Håkon Blekens «Korsvegen», som henger permanent i Nidarosdomen, tematiserer lidelseshistorien, påskefortellingen fra Jesus ble mottatt som en konge av folket, til han ble dømt til døden, korsfestet og gravlagt. Under vandregudstjenesten palmesøndag stoppet vandringen i stillhet ved Blekens 14 bilder.

Jesu lidelseshistorie starter med palmesøndag, da Jesus red inn i Jerusalem. Han ble mottatt som en konge av folket. De hilset med palmegreiner og ropte hosianna, «kom med hjelp, gi frelse».

– I påska følger vi Jesu vei fra han ble dømt til han døde og ble lagt i graven. Hele uka fra palmesøndag til 2. påskedag er en stor fortelling. Vi lever i den fortellingen, med dramatisering og iscenesettelse. Alle de dagene blir som en lang gudstjeneste, en lang fortelling, sier sokneprest Andreas Grandy-Teig.

Mandag til og med lørdag er det også Middagsbønn og Middagsmesse i et av kapellene i Nidarosdomen, en kort gudstjeneste på rundt 15-20 minutter midt på dagen kl. 12.05. En stille stund i katedralen.

Onsdag kveld 13. april kl. 22.00, i den stille uke, kan du oppleve «dramatikk» både fra Steinmeyer- og Wagnerorgelet i kirken. Gratis inngang.

Skjærtorsdag, langfredag og påskenatt hører sammen. Hver av disse dagene er det gudstjenester.

– De hører sammen. Vi går hjem, og fortsetter neste dag. Skjærtorsdag og langfredag ender i svik, vold, mord og krigsmakt, men så snur det heldigvis. Noen synes det er trist å være i kirka langfredag, fordi det er så gripende, for vi ser ikke håpet riktig ennå, sier Grandy-Teig.

Kapellan Marie Farstad nikker, og viser til at det på skjærtorsdag skjer to ting.

– Først er vi med utenfor Vår Frue kirke 12.00-14.00, der det blir stekt lam ute på gårdsplassen. Det er krigsveteraner som kommer med helstekt lam. Det blir sang med kor og et lite teaterstykke forfattet av Sheila Rosenthal, den anglikanske presten. Og forstår jeg henne rett, handler stykket om vår identifikasjon med Judas, han som svek Jesus. Han var jo bare et menneske.. Det er en morsom greie, ikke seriøst stykke, smiler Farstad.

De som ønsker kan bli med inn til hverdagsmesse i Vår Frue kirke. Klokken 18.00 er det gudstjeneste i Nidarosdomen med den anglikanske menigheten. Gudstjenesten er hovedsakelig på norsk, men det står engelske tekster i programmet. Der det leses på engelsk, står det på norsk.

– Du trenger ikke forstå norsk for å få fullt utbytte av gudstjenesten eller motsatt, sier Farstad.

Skjærtorsdag kveld er da Judas forrådte Jesus. Før det innstiftet Jesus nattverden og vasket disiplenes føtter.

– I denne gudstjenesten blir det derfor også fotvasking, smiler Farstad.

– Med fotvaskingen snudde Jesus opp ned på «herre- og ledelsesprinsippet». Den som er herre og mester skal tjene de andre, sier Farstad.

Tre prester vasker.

– Vi kommer til å ha hvert vårt vaskefat, og avtaler på forhånd hvem vi vasker. Skjærtorsdag slutter ved at vi går inn mot langfredag. Det symboliserer vi ved at vi dekker av alteret og tar av oss messehagelen (kort kappe som blant annet brukes ved høytider, red.anm), forteller Farstad.

– Dette symboliserer at vi legger av oss det festlige og går inn i usikkerhet, skyter Grandy-Teig inn.

Under gudstjenesten langfredag leses hele lidselseshistorien. Kirken er mørklagt. Altrene er helt nakne.

– Vi ber, og de som vil kan komme frem og meditere over korset, sier Grandy-Teig.

I etterkant er det korsvandring gjennom byen med det store korset. Den starter ved Vår Frue kirke kl. 13.00. Her er de fleste kirkesamfunn i Trondheim med. Sammen synger de salmer. Alle er hjertelig velkommen til å være med på vandringen.

