5 mørke og mystiske historier fra Erkebispegården og Nidarosdomen
På halloween, når mørket faller på, våkner over 800 år med historie til live i Erkebispegården.
Foto: Elisa Kartum
5 mørke og mystiske historier fra Erkebispegården og Nidarosdomen
På halloween inviteres publikum inn i Erkebispegården, når Nordfløya, den eldste delen av bygget, forvandles til et spøkelsesslott. Her har erkebiskoper, lensherrer og soldater satt sine spor – og historiene som skjuler seg i murene er både mørke, dramatiske og uforklarlige. Her er fem ulike historier og sagn som gjør dette området til et perfekt hjem for spøkelser.
1. Avskårne tunger og Olavsmirakler
I 1030 dør Olav II Haraldsson i slaget på Stiklestad. Han blir etter hvert lagt i en umerket grav ved bredden av Nidelva.
Men rundt graven starter det å skje mystiske mirakler og tegn, og i 1031 blir Olav derfor gravd opp og kåret til helgen.
Kroppen til Olav den hellige blir plassert i et vakkert skrin inne i kirken som er forløperen til Nidarosdomen. Graven blir etter hvert et populært mål for pilegrimer.
Blant de som oppsøker Olavs gravsted er det en gutt. Gutten er blitt dømt for en forbrytelse han ikke har gjort, og som straff har han fått tungen sin skåret av.
Gråtende ber han om å få taleevnen sin tilbake, og etter en stund sovner han ved helgenkongens gravsted.
I guttens drøm kommer en vakker mann ut av skrinet. Mannen åpner guttens munn, og drar i restene av guttens tunge.
Mannen strekker tungen så langt at gutten starter å skrike i søvne. Når gutten etterpå våkner, har han fått tungen og talegaven tilbake.
Foto: Elisa Kartum
Foto: Elisa Kartum
Olavsmiraklene ble samlet inn og skrevet ned av erkebiskop Øystein Erlendsson, som også var en av drivkreftene bak byggingen av Erkebispegården. Flere av Olavsmiraklene kan i dag leses om i boka Passio Olavi.
2. Da pesta kom til Nidaros
I 1346 kommer svartedøden til Europa.
Nidarosdomen har blitt et attraktivt pilegrimsmål og pilegrimer strømmer til fra alle kanter.
Troende strømmer til Olavs grav for å be om beskyttelse mot pesta som herjer i Europa.
Men med så mange tilreisende er det bare et spørsmål om tid før svartedøden begynner å spre seg i Nidaros.
På sensommeren i 1349 kommer pesta til Nidaros. Rottene i byen dør først, deretter overfaller de smittebærende loppene menneskene som bor i området.
Prestene og erkebiskopene er en utsatt gruppe. De oppsøker døende for å salve dem og er i kontakt med tilreisende pilegrimer som oppsøker Olav den helliges grav.
Folk dør på alle kanter. I Erkebispegården bor erkebiskop Arne Vade. Han er frisk, men skriver allikevel sitt testamente. En knapp måned etterpå dør han.
Av alle de religiøse lederne og prestene tilknyttet Nidarosdomen overlever kun én.
Foto: Nasjonalmuseet/Thorkildsen, Morten
Totalt har Erkebispegården vært tilholdssted og hjem for 27 erkebiskoper. På halloween under arrangementet Spøkelsesslottet Erkebispegården får du utforske bygget der erkebiskopene bodde, tok imot gjester, krevde skatt og holdt overdådige fester.
3. Den hensynsløse lensherren Ludvig Munk
Etter reformasjonen flytter lensherrene inn i Erkebispegården. Lensherrenes oppgave er å kreve inn skatt på vegne av danskekongen.
Erkebispegården blomstrer som renessanseslott og veggene blir malt med vakre jaktmalerier og draperier.
I 1571 blir Ludvig Munk lensherre i Trøndelag. Han får raskt rykte som bondeplager.
Bøndene hevder at Ludvig krever nye og for høye avgifter.
Det oppstår mytteri og opprør. Bøndene får delvis medhold, men opprørslederne blir dømt til å bøte med livet.
