– En salme speiler forholdet mellom menneske, Gud og livet, tvil og tro

Når folk samles i allsang over kjente og kjære salmer i Nidarosdomen torsdag 10. mars, får de blant annet følge en av Norges ledende saksofonister, John Pål Inderberg.

Domkantor Karen Haugom Olsen synger «Den blå salme», akkompagnert av saksofonist John Pål Inderberg og domkantor Petra Bjørkhaug.

– En salme speiler forholdet mellom menneske, Gud og livet, tvil og tro. Forskjellen mellom en salme og en sang, er at en sang kan ha et nøytralt budskap, mens en salme har en klar gudsretning. Her handler det om tekst og budskap, svarer domkantor Petra Bjørkhaug på spørsmålet om hva som definerer en salme.

Se nederst i saken hva tre vi traff i og utenfor Nidarosdomen sa når vi spurte om hva salmer betyr for dem.

Salmekvelden «Vintersang» er like rundt hjørnet. Domkantor Petra Bjørkhaug og saxofonist John Pål Inderberg har ankommet Nidarosdomen for et lite samspill før salmekvelden torsdag 10.mars klokken 19.30. Da vil salmesang akkompagnert av orgel og saxofon fylle katedralen.

Nidarosdomens oratoriekor
Nidarosdomen oratoriekor fyller 75 år i 2022. De deltar under salmekvelden. (Foto: Lasse Berre)

På jazzklubben, i kirka

John Pål Inderberg har tatt saksfonen ut av kassen, og er i ferd med å gjøre seg klar. På spørsmålet om favorittsalme, svarer han raskt.

– Salmer som er basert på folketoner tiltaler meg, for da får jeg mer frihet til å utfolde meg tonalt. For eksempel en afrikansk-amerikansk folketone som «Nobody knows». En spirituell salme som jeg spiller i ulike sammenhenger. Denne spiller jeg som en jazzlåt på en jazzklubb, og som en salme i kirka. Den skal vi også spille torsdag, forteller han.

Åpent for alle

Domkantor Karen Haugom Olsen kommer også til. Hun er dirigent for Nidarosdomens oratoriekor som sammen med solist Hilde Gjermundsen medvirker under salmekvelden.

– Ønsket om å lage en salmekveld oppsto når vi skulle få besøk av biskopen. Vi ville lage et arrangement som var åpent for alle. Vi har også fått signaler om at mange ønsker et slikt type arrangement som ikke er konsert, men som gir mulighet for folk til å synge med på kjente salmer. I fjor sommer hadde vi sommersang på forsommeren, samme type arrangement som vi skal ha nå, forteller Petra Bjørkhaug.

Saksofonist John Pål Inderberg, domkantor Petra Bjørkhaug og domkantor og dirigent for Nidarosdomens oratoriekor, Karen Haugom Olsen ønsker alle hjertelig velkommen til salmekvelden «Vintersang».


– «Vintersang» speiler årstiden vi er inne i nå. Vi samles inne og synger. Vi har plukket salmer fra årstidene, fra vinter til vår, sier Karen Haugom Olsen.

Et vidt spekter salmer er plukket ut.

– Jeg, Petra og sokneprest Andreas Hilmo Grandy-Teig står bak planleggingen, men koristene har også meldt inn salmeønsker. Folk i koret er jo mennesker fra forskjellige steder og miljøer, så det bidrar til et godt og bredt utvalg salmer. Vi ønsket å finne de salmene som mange kjenner og liker å synge.

Drigent Karen Haugom Olsen har bedt sangerne i koret sitt, Nidarosdomens oratoriekor om å komme med ønsker til salmekvelden.

Bjørkhaug nikker enig.

– Vi har primært plukket fra salmeboka, så vi har gått innenfor definisjonen salme, men det stod åpent til koristene å velge. De kom med kjente og kjære salmer, forteller hun.

Visepreg

Mange av salmene har visepreg over seg.

– En del av de salmene som står i salmeboka, som vi ikke bruker så mye under søndagens høymesser, er fantastisk fine og egner seg godt til et slikt type arrangement. Som for eksempel « Den blå salme» og «En fin liten blome», salmer med visepreg. Torsdag kveld blir en fin anledning til å synge salmer som vi tror mange er glade i, og som ikke alltid går helt naturlig inn i en høymesse, smiler Haugom Olsen.

