De er ansatt som ektepar hos Misjonsalliansen, hvor han arbeider som landdirektør og hun som programrådgiver. Misjonsalliansen arbeider med å bekjempe fattigdom i små og store lokalsamfunn i ti ulike land.

Nidarosdomen.no tok en prat med dem før de satte kursen mot Vietnam.

– Da jeg så stillingen som landdirektør, og hvordan jeg gjennom denne kunne være med på å bekjempe fattigdom, kjente jeg veldig at dette var noe jeg ønsket å gjøre, sier Schrøder.

Han er utdannet siviløkonom og har et stort engasjement for å få folk ut i arbeid slik at de får en inntekt.

– Dette er noe Misjonsalliansen satser på ved kontoret i Vietnam. For eksempel gir de ut mikrobanklån til over 40 000 fattige kvinner. Her kan jeg som økonom bidra, sier han.

Rett til skolegang

Schrøder synes det er av spesiell betydning at han får bruke sine kunnskaper i Mekong-deltaet, et av verdens mest sårbare områder for klimaendringer.

– For å møte dette må befolkningen omstille seg til å drive en annen type jordbruk, andre typer næringer for å skape seg et inntektsgrunnlag. Jeg ser frem til å være med på å med denne omstillingen, sier Schrøder.

I likhet med ektefellen er Strømsem også spesielt engasjert i at barn og unge med funksjonshemninger skal få seg en utdannelse og bli i stand til å ta vare på sitt eget liv.

– Misjonsalliansen samarbeider med myndighetene i Vietnam for å opplyse familier om at barna har rett til skolegang. Jeg ser spesielt frem mot å ta fatt på dette arbeidet. Gjennom opplæring og informasjon kan vi gjøre flest mulig oppmerksom på de rettighetene de har, sier hun.

På kontoret i byen Ho Chi Minh blir ekteparet en del av en stab med 15 ansatte. Her arbeider spesialister blant annet innen økonomi, klima og funksjonshemming.

Misjonsalliansen er støttet av Norad. Sammen vil vi se fremdrift, understreker ekteparet. Misjonsalliansen støttes også av private givere i Norge og har Norges eldste fadderprogram, viser Schrøder til.

Snakke med folk

Ekteparet har stor sans for hvordan Misjonsalliansen følger opp sine prosjekter.

– De besøker hyppig prosjektområdene, er mye ute i felten og snakker med folk, sier Schrøder.

– De er tett på for å sette i gang og gjennomføre bærekraftige prosjekter; hjelpe mennesker til å stå på egne ben. Målet er at dette skal være en hjelp som er livslang, både for enkeltmennesket, familien og landsbyen. De skal ikke være avhengige av oss til evig tid, sier Strømsem.

– Ja, det skal ikke være et avhengighetsforhold. Et lite lån kan gi enorme ringvirkninger. Noen tusenlapper kan være det som skal til for oppstart av en liten bedrift som genererer faste inntekter for hele familien, legger Schrøder til.

– Jeg fikk en klump i halsen da jeg tok avskjed med mine kollegaer under gudstjenesten i Nidarosdomen i sommer. Jeg har hatt flotte år som daglig leder i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet, fått være med på små og store, nasjonale begivenheter. Nidarosdomen vil både som kirke og fellesskap være en naturlig del av meg også fremover, sier Schrøder.

Også for hans kone Marita Strømsem gjorde det et sterkt inntrykk å kjenne på fellesskapet blant menneskene som var til stede i Nidarosdomen denne dagen.

– Folk kom bort til oss og ønsket oss lykke til. Slikt gjør at vi ikke føler oss alene når vi skal til Vietnam for å bidra til å hjelpe mennesker ut av fattigdom. Den varmen og støtten tar vi med oss videre dit, sier hun.

Hun kommer fra en jobb som produktansvarlig hos Maske AS, der hun det siste året har arbeidet med å skaffe smittevernutstyr til helsevesenet.

