Samler inn penger til barna på «søppelfjellet» i Kairo

Sammen med ektefellen Fredrikke Kjosavik har han med egne øyne sett forholdene barna i søppelbyen lever under.

Ved å samle inn penger til Stefanusbarna ønsker Nidaros domkirkes sokn å bidra til en bedre hverdag for for dem. (Foto: Stefanusalliansen)

I Kairo bor det tusenvis av kristne familier som lever i og av storbyens søppel. I 2011 vedtok menighetsrådet for Nidaros domkirkes sokn å støtte det diakonale arbeidet til Stefanusbarna. Under gudstjenestene i Nidarosdomen har det vært anledning til å gi til denne veldedighetsstiftelsen.

– De kristne i Egypt blir forfulgt og undertrykt. De har funnet seg et lite levebrød i å sortere og selge resirkulert søppel, viser Andreas Kjosavik til. (Foto: Privat)

Arbeidet med Stefanusbarna er i mange år bygd opp av Maggie Gobran. De har nærmere 1500 medarbeidere, driver over 65 barnehager, har hjemmebesøk til familier, arrangerer leirer for barna, driver yrkesskoler for tenåringer, samt førstehjelp, medisinsk hjelp og utdeling av mat.

Har besøkt «søppelbyen»

Andreas Kjosavik har besøkt områder der Stefanusbarna arbeider. Hans ektefelle Fredrikke Kjosavik er også sterkt engasjert i organisasjonen, og har selv deltatt i arbeidet deres.

Da Andreas Kjosavik besøkte «søppelbyen» i Kairo, gjorde det sterkt inntrykk.

– Her bor de veldig tett, de har ikke innlagt vann og søppelet renner ut i gata. Alt var dekket av fluer. Under slike omstendigheter er det så å si umulig å opprettholde god hygiene, sier Kjosavik.

Da han besøkte «søppelbyen», så han med egne øyne det store behovet for hjelp til de som bor her.

– De kristne i Egypt blir forfulgt og undertrykt. De har funnet seg et lite levebrød i å sortere og selge resirkulert søppel, viser han til.

Takket være Stefanusbarna lærer barna i «søppelbyen» i Kairo å lære å lese og skrive. Her fra et hjemmebesøk. (Foto: Stefanusalliansen)

Stefanusbarna driver blant flere barnehager i «søppelbyen» og andre slumområder, samt arrangerer leirer i skolens ferier.

– De sikrer tidlig innsats. Her får barna hjelp til hygiene. De får også for eksempel utdelt slippers, slik at de ikke må gå barbeint rundt i søppelet, sier han.

Stefanusalliansen gir også unge mulighet til utdanning gjennom Anafora Retreat Senter. De samarbeider med internasjonale utdanningsinstitusjoner, og gir unge muligheter til utdannelse.

– Slik gir også alliansen, samtidig som de gir hjelp til de aller fattigste, hjelp av mer samfunnsmessig betydning ved at unge får mulighet til å utdanne seg og komme seg ut av livet i «søppelbyen», sier Kjosavik.

Fredrikke og Andreas Kjosavik har selv sett at innsamlede penger til Stefanusbarna kommer barna i Egypt til gode. Her fra et av deres besøk i Kairo. (Foto: Privat)

Fredrikke Kjosavik bodde i to og en halv måned i Egypt. Da deltok hun selv i arbeidet Stefanusbarna gjør i «søppelbyen». Hun har med egne øyne sett av midlene fra Norge kommer frem, og til nytte.

– Prosjektene er lokalt drevet, og de vet hva det er behov for, sier hun.

– Hjelpen kommer frem

Hun er imponert over hvordan Stefanusalliansen arbeider lokalt.

– De ser folk der de er og hjelper samarbeidspartnere til å nå sine mål om å hjelpe sine medmennesker. Dette gjør at hjelpen virkelig kommer fram, istedenfor at vi skulle kommet og bestemt ovenfra hva det er behov for, sier Kjosavik.

Hun har besøkt to av slummene i Kairo, og vært hjemme hos de som bor der.

– Søppelet flyter over alt. I noen av husene jeg besøkte, var første etasje fylt med søppel, forteller hun.

