30 år siden signingen: – De hjerteligste hilsninger til konge og dronning

– Vi som domkirke minnes spesielt signingen i 1991 og den gode relasjonen mellom kongen og vår kirke, nasjonalt og som katedral i årene som har fulgt. Vi sender våre hjerteligste hilsninger til konge og dronning, sier sokneprest Andreas Grandy-Teig.

I dag 23. juni 2021 er det 30 år siden kongeparet ble signet i fullsatte Nidarosdomen av biskop Finn Wagle. Sokneprest Andreas Grandy-Teig leder både middagsmesse kl. 12.05 og pilegrimsgudstjenesten med orgelmeditasjon i Nidarosdomenkl. 17.00 i dag.

Andreas Hilmo Grandy-Teig
Sokneprest Andreas Grandy-Teig vil be for kongeparet under dagens to gudstjenester. (Foto: Gorm Kallestad, NTB)


– Dette er jo vår vanlige gudtjeneste-rytme. I gudstjenestene er å be for verden og takker for det gode. I dag ønsker vi spesielt å takke Gud for nærværet og den menneskeligheten han har styrket kongen og dronningen med de siste årene – og for alt de har gjort og betydd for nasjonen og folket vårt i gode og vonde dager. Jeg vil også be om at Gud fortsatt vil stadfeste dem i den nåden de har fått til å lede landet med omtanke og syn for vårt mangfoldige folk, sier Grandy-Teig.

Solveig Birkland

Hans kollega, klokker Solveig Birkeland var til stede da Kong Harald og Dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen 30. juni 1991. I løpet av de 30 årene som har gått har hun stadig latt seg imponere av kongefamilien.

– Å være med på gudstjenesten der Kong Harald og Dronning Sonja ble signet, var fantastisk flott, sier klokker i Nidarosdomen, Solveig Birkeland.

Hun minnes en gudstjeneste der alt var planlagt til fingerspissene.

– Ja, det var til og med en rørlegger-vakt ved toalettene i tilfelle noe skulle skje noe der, smiler Birkeland.

I tillegg husker hun profilerte politikere blant gjestene, som nikket bekreftende og «lydig» da hun minnet dem om at det var fotoforbud.

– Morsomt å tenke tilbake på, smiler Birkeland.

– Den beste dronningen

Hun var til stede som kirketjener den gangen for 30 år siden, og som klokker da 25-årsjubileet for signingen ble markert i Nidarosdomen i 2016. Hun er svært glad for å ha fått oppleve begge de to gudstjenestene.

– Jeg er begeistret og glad for kongefamilien vår, sier Birkeland.

Hun syntes det var spesielt gledelig å få være til stede i Nidarosdomen da også Dronning Sonja ble signet i 1991.

– Hun er den beste dronningen vi kunne fått, mener Birkeland.

– Ekte og ærlige

Hun har også stor sans og respekt for Kong Harald.

– Han er så ekte, så ekte interessert i menneskene rundt seg, sier Birkeland.

– Kong Harald og Dronning Sonja er et «lim» i Norge. Vi er et land sammensatt av mange forskjellige mennesker. Med sin ekte og ærlige måte i sitt møte med oss alle, gir de oss en opplevelse av å være et fellesskap, sier Birkeland.

Hun har bitt seg spesielt merke i en historie om Kong Harald, som også er gjengitt i Harald Stanghelles bok «Kongen forteller».

– En liten jente som levde med en voldelig far spurte de voksne rundt seg om de trodde kongen forstod hvordan hun hadde det. De voksne sa at hun kunne skrive et brev til ham og spørre ham. Det gjorde hun. Sammen med andre barn i lignende situasjon ble hun invitert til Slottet. Da sa Kong Harald til dem at de som barn ikke hadde noen skyld i hva de voksne gjorde. Dette tok den lille jenta med seg. Hver gang faren «skyldte» på henne, tenkte hun på kongens ord. Ordenes ble livsforandrende for henne. Det er en måte å bruke kongemakten på som er stor, understreker Birkeland.

– Hva vil du si til kongen og dronningen på dagen 30 år siden de ble signet?

– Tusen millioner takk for innsatsen dere gjør!


Kong Harald og Dronning Sonja
Foto: Jørgen Gomnær, Det kongelige hoff

KONGE OG DRONNING I 25 ÅR

Denne poetiske suiten i fem deler ble skrevet i anledning 25-årsjubileumsdagen i 2016 av Eyvind Skeie og Sindre Skeie. Tekstene ble lest av Wenche Strømdahl og Teodor Merakerås Rasmussen. Musikken mellom tekstene var arrangert og komponert av Petra Bjørkhaug.

