoner. Herskerstaven har vært et tegn på befaling siden oldtiden. Septeret var herskerens nest-viktigste attributt etter kronen og symboliserer den verdslige makt. Rikseplet er en arv etter de romerske keiserne, som bar det som symbol på romersk verdensherredømme. Et bånd rundt midten og over øvre halvdel deler globen i tre deler som symboliserer middelalderens tre kjente verdensdeler, Europa, Afrika og Asia.

Sverdet symboliserer krigsmakten og rettferdighet.