– Herfra tar jeg med meg det jeg har erfart angående bærekraftig forretningsvirksomhet. Dette kan overføres til jobben vil skal gjøre i Vietnam, som også er bygd opp etter etiske prinsipper rund bærekraft. Her har jeg vært konkret involvert i hvordan økt livskvalitet gir verdighet. Du kan påvirke menneskers liv til det bedre, sier Strømsnes.

Sett mye urettferdighet

Ekteparet har reist mye. I perioder har de også bodd i utlandet. Men, hvorfor forlate to trygge jobbe, familie og hjem i Trondheim, og dra til andre siden av jorden?

– Gjennom reisene våre har vi sett mye av verdens urettferdighet. Vi har lenge ønsket å utgjøre en forskjell for andre mennesker, bidra til at flere får økt livskvalitet. At vi fikk tilbud om disse jobbene var en fantastisk mulighet vi ikke kunne si nei til, sier Schrøder.

– Dere er ansatt som ektepar. Hvordan vil det bli å arbeide så tett sammen?

– Det blir fint! Vi har vært sammen i 25 år, og dermed delt mye av livet sammen. At vi kan få dele denne opplevelsen i livet sammen, er jeg sikker på gir en ekstra god effekt. Jeg tror også det blir fint å kunne diskutere det vi erfarer, sier Strømsem.

Skjev fordeling av velstand

Begge synes de det er spennende å reise så langt av gårde sammen med den de er glad i.

– Dere begge er mennesker med stor omsorg for andre. Er denne omsorgsevnen som nå gjør at dere reiser til Vietnam for flere års virke der?

– Jeg tror alle mennesker har behov for å bidra på hver sin måte. Om du gjør det i lokalsamfunnet, som en del av en menighet eller en organisasjon, eller reiser langt av gårde for å bruke din fagkompetanse til å bidra - alt er like godt, sier Strømsem.

– Alle ser nok noe som er større enn seg selv. Når vi ser den skjeve fordelingen av velstand i verden, er det godt å kjenne at man kan gjøre noe. Det har jeg lenge kjent på, sier Schrøder.

De små tingene i hverdagen

– Du trenger ikke nødvendigvis gjøre de store tingene for å vise omsorg. Kanskje kan det være å ringe en bestemor som sitter alene, eller bake en spesielt fin kake til noen, ha et fadderbarn. Det er de små tingene vi gjør i hverdagen gjennom et helt liv som betyr noe, peker Strømsnes på.

– Et lite beløp til veldedighet kan også bety mye. Noe av det jeg setter pris på med Misjonsalliansen er at penger som kommer inn blir brukt veldig konkret, mer enn det folk kanskje tror. Så har man et ønske om å hjelpe til mot urettferdighet, kan bare det å gi en liten sum redusere lidelse, peker Schrøder på.

Å reise fra familien i Trondheim, er selvsagt vanskelig.

– Men, vi har stor forståelse fra begge sine familier for at vi ønsker å gjøre dette, og støtter oss. Så har de lovt å komme på besøk, smiler Strømsem.

Nå er begge i gang med å lære seg vietnamesisk.

– Språket har en vanskelig lingvistisk struktur, så det blir krevende, men samtidig spennende! Å lære språket er viktig for å kunne samtale med menneskene vi skal bistå, sier Schrøder.

– Slik kan vi også bedre forstå deres utfordringer, legger Strømsem til.

– Mer lik enn vi tror

Begge har vært i Vietnam tidligere. Ekteparet ser frem til mange menneskemøter her.

– Da møtte vi mange veldig fine mennesker. Jeg gleder meg til å snakke med enda flere ute på landsbygda, prøve å hjelpe i stedet for å stå på sidelinjen, sier Stømsem.

– Ofte når jeg møter mennesker i andre land, opplever jeg at vi er mer lik enn vi tror på forhånd. Vi er opptatt av de samme tingene, verdsetter familie og de nære relasjonene, peker Schrøder på.

Alle han har snakket med, som har vært i Vietnam, forteller om en forelskelse i landet.

– I kulturen, og ikke minst maten. Jeg kommer til å melde meg på kokkekurs, smiler Jan Schrøder.