Nidarosdomen ble påbegynt i år 1070 og sto ferdig i all sin prakt rundt år 1320.

Katedralen ødelagt av brann

I 1537 ble den Lutherske reformasjonen gjennomført i Norge. Dette fikk store konsekvenser for den norske kirkeorganisasjonen og for Nidarosdomen. Inntektene fra erkebispedømmet og pilegrimstrafikken opphørte. Nidarosdomen var ikke lenger sentrum i en stor kirkeprovins, men ble i stedet sognekirke for halve Trondheim.

I 1531 ble kirka rammet av en katastrofal brann. På grunn av reformasjonsstridighetene og kirkas svekkede økonomi etter reformasjonen ble kun deler av den storslåtte katedralen gjenoppbygd. Skipet ble stående som en takløs ruin, og forfallet ble forverret av to nye branner på begynnelsen av 1700-tallet.

Økende nasjonal bevissthet

Med en økende nasjonal bevissthet på begynnelsen av 1800-tallet, vokste også kravet om at Nidarosdomen måtte restaureres. Den ble et symbol på en storslagen fortid som skulle gjenskapes. Grunnloven av 1814 gjorde Nidarosdomen til kroningskirke, og kroningen av Kong Carl Johan i 1818 tydeliggjorde hvilken elendig tilstand nasjonalhelligdommen var i.

I 1868 bevilget Stortinget midler til restaurering, og året etter startet arbeidet. Opprinnelig var planen å restaurere de østlige delene av kirka som fremdeles var i bruk. Under arbeidet fant man tilstrekkelig materiale fra det opprinnelige skipet gjenbrukt i gamle støttemurer, slik at man kunne rekonstruere denne delen av kirka også.

Gjenreisingen starter

Det ble etablert ei bygghytte, og på starten av 1900-tallet jobbet rundt 100 håndverkere ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. I 1969 feiret de hundre år med restaurering med å erklære gjenoppbyggingen av Nidarosdomen som fullført. Bygghytta eksisterer fremdeles, og håndverkerne utfører kontinuerlig restaureringsoppgaver på Nidarosdomen etter tradisjonelle håndverksmetoder.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.