Skeiv under spiret: Nidarosdomen har rom for mangfoldig kjærlighet

– Vi må om og om igjen løfte frem at er lov å være stolt over livet sitt inne i kirka også, sier sokneprest Andreas Grandy-Teig.

Torsdag 8. september kl. 19.00 ønsker Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) og Nidaros domkirkes sokn i samarbeid med Trondheim Pride til kulturkvelden «Skeiv under spiret», blant annet med musikalske innslag med operakompaniet Skeive Stemmer og opplesning av skeive tekster.

– Her får vi høre tekster av skandinaviske forfattere som har levd under spir, og som har strevd med anerkjennelsen, forteller Eivind Rindal, leder for Trondheim Pride.

I 2022 er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Dette er en viktig milepæl i norsk historie som markeres med Skeivt kulturår over hele landet.

Eivind Rindal (t.v), leder i Trondheim Pride ser for seg et pusterom i Nidarosdomen under Trondheim Pride. Her sammen med Christine Therese Aspenberg, 1. konsulent Formidling, NDR og sokneprest Andreas Grandy-Teig i Nidaros domkirkes sokn.

«Skeiv under spiret» foregår i samme uke som 25-årsjubilerende Trondheim Pride går av stabelen i tidsrommet 1. – 11. september. Med «Skeiv under spiret» feires jubileet for homofiles og andre skeives rettigheter, og synliggjøre at Nidarosdomen har rom for mangfoldig kjærlighet.

– Domkirka har i mange år støttet den skeive kampen gjennom gudstjenester i løpet av Pride, men dette er tenkt å være et enda mer åpent arrangement hvor vi setter den skeive kulturen og dens plass i kirkerommet i fokus, sier Grandy-Teig.

Med «Skeiv under spiret» er det et ønske om å åpne opp for ulike skeive kulturuttrykk. Eivind Rindal synes det er veldig gledelig å få denne muligheten i Nidarosdomen.

– Gjennom forskjellige stemmer og uttrykk vil programmet reflektere både individets og det skeive kollektivets relasjon til kirken. Mye skjer rundt omkring i kirkene, men jeg tror at Nidarosdomen har en helt spesiell betydning og rolle, sier Rindal.

Han ser også på «Skeiv under spiret» som et refleksjonspunkt i en forsoningsprosess som han opplever at mange i kirka har tatt initiativ til.

– Alle mennesker skal være like synlige, ingen er viktigere enn andre

Grandy-Teig mener vi fremdeles har behov for å synliggjøre og bekrefte den skeive identiteten i den samfunnet vi lever i.

– Og som Domkirka er et viktig symbol på, understreker han.

Planleggingen av «Skeiv under spiret» startet før angrepet på skeive i forkant av Oslo Pride tidligere i år.

– Vi blir jo stadig minnet på at det er behov for å understreke at du som er skeiv hører hjemme og har din plass, eller kan finne din plass i nasjonalhelligdommen, sier Grandy-Teig.

Han viser til en graffiti på utsiden av Nidarosdomen fra 1200-tallet som hentyder til et homoseksuelt forhold.

– Mennesker har levd med dette innenfor bygningen også, mest sannsynlig uten lov til å snakke om det, eller vise det frem. Vi må si det om og om igjen, at det er lov å vise frem og være stolt av livet sitt inne i kirka, sier Grandy-Teig.

Graffitien fra 1200-tallet hentyder til et homoseksuelt forhold. «Laurensius celvi anus petri» kan oversettes til «Lars er rumpa til Petter».

Han mener at dette er viktig ikke bare for ham som prest, men for hele fellesskapet rundt Nidarosdomen.

– Begrunnelser for det finner du både i det kristne budskapet og i visjonene for hvilket samfunn vi vil ha, mener han.

Da NDR sammen med menigheten startet arbeidet med Skeivt kulturår, ringte Christine Therese Aspenberg, som arbeider med formidling, til sin kollega og forsker Øystein Ekroll for å høre om hvilke historier de kunne dele rundt denne tematikken.

– Men, vi har jo ingen historier om det. Historiene er der jo, men de var usynlige, eller i alle fall ble de usynliggjort, peker hun på.

Blant annet derfor mener både hun og Grandy-Teig at det er viktig at Nidarosdomen tydeliggjør at alle skal synes.