Ta turen til en stemningsfull kveld i katedralen! Petra Bjørkhaug ved Steinmeyerorgelet.

– Den eldste salmen vi har med er en gregoriansk hymne fra 1200-tallet. Den nyeste er kun et år gammel, og skrevet av den unge teologen Ingrid Brækken Mjelve fra Trondheim. Det er det spennet vi liker. Og det er klart at det er et helt annet språk i salmen som er nyskrevet mot den fra 1200-tallet. Så vi har klart å favne ganske bredt, smiler Bjørkhaug.

– Er det en salme som betyr noe spesielt for dere?

– Å plukke ut kun en er vanskelig. Salmer kan ofte ved ulike anledninger sette ord på det vi kjenner på her og nå. Men, hvis jeg skal plukke ut en salme fra dette programmet, så er det salmen «Gå i gjennom byens rette gater». Denne har et vers for hver årstid og omhandler de som er alene, de som kjenner bitterhet og de som er glade. Den favner alle mennesker og sinnstemninger. Samt at den har med seg både vårvinden og kulda. Den salmen rommer hele året med alle slags livsfaser og situasjoner man kan være i. Den liker jeg veldig godt, sier Haugom Olsen.

– En fin liten blome var jeg veldig glad i da jeg var en 12-13 år. Da lærte jeg den første gang. Den kom som en ny beskrivelse av det å være menneske. Bjørn Eidsvåg kom med et nytt språk den gangen, sier Bjørkhaug.


John Pål Inderbergs saksofon bidrar til å lage de vakreste melodier.

Hun synes det er vanskelig å plukke ut en favorittsalme.

– Det finnes en salme for hver opplevelse. Nå er vi inne i en tid med frykt for krig, og den reelle krigen i Ukraina. For meg kan poesien i en gammel salme, gi trøst i en tung tid som denne. Når det er sagt, så er vi veldig privilegerte, som jobber med salmer. Vi får nok et forhold til flere av dem

Mens kirkeklokkene ringer taktfast og turistene strømmer inn gjennom vestfrontens port, forteller Haugom Olsen at under salmekvelden er det også mulighet for å lene seg tilbake og lytte.

– Oratoriekoret med sine 60 medlemmer vil synge flere varierte salmer, som det er fint å lytte til. På repertoaret står blant annet en visen «Kjærleikens tid» skrevet av Benny Andersson, en veldig rolig og vakker sang. Koret vil også fremføre en tysk salme etter tekst av Martin Luther, som er en bønn om fred, aktuell og vakker, sier hun.

Å lage en vakker melodi

Inderberg krydrer salmene på sin måte.

– Jeg har et tonalt ansvar og det er å lage en vakker melodi. Å lage en vakker linje er et fantastisk privilegium. Om jeg står på en scene, jazzklubb eller i en kirke; det er samme holdning hele tiden. Gjennom flere salmer kan jeg lage improviserte linjer samtidig som folk synger. Her kan jeg lage en variasjonen, mens den tradisjonelle melodien går. Petra er jo spontanspiller så det er rom for samtidsspill, smiler han og løfter saksofonstykket til munnen.

Vi spurte tre vi traff ved Nidarosdomen: Hva betyr salmer for deg?

Christine Aspenberg, førstekonsulent i formidling ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

– Jeg har ikke noe spesielt forhold til samer, bortsett fra «Nærmere deg min Gud». Den er fin, og jeg liker melodien.

Ingeborg Dybvig, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet

– Jeg har et sterkt forhold til salmer. Salmeskatten er en kombinasjonen av tradisjonell tilhørighet og fellesskap. Gammeldagse tekster som har noe fint over seg, og som samtidig er uslitelige og varige. Sammen med melodien utgjør salmeteksten en større helhet, som tåler tidens tann og som synges i flere land.

Ulf Holmne

– Jeg liker alle salmer, fra de gamle til de mer moderne, som for eksempel salmer av Svein Ellingsen. Jeg går ofte i kirken og synger.

Tekst og foto

Merethe Wagelund, frilansjournalist

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.