Forfall og restaurering
Nidarosdomen ble påbegynt i år 1070 og sto ferdig i all sin prakt rundt år 1320.
Katedralen ødelagt av brann
I 1537 ble den Lutherske reformasjonen gjennomført i Norge. Dette fikk store konsekvenser for den norske kirkeorganisasjonen og for Nidarosdomen. Inntektene fra erkebispedømmet og pilegrimstrafikken opphørte. Nidarosdomen var ikke lenger sentrum i en stor kirkeprovins, men ble i stedet sognekirke for halve Trondheim.
I 1531 ble kirka rammet av en katastrofal brann. På grunn av reformasjonsstridighetene og kirkas svekkede økonomi etter reformasjonen ble kun deler av den storslåtte katedralen gjenoppbygd. Skipet ble stående som en takløs ruin, og forfallet ble forverret av to nye branner på begynnelsen av 1700-tallet.
Økende nasjonal bevissthet
Med en økende nasjonal bevissthet på begynnelsen av 1800-tallet, vokste også kravet om at Nidarosdomen måtte restaureres. Den ble et symbol på en storslagen fortid som skulle gjenskapes. Grunnloven av 1814 gjorde Nidarosdomen til kroningskirke, og kroningen av Kong Carl Johan i 1818 tydeliggjorde hvilken elendig tilstand nasjonalhelligdommen var i.
I 1868 bevilget Stortinget midler til restaurering, og året etter startet arbeidet. Opprinnelig var planen å restaurere de østlige delene av kirka som fremdeles var i bruk. Under arbeidet fant man tilstrekkelig materiale fra det opprinnelige skipet gjenbrukt i gamle støttemurer, slik at man kunne rekonstruere denne delen av kirka også.
Gjenreisingen starter
Det ble etablert ei bygghytte, og på starten av 1900-tallet jobbet rundt 100 håndverkere ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. I 1969 feiret de hundre år med restaurering med å erklære gjenoppbyggingen av Nidarosdomen som fullført. Bygghytta eksisterer fremdeles, og håndverkerne utfører kontinuerlig restaureringsoppgaver på Nidarosdomen etter tradisjonelle håndverksmetoder.
