I 2025 er det 1700 år siden kirkemøtet i Nikea der den nikenske trosbekjennelsen ble skrevet. Denne konserten med Arnfinn Tobiassen, domkantor i Stavanger domkirke, spinner rundt dette jubileet, og vil vise uttrykk fra ulike land og kristne trossamfunn som har Nikea til felles. På programmet står blant annet Antonio Vivaldis fiolinkonsert i A-moll, arrangert for orgel av Johann Sebastian Bach, Johann Kaspar Kerlls Passacaglia og Bachs mektige fantasi over trosbekjennelses-salmen Wir glauben all an einen Gott.
Konserten holdes på Wagnerorgelet, kirkens barokkorgel. Tosbiassen gleder seg spesielt til å utforske hvordan noe av musikken han har valgt fra nettopp barokken, vil komme til liv ved Wagnerorgelet.
– Wagnerorgelet er et stilrent og flott orgel med uendelig mange uttrykk i seg, sier Tobiassen.
Den nikenske trosbekjennelse
Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved han er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den hellige ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter Skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende. Vi tror på Den hellige ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på én hellig, allmenn og apostolisk kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden. Amen.
Om de andre verkene i konserten sier Arnfinn Tobiassen:
– De står i den vestlige og til dels kristne enheten, som den nikenske trosbekjennelsen er et av vårt sterkeste symbol på. Den er vår felles bekjennelse som brukes av både ortodokse, katolikker og de fleste protestanter. Når jeg da har tatt med verk av både Vivaldi og Kerll, så er det for å vise musikk fra ulike europeiske regioner, henholdsvis det katolske Italia og det katolske sør-Tyskland. Fiolinkonserten til Antonio Vivaldi, fra dagens Italia, ble arrangert av protestanten Johann Sebastian Bach fra dagens Tyskland, som altså ikke var redd for å gå på tvers av både trossamfunn og landegrenser. Kerlls Passacaglia var fra den katolske delen av sør-Tyskland, og gir med sin Passacaglia et bilde på det evige og uforanderlige. Det samme nedadgående temaet gjentas hele 40 ganger av Kerll, alt mens ulike figurasjoner og motiv blir spilt over den samme bassgangen.
