Kort tid etter Olavs helligkåring i 1031 ble det reist et lite kapell i tre på stedet hvor han lå gravlagt det første året. Rundt år 1070 lot Olav Kyrre kapellet erstatte av ei steinkirke. Kristkirka var den største kirka i Norge, og starten på det som skulle bli Nidarosdomen. Sølvskrinet med Olav den helliges kropp sto ved alteret i kirka.

Etter hvert som historien om Olav den helliges mirakler spredte seg, tok stadig flere pilegrimer veien til Nidaros. I 1152-53 kom Pavens utsending, kardinal Nicolaus Breakspeare til Nidaros for å opprette et nytt erkebispesete for Norge og øyene i havet i vest. Nidaros erkebispedømme omfattet et stort område, og inntekter fra Nidarosprovinsen bidro til å finansiere en storstilt utbygging av Kristkirka.

Fra midten av 1100-tallet ble det reist tverrskip mot nord og syd. Disse utgjør den eldste delen av kirka som fremdeles står i dag. Tverrskipet er bygd i romansk stil, slik også Kristkirka var, med tykke, massive murer, små vindusåpninger og runde buer. Mot slutten av 1100-tallet begynte den gotiske stilen å gjøre seg gjeldende også i Norge. Kapittelhuset fra 1160-tallet er bygd i en overgangsstil, med elementer av både romansk og gotisk arkitektur.

Oktogonen - det åttekantede høykoret i unggotikk, er den første delen som ble reist i gotisk stil. Olavsskrinet sto på en sokkel inne i midtrommet, og pilegrimene kom nær relikvien når de gikk i koromgangen rundt oktogonen. Rundt år 1200 ble Kristkirken revet, og erstattet av det nye koret i Nidarosdomen. Fra midten av århundret reiste det store skipet i høygotikk seg i vest, og katedralen sto ferdig rundt år 1300. De gotiske delene av Nidarosdomen karakteriseres av høye steinhvelv, store vindusflater og spisse buer. På utsiden av kirka ser man strebebuer og -pilarer som støtter opp veggene.

Håndverkerne som bygde katedralen var organisert i en bygghytte, der mange ulike fag var representert. Spor etter dem som bygde katedralen finnes fremdeles i form av steinhuggermerker i murene i kirka.

Les mer om Bygghytta ved Nidarosdomen i dag

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.