Marie Farstad liker bypåske.

– Bypåske med alle disse gudstjenestene er noe av det sterkeste jeg er med på. Dramaet som skjer skjærtorsdag og langfredag, for så å gå inn i håpet og lyset påskenatt er sterkt.

– Påskenatta er da vi begynner å feire oppstandelsen, som vi feirer i 50 dager helt til pinse, forklarer Grandy-Teig.

Han har funnet frem årets nye påskelys, som skal anvendes under gudstjenesten påskenatta. Soknepresten fjerner papiret som lyset er pakket inn i, og begynner å forklare de påmalte symbolene.

– Her er det masse symbolikk med forgylt kors som sammen med det røde symboliserer Jesus blod. Tegnene for alfa (begynnelse) og omega (slutt) er malt i rød farge, som sammen med det forgylte korset, er blitt et seierssymbol for kristendommen, forklarer han.

Soknepresten peker mot øst i kirken.

– På korset på oktogonveggen over høyalteret ser vi den seirende Jesus, som blir kronet av en engel. Da blir ikke korset bare lidelse og tortursymbol, men også et seierssymbol. For i lidelsen snudde Gud mulighetene våre, sier Grandy-Teig.

Han trekker blikket bort fra oktogonveggen, og ser på lyset.

– Det står skrevet i Det nye testamentet at Jesus er begynnelsen og enden, noe dette lyset symboliserer.

Lyset tennes under påskenattmessen, som begynner klokken 23.00.

– Under påskenatta, er kirka helt mørk og så tenner vi dette lyset, som jeg tenker symboliserer at kjærligheten er mørkere enn døden. Det er magisk når dette ene lyset tennes i den mørke kirka, og det bryter gjennom mørket. Etter at dette store lyset er tent, gir vi alle som er til stede hvert sitt lille lys, slik at lyset sprer seg. Det er som en varme som sprer seg fra hjerte til hjerte, veldig vakkert, en opplevelse som jeg ønsker at alle mennesker kunne fått være med på, sier Grandy-Teig.

Påskenatt er også blitt ettertraktet for dåp og konfirmasjon. I år er det dåp i kirka denne kvelden.

– Påska i Norge er den store dåpshelga, noe som handler om at det er en forbindelse mellom Jesu oppstandelse og dåpen. Jesus lå tre dager i graven, og i dåpen får vi vann over hodet tre ganger.

Påskenatta begynner med mørke og slutter med jubel og sang. Alle går ut på Vestfrontplassen med tente lys. Her synges «festsalmer».

– Jubelen fortsetter inn i gudstjenesten første påskedag, og under familiemessen 2. påskedag. Vi feirer oppstandelsen over graven som er tom ved at vi har en liten dramatisering rundt en grav som er plassert i kirken. Så vi er både skuespillere, regissører og scenografer. Her lever vi oss inn i fortellingen, pynter korset med påskeliljer og lager våre egne påskelys. Tanken er at alle barn i menigheten får dekorere små lys med symboler, som på det store påskelyset. De trenger ikke ta med sitt eget, men de som har lys fra sin egen dåp, må gjerne ta med det, sier Andreas Grandy-Teig.

Maria Moen Nohr synger i Trondheim Vokalensemble. De deltar under gudstjenestene i påsken. Langfredag kl. 18.00 er de med på konsert, en blanding av flere korsatser og solostykker.

– Jeg synger to altsatser som handler om Jesu mors lidelse for sin sønn under korset, en grusom fortelling. Gjennom sangen opplever jeg lidelsen og sorgen i verket Stabat Mater, «sørgende mor», av Joseph Haydn (1732-1809). Det er også aktuelt i dag med urolighetene i verden. Verket handler i hovedsak om Jesu mors lidelse, vakre stykker med grusomme og rørende tekster, sier Nohr.

Hun synes det er veldig fint å få gjøre denne konserten, ikke minst med tanke på at den er gratis for publikum.

– Kanskje kan det åpne opp for flere som ikke vanligvis går i kirken, og kanskje heller ikke har vært i Nidarosdomen før. Kanskje kan man i en tung stund, samles rundt vakker musikk, en plass å gå til, kjenne på en tilhørighet og ro i kirkerommet.