– Vi skal jo være så flinke og selvstendige i våre dager. Ingen skal liksom gå rundt og trenge en samtale, sier diakoniarbeider Mari Kristine Brækken.

(Intervjuet ble gjort i forkant av Olavsfestdagene i 2019.)

Hun arbeider som diakoniarbeider i Nidaros domkirkes sokn. I år har hun gledet seg spesielt til Olavsfestdagene, og samtaletilbudet i Kirkehagen.

– Nå får jeg gjøre det jeg jobber med til daglig, diakoni, under Olavsfestdagene, smiler hun.

Fred og ro

Nestekjærlighet er grunnpilaren i arbeidet som diakon. Hver dag året rundt møter hun mennesker i ulike faser av livet rundt et måltid, en samtale, en sangstund. Nå vil hun sammen med andre kirkeansatte være til stede i Kirkehagen ved Waisenhuset for å snakke med alle som føler behov for en samtale. Her får du sitte i fred og ro alene sammen med en av de som er her nettopp for å møte deg som ønsker å sette deg ned for en prat.

Hagen er åpen hver dag kl.11.00 - 17.00 under Olavsfestdagene. Her kan du også sette deg ned for å slappe av med en kopp kaffe og vaffel. I tillegg er det mye annet som skjer i hagen i løpet av uka.

Les også: Hagen med hvilepuls

Les også: Kirken på Olavsfest

– Festivalen har vært i hagen før, men nå blir det tydeligere at det er en kirkehage, at vi gjør kirkelige aktiviteter her. Et sted der vi møter folk og snakker med dem, sier Mari.

Fint sted for samtaler

Hun synes hagen er veldig egnet som et møtested for mennesker.

– Den ligger jo midt i byen, en vakker hage som flere burde få oppleve, slik som nå under Olavsfestdagene, viser Mari til.

I fremtiden har hun en drøm om en diakonal kirkehage.

– Mange som bor midt i byen har jo heller ikke hage. Da vil det være en fin mulighet å komme hit, en fin plass for samtaler, et sted der vi ønsker folk velkommen, sier Mari.

– Kirka inviterer folk til å komme i hagen for en samtale. Hvorfor er det så viktig å åpne opp for det?

– Å invitere folk til samtale, er jo noe kirka har holdt på med lenge. Vi er jo allerede til stede på kjøpesenter, for eksempel, viser hun til.

– Kanskje står folk overfor dype livsavgjørelser, og føler behov for å snakke med noen om det, sier Mari Kristine Brækken.

Hun har forståelse for at terskelen for å sette seg ned og si at du vil prate med noen, kan være høy.

– Mange er sikkert redd for å vise sårbarhet, å vise at du trenger noen å snakke med. Vi skal jo være så flinke og selvstendige i våre dager. Ingen skal liksom gå rundt og trenge en samtale.

– Hva vil du si til folk som kjenner på den sårbarheten?

– Jeg skjønner godt at de kjenner seg sårbare. Selv kjenner jeg også enkelte ganger på det, at jeg ikke tør å gå bort til folk. Men, vi er ikke farlige. Vi skal ikke omvende folk. Du skal komme med den du er og det du har. Vi skal snakke med folk om det de ønsker å snakke om.

– Om det så bare er været?

– Ja, det går fint, smiler Mari.

– Så de er ikke nødt til å ha så mye på hjertet for å sette seg ned for en samtale?

– Nei, absolutt ikke. De vil kanskje bare snakke med noen. Så finner vi kanskje ut hva det er de ønsker å snakke om mens vi sitter der.

– Noen kommer også kanskje nettopp fordi vi er fra kirka og at de ønsker å vinkle samtalen inn mot noe som de synes er vanskelig. Kanskje står folk overfor dype livsavgjørelser, og føler behov for å snakke med noen om det, legger hun til.

Være lyttende

–
Men kan det ikke være vanskelig å blottlegge sitt eget liv og det du sliter med?

– Hvis du ikke føler for å gjøre det, er det ikke sikkert du skal gjøre det heller. Du trenger jo heller ikke være privat for å ta opp vanskelige tema, men snakke om det du ønsker på et generelt grunnlag.

Hun synes det er fint å få være med å skape slike som for samtaler som de nå gjør under Olavsfestdagene.

– Å snakke sammen er viktig. Alternativet er å lukke ting inne, sier hun.

Mari understreker at det ikke trenger å være vanskelige tema for å komme å snakke med henne eller noen av de andre som sitter nettopp for å samtale i Kirkehagen.

– Kanskje har du ikke snakket med noen hele dagen, og kjenner at det ville være godt å gjøre det.

Hun er ikke i tvil om at det å snakke med folk, er viktig å gjøre. Men hvordan tenker hun som diakon at samtalen skal forløpe?

– Jeg skal ikke bestemme hvor samtalen skal gå. Den som kommer for å prate, skal peile ut de temaer og tanker som han eller hun synes er viktige.

Som diakon legger hun vekt på å være lyttende.

– Folk tenker kanskje at jeg skal komme med gode råd, gode svar, men det er kjempevanskelig. Kanskje kan vi forsøke å finne ut av det sammen; finne ut hva som er vanskelig, hvilke muligheter du har, se det fra ulike perspektiver, bli bevisst på hva du føler og tenker om noe, sette ord på det, sier Mari.

Diakoniarbeider Mari Kristine Brækken ønsker deg velkommen til noen å snakke med under Olavsfestdagene.

Stort behov for samtaler

Hun er ikke i tvil om at det å bli sett, å få bekreftelse, er viktig for alle mennesker.

– Hvis du aldri snakker med noen, eller blir sett, kjenner du deg nesten ikke som et menneske, mener Mari.

Hun mener det er stort behov for samtaler i vårt samfunn.

– Samtidig har mange vanskelig for å gå over den terskelen og ta kontakt med andre mennesker, komme litt nær noen som i utgangspunktet er fremmed for deg.

– Ja, for de som kommer inn i Kirkehagen under Olavsfestdagene vil jo du være en fremmed? Hva vil du si til folk som kvier seg for å komme for å snakke på grunn av det?

– Jeg er på jobb og de skal føle seg trygge på at uansett hva de vil snakke om, skal det håndteres profesjonelt. Det vil ikke si at jeg er distansert og følelseskald, smiler Mari.

– Å venne meg til at jeg ikke kan løse folks problemer for dem, har tatt meg år. Jeg kan bare være en de kan snakke med om det, legger hun til.

–
Olavsfestdagenes tema er Forvandling. Kan det skje en forvandling under disse samtalene i Kirkehagen?

– Ellers i året er jeg med på å lede samtalegrupper i Vår Frue kirke. Der snakker vi om at det er behandlingsfri sone, men den er jo ikke forvandlingsfri. Vi skal alltid være åpen for at noe kan forvandles. Og hvem vet, kanskje blir disse samtalene under Olavsfestdagene en forvandling for Kirkehagen, smiler Mari Kristine Brækken.

Av: Karina Lein, kommunikasjonsmedarbeider Nidaros domkirke og Vår Frue menighet