Publisert 24. april 2018

Har dirigert med post-it lapper på hendene for at koret skulle se

- Jeg har dirigert med «selvlysende» post-it lapper på hendene for at koret skulle se hvor jeg ville, smiler Karen Haugom Olsen, dirigent og kunstnerisk leder for Nidaros Domkor. Nå ser hun frem til mer lys i Nidarosdomen, ikke minst for publikums del.

Vipps så ble det lys: Gjennom en serie artikler møter vi mennesker som har Nidarosdomen som arbeidsplass. Her kan du bli bedre kjent med hvem de er og hva de gjør. De forteller også hvordan de ser for seg hva bedre lys i katedralen vil bety for dem og deg som publikummer. Først ute er Karen Haugom Olsen.

– Kirkemusikk er ikke bare alvor, og den er absolutt for «folk flest», mener Haugom Olsen som siden 2016 har vært leder for et av landets fremste kirkekor. De holder flere årlige konserter i Nidarosdomen, og representerer jevnlig domkirken og Trondheim over hele Norge og i utlandet.

I to år har hun hatt arbeidsplassen sin her. Enda er det slik at hver gang hun nærmer seg Nidarosdomen og ser opp på Vestfronten, føler hun behov for å klype seg i armen. Enn at hun jobber her, i denne fantastiske kirken. Å ja, hun lar seg inspirere.

Ble hekta på orgel

– Katedralen vet så mye mer enn oss. Vi er her nå, men det har vært så mange før oss her. Med sine liv, sin tro, sin tvil. Nidarosdomen er et godt sted å være for mange. Ingen skal føle seg utenfor her. Jeg kjenner på en ydmykhet når jeg står her, både ved konserter og gudstjenester. De som kommer hit, bør få gå mer beriket ut enn da de gikk inn. Vi som har arbeidsplassen vår her, må bidra til det. Og bedre lys vil virkelig være med på å berike vår opplevelse, sier hun mens hun ser ut på Vestfrontplassen en litt grå og regntung aprildag. Været stenger ikke besøkende fra å oppsøke domen. De står og ser opp, åpner opp for møtet med den mektige katedralen ved Nidelvens bredd. De skal inn og se, men mye vil de ikke kunne se, nettopp på grunn av at det er så dårlig belyst.

Lidenskapen for musikk begynte allerede da hun var fem år. Foreldrene tok henne med til musikkbarnehagen, og meldte henne på pianoundervisning. En dag ringte pianolæreren til foreldrene. Karen hadde et spesielt godt gehør. Hun anbefalte at7-åringen begynte med fiolin. Slik ble det. Hun lærte seg å spille fiolin, elsket det og kunne lukke seg inne i timesvis på jenterommet for å spille og bevege seg til Bach.

Men da hun var konfirmant, skjedde det noe. Da ble hun oppmerksom på orgelet.

– Jeg ble hekta, smiler Karen.

– Hva skjedde?

Jeg ble så fascinert av at men kunne bruke føttene og hele kroppen til å spille med. Jeg spurte organisten om hun kunne ta timer med meg. Å spille orgel opplevdes som en forlengelse av min egen kropp. Jeg har alltid opplevd musikken som et fristed, et rom der jeg er til stede i livet.

Karen, du er jo kristen

En helt spesiell opplevelse var det da hun for første gang hørte Matteuspasjonen av Johann Sebastian Bach – hvor temaet er Jesus Kristi lidelse og død, basert på deler av Matteusevangeliet.

– Da hadde jeg mitt første ordentlige møte med kirkemusikk. Dybden i musikken var så stor og fikk meg til å føle at det må være noe mer. Jeg tenkte «Karen, du er jo kristen.» Jeg forsto noe jeg ikke hadde visst at jeg lurte på engang, smiler Haugom Olsen som «ikke var fra en familie som «valfartet» til kirken.

Hun utdannet seg til organist, og tok mastergrad i solistisk orgelspill ved Musikhochschule Stuttgart. Etter hvert oppdaget hun hvor fantastisk det var med kor, og fullførte like godt nok en mastergrad i direksjon ved Norges musikkhøgskole.