De blir henrettet og lagt på steile og hjul. Der blir kroppene liggende i flere år.
Ludvig Munk er lensherre i Erkebispegården i to perioder. I hans andre periode kommer han nok en gang i konflikt med bøndene. Denne gangen ender det til slutt med at Ludvig Munk blir avsatt som lensherre.
Foto: Elisa Kartum
Under arrangementet Spøkelsesslottet Erkebispegården er det stor sannsynlighet for å møte på en av de mange lensherrene som satt i Erkebispegården etter reformasjonen.
4. Hekseprosessene på 1600-tallet
Inne i portalen inn til Erkebispegården finner man et lite portrom med gitter foran.
Under hekseprosessene på 1600-tallet ble dette rommet brukt som fengselscelle. Et iskaldt og uhyggelig sted å tilbringe sine siste dager.
Det sies at samekvinnen Kirsten Iversdatter, eller Finn-Kirsten som hun ble kalt, satt fengslet i dette uhyggelige mørke rommet i flere måneder.
Kirsten var fra Soknedal i Gauldalen. Der livnærte hun seg ved tigging og skal ha skremt bøndene med ulykke dersom hun ikke fikk det hun ba om.
I 1674 ble Kirsten dømt til halshugging fordi hun ikke hadde oppsøkt kirken regelmessig, slik en god kristen burde. Hun straffes også på grunn av omstreiferi, og fordi hun hadde barn som var født i hor.
Under rettssaken skal hun ha tilstått å ha vært i djevelens vold i 15 år, og hun anga også over 30 mennesker som medsammenvorne.
Finn-Kirsten var den siste som ble henrettet for trolldomskriminalitet i Trondheim.
I dag står portrommet tomt som et stille vitne til en tid preget av frykt og overtro. Samtidig minner det oss om hvor mange skjebner som skjuler seg i Erkebispegårdens murer.
På halloween får du oppleve byggets mørke fortid på en helt ny måte når Nordfløya forvandles til Spøkelsesslottet Erkebispegården.
5. Munken i Nidarosdomen
I 1924 hevdet biskopens kone Marie Gleditsch at hun hadde sett en spøkelsesaktig munk under en gudstjeneste i Nidarosdomen.
Hun forteller om opplevelsen sin i Aftenposten i 1930.
Skikkelsen hun får øye på under gudstjenesten er kledd i en brun munkekappe og håret er barbert til en tonsur – en vanlig frisyre for munker.
Først da munken passerer tvers igjennom en mann skjønner hun at dette må være noe overnaturlig.
Munken beveger seg videre opp til alteret og blir stående rett bak presten.
Så løfter munken blikket, og Marie Gleditsch får øye på en blodrød stripe som går fra munkens hals og videre ned til brystet. Han har et fortvilt uttrykk over øynene.
Marie Gleditsch tør ikke se mer, og vender blikket bort. Idet hun vender blikket tilbake er munken sporløst forsvunnet.
Etterpå får hun høre at presten hadde vanskelig for å få frem ordene under denne gudstjenesten. Det var nesten som om ordene satt fast i halsen på ham.
Foto: Ina Stenvig
Foto: Faksimile aftenposten, 2. august 1930
Spøkelsesslottet Erkebispegården
På Halloween blåser vi liv i noen av skikkelsene fra Erkebispegårdens 800 år lange historie. Mellom klokken 18 og 21 kan du utforske byggets mørke kriker og kroker, og løse mystiske oppgaver.
Praktisk
👻 Løpende innslipp, siste innslipp kl. 20.30
👻Aldersgrense 12 år (Lettskremte barn anbefales å ha med seg en voksen)
👻Varighet: ca. 30 min (avhenger av hvor lang tid man bruker på å løse oppgavene underveis)
Velkommen til spøkelsesslottet Erkebispegården
Tekst: Elisa Kartum
Foto: Elisa Kartum, Nasjonalmuseet/Thorkildsen, Morten, Ina Stenvig, Faksimile aftenposten, 2. august 1930
Publisert: 10. oktober 2025
Oppdatert: 29. oktober 2025