Riksregaliene

I de dunkle hvelvrommene i Erkebispegårdens vestfløy finner man Riksregalieutstillingen med kongekronen og resten av de norske kronjuvelene.

De norske riksregaliene

De norske riksregaliene består av kongekronen, kongens rikseple, kongens septer, rikssverdet, dronningkronen, dronningens rikseple, dronningens septer, arvefyrstkronen, salvingshornet, foruten to riksbannere.

De fleste regaliene ble anskaffet av Carl 14 Johan da han skulle krones som i Nidarosdomen i 1818.

Kongekronen
Kongekronen er laget i Stockholm av gullsmed Olof Wihlborg og er utført i 20 karat gull. Kronen er besatt med fargesterke edelsteiner og perler. Den største edelsteinen er en 6,3 cm høy grønn turmalin eller muligens beryll.

Norge er det eneste landet i verden med folkevalgt monarki

Det norske monarkiet

Norge har vært et monarki i mer enn 1000 år. Tidene har skiftet fra Harald Hårfagre begynte å samle landet på 800-tallet, gjennom stormaktstid i middelalderen, vel 400-år i union med Danmark, nyvunnen selvstendighet og egen grunnlov i 1814, nesten 100 år i union med Sverige - til full selvstendighet fra 1905. Gjennom en folkeavstemming dette året gikk en majoritet av det norske folk inn for fortsatt monarki fremfor republikk. Norge er derfor det eneste landet i verden med folkevalgt monarki.
Med kong Haakon 7. overtok et nytt dynasti den norske tronen. Kong Harald 5. er den tredje monarken i det nye dynastiet. Med kronprins Haakon Magnus og prinsesse Ingrid Alexandra er arverekken sikret de neste to generasjoner.

Den norske kongefamilien
Den norske kongefamilien på slottsbalkongen 17. mai 2020.

Foto: Lise Åserud

Ingrid Alexandra
I 1990 ble Grunnloven endret. Da ble det bestemt at en prinsesse skulle ha samme rett til å arve tronen som en prins. Derfor står prinsesse Ingrid Aleksandra nest i arverekken etter sin far, kronprins Haakon Magnus.

Foto: Ida Bjørvik

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.