– Med kor er man sammen om å skape noe for å gi det videre til andre. Som dirigent har jeg det privilegium å arbeide med de ulike personlige uttrykkene blant kormedlemmene. De beste fremføringene er når hver enkelt sangers personlighet får skinne igjennom og det er en musikalsk dialog mellom sangerne og meg underveis. Da kan det oppstå mye fint! Min oppgave blir da å være det samlende punkt, forklarer hun.

Karen Haugom Olsen anbefaler gjerne alle å gi seg selv en sjanse til å oppleve noe av det som skjer i Nidarosdomen, gjerne en konsert med en musikk du kanskje ikke har lyttet til før. Legge fra seg mobiltelefonen og være til stede.

– I dag er det jo så populært med mindfullness. Mange, inkludert meg, søker oppmerksomt nærvær gjennom for eksempel yoga eller meditasjon. For meg er også kirkemusikk en form for mindfullness. Man må bare tørre å være til stede, gjerne lene seg tilbake og lukke øynene.

Men er musikken Nidaros Domkor fremfører noe for «folk flest»? Er den ikke for vanskelig?

– Nei, kirkemusikk handler om tvil og om tro, og om det å være menneske. Det kan de fleste relatere seg til. Hit kan du komme både spørrende og undrende. Selv om jeg liker å la mye være opp til lytteren og ikke forklare alt, legger jeg vekt på at ha gode tekster i programmet til konsertene, slik at folk forstår hva vi synger om. Publikum skal oppleve at de henger med, og at «dette er noe for meg også». Når det i tillegg fremføres i Nidarosdomen, får opplevelsen en ekstra dimensjon. Ingen annen kirke i Norge er i nærheten av den. Å oppleve musikk i dette rommet, ikke minst på grunn av høyden under taket, gir deg noe helt spesielt.

Synger om det der oppe

Selv fikk hun en aha-opplevelse over hvor mange skatter som skjuler seg under signingsjubileet i 2016. Da hadde NRK lyssatt domen, og man kunne se mer av det som befinner seg oppe i høyden.

– Da gikk det opp for meg at vi ikke har sett en brøkedel av det som finnes. Man kan gå hver dag i Nidarosdomen i et helt år, og fortsatt oppdage nye skatter. Bare klebersteinen i seg selv er jo så vakker, bare den blir belyst på en måte slik at vi kan se den, peker Karen på.

– Og alt det vi synger om foregår jo også der oppe, poengterer hun.

Med bedre tilpasset belysning, ser hun også for seg at koret kan bruke mer av de fine små innhukene og buegangene som er i Nidarosdomen.

– Få sangerne opp i høyden, smiler hun.

Slik kan de også åpne opp for nye opplevelser med tanke på publikum – uten at de må stå mørklagt med små lommelykter på notene. Hun ser også for seg hvordan den nye belysningen kan brukes til å tydeliggjøre mye av det som skjer i gudstjenestene.

Mange trondhjemmere tenker kanskje, hvorfor skal jeg bidra til lys i Nidarosdomen? Hva vil du si til dem?

– Jo, fordi vi er så heldige å bo i Trondheim og ha den eneste katedralen, den flotteste kirka i hele Norge i vår by. Vi er stolt av Nidarosdomen og med en bedre belysning - hvor domen kommer enda mer til sin rett - vil vi høyne kvaliteten på opplevelsen av den. Bedre lys vil utgjøre en enorm forskjell. Det vil du legge merke til, også om du kanskje bare er der en gang i året. Vi som arbeider I domen, vil synes det er svært hyggelig om folk bidro. Vi ønsker jo alle velkommen hit, og gjøre vårt aller beste for at det skal være en kvalitativt god opplevelse for folk å komme hit. Ved å bidra til bedre lys, vil du få en enda større opplevelse når du kommer hit.

Av Karina Lein

Slik kan du bidra

Vipps til Vipps så ble det lys

Spleiseaksjon: www.spleis.no/project/12937

Kontonummer 4212.27.51192

Tusen takk