Riksregaliene
I de mørke hvelvrommene i Erkebispegårdens vestlige fløy finner du noen av Norges mest verdifulle og mest symboltunge gjenstander.
I Riksregalieutstillingen kan du se regaliene og lære om norsk kongehistorie gjennom tusen år.
De fleste av de norske regaliene ble laget til Kong Carl Johans kroning i Nidarosdomen i 1818. Kongekronen er senere brukt ved tre kroninger og to signinger i Nidarosdomen.
Riksregalieutstillingen står i Erkebispegården i Trondheim, like ved Nidarosdomen. Utstillingen er åpen for publikum hele året. Du kan kjøpe billetter på nett eller i utstillingen.
De norske regaliene
Regaliene er symbol på Kongens makt og verdighet og på monarkiet som statsform.
Kroninger og signinger
Historisk sett var regalienes viktigste funksjon knyttet til kroningene, der kongen ble høytidelig viet til sin kongegjerning og mottok kongekronen. I 1908 vedtok Stortinget å fjerne kroningsparagrafen i Grunnloven. Ved de senere signingsseremoniene i Nidarosdomen har kronene vært plassert ved høyalteret. Riksregaliene har vært brukt ved fire kroninger og to signinger.
Kongelige begravelser
Regaliene har også en sentral rolle ved kongens død. Da legges kongekronen og rikssverdet på kisten frem til gravferden. Sist skjedde dette ved Kong Haralds bortgang i august 2026, da kronen og sverdet ble lagt på kongens kiste i Slottskapellet.
Laget til Carl Johans kroning i 1818
De norske riksregaliene består av kroner, septere, riksepler, salvingshorn og sverd. De fleste av de norske regaliene ble laget til Kong Carl Johans kroning i Nidarosdomen i 1818.
Monarkens regalier
Kongekronen er laget i Stockholm av gullsmed Olof Wihlborg og er utført i 20 karat gull. Kronen ble laget til den svensk-norske kongen Carl Johans kroning i Nidarosdomen i 1818.
Foto: Lasse Berre
Dronningens regalier
Dronningens regalier ble laget i Stockholm i 1830. De ble laget for dronning Desideria, kong Carl Johans hustru, men hennes norske kroning fant aldri sted.
Foto: Lasse Berre
Kroninger og signinger i Nidarosdomen
Kroning og salving kom inn i den norske kongstradisjonen på 1100-tallet. I middelalderen fant det sted kroninger både i Bergen, Oslo og Nidaros (Trondheim).
- 1449 Carl I Knutsson Bonde
- 1450 Christian I
- 1483 Hans
Fra 1814 var det bestemt i Grunnloven at kongen skulle krones og salves i Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke.
- 1818 Carl III Johan
- 1860 Carl IV og Louise
- 1873 Oscar II og Sophie
- 1905 Haakon VII og Maud
Selv om kroningsparagrafen ble opphevet i 1908 ønsket Kong Olav V likevel å motta en kirkelig velsignelse over sin kongegjerning. Det ble utformet et nytt signingsritual som bygde på eldre norske tradisjoner, men uten kroning og salving. Kongen knelte ved alteret og mottok biskopens velsignelse. Derfor har vi fått en tradisjon for at norske konger signes i Nidarosdomen.
- 1958 Olav V
- 1991 Harald V og Sonja
Praktisk info
- Riksregalieutstillingen står i vestfløyen av Erkebispegården, og går over tre etasjer med heis. Den øverste etasjen har skiftende utstillinger.
- Det er mulig å kjøpe billett på nett eller i skranken. Billetten gir inngang til både Riksregaliene og Museet Erkebispegården i en annen del av bygningskomplekset. Det er også mulig å kjøpe kombinert billett til Nidarosdomen og de to museene.
- Det holdes omvisninger i Riksregaliene jevnlig. Sjekk kalenderen på nidarosdomen.no for tidspunkt og språk.
- Bygningen har billettskranke, gavebutikk, WC og skap for oppbevaring av sekker.
- Utstillingen forvaltes og driftes av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.