– Alle mennesker skal være like synlige, ingen er viktigere enn andre, sier Aspenberg.

«Spiret er jo ofte med i Trondheim skyline når byen presenteres. Det symboliserer en åpenhet om at Nidarosdomen er for alle.«

Om «Skeiv under spiret» vil åpne opp for flere liknende arrangementer vet de ennå ikke.

– Alle møter, samtaler, opplevelser vi har sammen, styrker tryggheten på at vi står i en naturlig relasjon. Kanskje vil det for dem som deltar på kulturkvelden føles enklere, ikke nødvendigvis å ta kontakt med kirka, men lettere å stå oppreist og kjenne at ingen har noe å være bekymret for, eller skamme seg over; det massive, gamle bygget står ikke for noe fremmed med tanke på livet vi lever nå, sier Grandy-Teig.

Eivind Rindal ber kirka også huske på de eldre skeive. Her under et Pride-arrangement på Torvet tidligere i år.

Eivind Rindal mener det er veldig viktig at kirken tar en aktiv rolle i en større forsoningsprosess.

– I det skeive miljøet er det et håp om at kirken kollektivt beveger seg videre, peker han på.

Han opplever at Nidarosdomen bare i løpet av sommeren 2022 har blitt mer åpen.

– For noen år siden ville det vært kontroversielt å slippe til Kate Tempest (endret i 2020 navnet sitt for å reflektere at han er binær, og ikke opplever seg selv verken som mann eller kvinne, red.anm.). Fortsatt er det mange som synes det er kontroversielt at vi snakker om et kjønns- og seksualitetsmangfold med positivt fortegn i kirkebyggene, og i alle fall i Nidarosdomen. Desto viktigere er det at vi viser det frem, men ikke bare under Pride eller Olavsfest, sier Rindal.

Han ønsker også å minne Den norske kirke på de eldre skeive.

– Skeive finnes i alle aldre. De som var på min alder i 1972 da paragraf 213, som kriminaliserte sex mellom menn, ble avskaffet, er jo nå i ferd med å flytte inn på sykehjemmene. De er i sluttfasen av sine liv og trenger en kirke som stiller opp med diakonale tjenester. Kanskje må vi tenke hvordan vi skal få Pride inn på formiddagstreffene i menighetene, også i Nidarosdomens menighet. Det er en naturlig forlengelse videre. Tenk ikke temaet inn bare i kultur og ungdom, men også inn i diakonien, oppfordrer Rindal.

Tittelen «Skeiv under spiret» er ikke tilfeldig valgt.

– Spiret er jo ofte med i Trondheim skyline når byen presenteres. Det symboliserer en åpenhet om at Nidarosdomen er for alle, sier Aspenberg.

– Spiret er symbolet når folk hører sangen Trondheimsnatt, om at gamle Domen holder vakt, legger Grandy-Teig til.

Han viser også til en morsom symbolikk i at domkirkebygningen har en skeivhet i lengderetningen.

– Hva slags skeivhet det er, er litt vanskelig å si; er det Jesus sin smerte på korset, eller er det smerten som skeivheten har kjent på særlig frem til 1972? Det er et ordspill som kan åpne mange assosiasjoner, sier Grandy-Teig.

– Katedralens spir er jo også et symbol på møtepunktet mellom det himmelske og det jordlige. Vi favnes alle inn under spiret; velkommen inn i kirkerommet, det hellige rommet, samtidig har vi hele tiden påminnelsen om historien, sier Rindal.

Han peker også på at det at spiret ikke er det originale, men et 1800-tallsspir, gjør symbolikken enda mer interessant.

– Det var jo på 1800-tallet at «fant opp» homofobien, da begrepet homofili oppstod, sier Rindal.

Han ser på «Skeiv under spiret» som et fint og litt annerledes innslag under Pride Trondheim.

– Dette er ikke et heseblesende arrangement, men et sted der vi også har rom for å puste, meditere, tenke, kanskje også be i en kultursetting i domkirken. Under et hektisk ti dagers Pride-program, er det viktig at vi har noe å stoppe litt opp ved. Kirker har jo alle sin egen atmosfære, men det er få steder den er mer present enn i Domkirken. De fleste som kommer inn der merker det, sier Eivind Rindal.

Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider Nidaros domkirkes sokn

kl766@kirken.no

98 63 50 28

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.