Pasjonstiden, den stille uke, varer fra palmesøndag til og med påskeaften. Ekte palmeblad ligger klar til å deles ut i Nidarosdomen.

– Når folk kommer til gudstjenesten palmesøndag, får de utdelt en palme hver. Vi begynner vest i kirken. Så håper jeg mange kommer, og at det blir en flott prosesjon når vi går mot øst i kirken. Vi legger palmene ned slik at de danner en vei. Temaet palmesøndag er at Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, og at folk la palmegrener på bakken, og det feirer vi på denne måten, viser Birkeland til.

Som klokker er Birkeland involvert i gjennomføringen av gudstjenesten. Hun er opptatt av at elementer i gudstjenesten skal bidra til en kraft i hverdagen for de som kommer til kirken.

Skjærtorsdag – høymesse og fotvask

Skjærtorsdag er etter palmesøndag den neste viktige dagen i pasjonstiden. I år feires den først med høymesse i Nidarosdomen. Klokken 18.30 er det skjærtorsdagsmesse i Vår Frue kirke - i samarbeid med Kirkens Bymisjon og Den anglikanske kirke. Da inviteres det før messen – kl.17.45 - til et felles måltid med lammegryte. Deretter samles menigheten under galleriet og går fremover mot høyalteret. Etter at menigheten har gått frem mot alteret, blir det nattverd og fotvask for de som ønsker det. Birkeland håper at de som kommer, kaster sjenansen til side og tar av seg på føttene.

– Nordmenn er så sjenerte når det gjelder å ta av seg på beina. Folk er gjerne flaue over føttene sine. Føttene bærer oss gjennom livet. Vi bør være glade og stolte av dem, mener Birkeland.

Hun synes det er fantastisk at Jesus vasket disiplenes føtter, noe som egentlig var tjenernes oppgave.

– Jesus sa at vi skulle gjøre dette mot hverandre. Derfor er det så fint at vi har denne muligheten. Jeg opplever det som en vakker handling som uttrykker diakonal holdning, at vi vil gjøre noe godt for andre mennesker.

Begge gudstjenestene skjærtorsdag slutter med at all pynten bæres ut av kirkerommet. Lysestaker og blomster tas vekk fra alteret.

– Vi skal tørre å konfrontere det som er vondt, viser Birkeland til.

Langfredag – lyset er dempet

Når menigheten kommer til kirkene langfredag, er den sorgpreget. På alteret ligger fem rød roser – som tegn på sårmerkene til Jesus etter korsfestelsen. Over Kristus-figuren er det sørgeslør. Lyset er dempet, det er ingen prosesjon, man setter seg stille ned. I Nidarosdomen er det langfredagsgudstjeneste. Da fremfører en ordene Jesus sier, en er fortelleren og en er «alle de andre». I år leser Birkeland ordene til «alle de andre». Trondheim Vokalensemble leder salmesangen. Gudstjenesten er neddempet. Det er ikke orgelmusikk.

Langfredag er det også korsvandring i byen. Et stort brunt kors bæres rundt, og den avsluttes i kirka. 2. påskedag blir det satt opp langs en søyle.

30 år i Domen: Klokker Solveig Birkeland håper at mange finner veien til Nidarosdomen i pasjons- og påsketiden.

Påskeaften – et nytt lys bæres inn

Ved orgelmeditasjonen 13.30 påskeaften blir påskelyset innviet. Lyset er nytt og ubrukt. Fem spiker er satt inn, for å symbolisere Jesus sine sårmerker.

Ved midnattsmessen påskeaften leverer klokkeren lyset til presten. Han roper ut i stummende mørke: «Jesus Kristus, er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Han er alfa og omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Han tilhører æren nå og i evighet. Amen.»

– Så tennes påskelyset. Alle kan se det lille lyset, det er så betagende, så fantastisk. I det svære mørke rommer ser man det lille håpslyset, smiler Birkeland. For henne er det et bilde på at et bittelite håp kan være nok i en verden det ser forferdelig mørkt ut.

Hun synes dette er årets fineste gudstjeneste. Menigheten får også utdelt lys.

– Med påskelyset i hendene, stopper presten tre ganger og roper: «Kristus verdens lys.» Menigheten svarer «Gud, være lovet». For hver stasjon spres lysene blant menigheten. Så setter presten påskelyset i lysestaken. Lyset tennes videre hver søndag frem til pinse, og hver gang det er dåp.

– Vi døpes til Jesu død og oppstandelse. Sammenhengen mellom påsken og dåpen er nær, peker Birkeland på.

Totalt mørke

På påskenattsmessen synges en gammel hymne i totalt mørke. Etter flere bibellesninger slåes lyset på, kirkeklokkene ringer og organisten spiller Gloria – nå er oppstandelsen.

– Da har vi først opplevd det mørke og nakne dramaet i kirka. Så opplever vi «full fest». Da er det hvitt prestestoleklede. Det svarte fra langfredag er byttet ut, forteller Birkeland.

Påskenattsmessen i år fortsetter med dåp og nattverd.

– Helt på slutten tenner vi lysene igjen. Så går vi syngende ut i vest og danner en stor ring. Da ropes det gamle påskeropet: «Kristus er oppstanden. Ja, han er sannelig oppstanden.» Det blir ropt tre ganger, forklarer Birkeland.

– Vi ønsker oss at folk kommer og opplever hele dramaet, fra skjærtorsdag, langfredag, påskeaften og påskedag, for de er så forskjellige. Vi lever i dramaet disse dagene. Jeg tenker at det kan være fint å oppleve, uansett tro eller ikke tro. En som ikke har noe forhold til kristendommen kan jo velge å tolke det lille lyset som vi ser langt borte som et håpstegn, at det går an å overvinne det som ser håpløst ut. Det med lys og mørke er sterke tegn som gjør inntrykk på folk, og jeg vil oppfordre alle uansett tilknytning til å komme hit påskenatt. Det er veldig spesielt her denne natten, og ikke minst kjempefin musikk, noe det blir enda mer av første påskedag da det er høytidsmesse med blant andre preses Helga Byfuglien, viser Birkeland til.

Musikk i gudstjenesten: Nidarosdomens jentekor synger under gudstjenesten andre påskedag. (Foto: Lasse Berre)

Andre påskedag - påskeliljekors

Til gudstjenesten andre påskedag oppfordres folk til å ha med blomster.

– For øvrig har vi påskeliljer i kirka vi deler ut. Prosesjonen er gjerne stor. Påskeliljene blir satt i det store brune korset. Jentekoret synger Dine hender er fulle av blomster i veksel med de som er med på gudstjenesten. Det er veldig vakkert, synes Solveig Birkeland.

Hun ønsker alle hjertelig velkommen til å feire påskehøytiden i Nidarosdomen og Vår Frue kirke.

(Av: Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider, Nidaros Domkirke og Vår Frue kirke)

Annonse i Adresseavisen 13.04.19