1. del

Små lys

En dag gikk nyheten ut over landet:

Den gamle kongen er død.

Folk var glade i den gamle kongen,

og de spurte:

Hva skal vi gjøre?

Da var det en som tok med seg noen små lys

til plassen foran slottet,

han tente det ene

og lot det stå og brenne for seg selv i den mørke vinterkvelden.

Noen så det lille lyset som var tent

og tente flere.

Snart var slottsplassen full av små lys som skinte i snøen.

Lysene fikk hemmelige navn

som alle likevel kjente til,

enten de selv var til stede

eller så bildene av de mange små flammene foran slottet.

De første lysene het

takk-for-alt-som-har-vært.

Så kom de lysene som het

vi-er-til-for-hverandre.

Snart kom det nye lys.

De sa: vi-hilser-vår-konge-og-dronning.

Mens lysene brant gjennom natten,

var det noen som spurte seg om dette:

Er det landet vårt som lyser?

Er jeg den lille flammen

som sammen med de andre

blir til dette lyshavet

av samhold, forventning og håp?

2. del

Et fang med plass for alle

Hver dag blir noen født.

Også på denne dagen i 1991

ble noen født.

Noen ble mor

og noen far.

Noen ble bror og søster

og tante og onkel,

og noen ble besteforeldre.

Ja, hver dag i disse 25 årene

er det blitt flere mennesker,

flere historier som noen må lytte til,

flere mennesker som noen må se,

og blant dem:

flere hender som søker noe å holde fast i,

flere hjerter som leter etter trygghet.

Men hvem kan se alle menneskene?

Hvem kan holde alle hendene?

Hvor mange er det plass til

i fanget til en konge og en dronning?

Kanskje var dette alltid

kongens og dronningens oppdrag:

å samle folket

i håpet

om et land

som er et fang

med plass til alle.

3. del

Kongens latter

Det er mye som kan gå i arv:

eiendommer, jord og skog og dyrebare skatter.

Men også evner og anlegg kan gå i arv

til neste slektsledd,

eller en egen håndbevegelse

som alle i en familie gjør, men ingen andre.

Kan latter gå i arv?

Det tenker vi på,

vi som husker hvordan Olav kunne le

– noen ganger nesten uten grunn,

som om forventningen om latteren

var grunn nok til å le.

Det følger alvor med å leve,

det erfarer mennesker tidlig.

Er det alvorlig å vite med seg selv at jeg er Kongen?

At noe her hos meg skal samle landet?

At denne oppgaven er det viktigste av alt jeg har arvet?

Det er en dypt alvorlig arv: å være konge i et land

hvor mennesker er dyrebare skatter.

Da er det godt at kongen vår i tillegg arvet latter!

4.del

Å finne sin plass

Det krever mot

å dra en stol inn til bordet og si:

Dette er min plass, og her skal jeg sitte.

Det er ensomt å gå inn

i en stor hvit flate

som liksom vokser

og vokser.

Landet.

Snøen.

Fjellet.

Lerretet.

Er det Dronningen som står her,

et lite menneske i vill natur,

er det hun som løfter blikket

og blir fylt av landets lys og skygger?

Den lille, store Dronningen

vandrer gjennom landskapet,

gjennom årene har hun lært seg åsenes stigninger,

hun vet hvor stiene går

og smiler mot lyset fra hytter og hus,

hun går under gatelykter og mørke silhuetter av fjell,

hun ser menneskene som lever i landet,

hun har tatt plass ved bordet,

hun sanser, berører

og blir berørt

av mennesker og natur,

slik

får lerretet farger

mens folk og dronning

finner sine steder og sin plass

i det samme landskap.

5.del

Hvordan stiger landet frem?

Furet, værbitt over vannet,

det vet vi,

og ofte har vi sunget om de tusen hjem,

og vi elsker, elsker det og tenker

på vår far og mor,

men hvis vi spør:

Hvordan stiger landet frem i dag,

hva er svaret?

I denne urolige tiden,

hvor landegrenser blir utfordret

og menneskeheten står overfor så veldige oppgaver,

vil vi igjen se landet stige frem

over et hav av tente lys,

vil lysene ha hemmelige navn

som alle likevel kjenner?

Lyset-for-alle-som-vil-skape-håp.

Lyset-for-alle-som-lider.

Lyset-for-alle-som-lengter-etter-fred.

Er kongen og dronningen selv

blant disse flammer

som sammen med de andre

blir et lyshav

av samhold, forventning og håp?

Artikkel av:

Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet

98 63 50 28/kl766@kirken.no

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.