Situasjonen har ifølge Andreas Kjosavik oppstått fordi at som kristen i Egypt er det å samle søppel, er en av de få jobbene de kristne kan få.

– I tillegg finner de mat til grisene sine her, legger han til.

– Her er det ikke mulig for veldig mange å vaske seg regelmessig i rent vann, holde avstand fra andre, eller at de kan holde seg hjemme i karantene når de lever fra hånd til munn, sier kommunikasjonsrådgiver Christine Gripsgård Lunga i Stefanusalliansen til nidarosdomen.no. (Foto: Stefanusalliansen)

Bygd kirke inne i fjellet

Da Andreas Kjosavik besøkte søppelbyen i Kairo, gjorde det sterkt inntrykk på ham hvor stolt de var over sin egen kristne kultur, til tross for fattigdommen og de vanskelige livsvilkårene.

– Blant annet hadde de, rett ved søppelbyen, gravd ut en stor kirke inne i fjellet. Dette arbeidet hadde de gjort delvis for hånd, forteller Kjosavik. ­

– Dette er en forfulgt folkegruppe som ikke lar seg stanse, til tross for de enormt vanskelige kårene de lever under, legger han til.

Ved hjelp av barnehager og tett oppfølging gjennom skolegangen er det stadig flere som får en utdannelse og arbeid, og en vei ut av fattigdommen.

– Få vite at noen er glad i dem

– Som kristne, og ikke muslimer, har de likevel store utfordringer og det er vanskelig å skape et nytt liv og å få en god jobb. Stefanusbarna er langt fra å kunne hjelpe alle, men for de som får hjelp gir det en trygghet i hvem de er som kristne og at «Jesus elsker meg». Både for de som får hjelp, og for neste generasjon, er det viktig at arbeidet får fortsette, slik at flere barn får vite at noen er glad i dem, understreker Fredrikke.

Hun fremhever også hvor avgjørende det er at disse barnehagene drives av lokalbefolkningen, slik at dette arbeidet ikke faller sammen om Stefanusalliansen skulle måtte trekke seg ut.

En liten jente får vasket føttene når hun kommer til barnehagen om morgenen. (Foto: Privat)

Vasker hender og føtter

– På barnehagene blir ungene møtt på en helt spesiell måte. De voksne sitter ved vasken sammen med dem, vasker hender og ansikt, sjekker negler på føtter og fingre. De ser virkelig barnet, forteller hun.

Hun skildrer en enorm kjærlighet de voksne på barnehagen har for barna i søppelbyen. Hun har selv sett gleden hos barna når de er i barnehagen.

– Barna kan ha utfordringer hjemme. De lever tett. Flere er utsatt for incest, men det er ikke kultur for å snakke åpent om det, sier hun.

– Hvordan ser de som bor under disse forholdene på fremtiden?

– Barna og de unge har store drømmer for fremtiden. De drømmer om å bli lærer, prest, sykepleier, lege. Men, dessverre vil mange av dem fortsette i samme spor. Å få lov til å være barn og å drømme har uansett en stor verdi.

Lærer å lese og skrive

Andreas Kjosavik understreker også barnehagenes rolle med tanke på at barna skal begynne på skole.

– I Egypt er det krav om at barn må kunne lese og skrive før de begynner på skolen. Derfor lærer barna dette på barnehagen. Uten en god base før de begynner på skolen, ville enda flere droppet ut og trukket til fattigdom eller kriminalitet, sier Kjosavik.

To jenter gleder seg over negleklipp på barnehagen Stefanusbarna driver. (Foto: Privat)

Barnehagene har også hjemmebesøk der de snakker om tro, og ber sammen med familien.

– Det er med på å gjøre dem trygge i sin egen tro, og som forsterker stoltheten over hvem de er, sier Kjosavik.

Siden menighetsrådet i 2011 vedtok å støtte Stefanusbarna, har de ifølge Kjosavik opplevd å treffe godt med tanke på at penger samlet inn i Norge kommer barna til gode.

– Det er heller ikke en kjempestor organisajon der pengene fra Norge blir som en «dråpe i havet», sier Kjosavik.

Av: Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider