Denne våren gjorde det spesielt godt å komme til Nidarosdomen

I 2025 er det 80 år siden freden kom til Norge etter 2. verdenskrig. Det ble markert både med gudstjeneste og konsert i Nidarosdomen 8. mai.

I likhet med mange år tidligere var Kåre Senneset til stede i nasjonalhelligdommen. Som veteran inviteres han spesielt til kirka denne dagen.

Senneset tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden etter krigen. Tysklandsbrigaden var en norsk militær styrke som deltok i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter landets nederlag i andre verdenskrig.

Tente lys

I år var det med sorg i hjertet han kom til Nidarosdomen. I de første månedene av 2025 mistet han sin ektefelle og sin yngste sønn.

Sammen med ham i Nidarosdomen var svigerdatteren Mona Ingeborg.

– Besøket i år ga oss anledning til å minnes. Mona Ingeborg og jeg fikk tent lys i kirken til minne om våre kjære vi har mistet. Det gjorde godt i det som fremdeles er en tung tid for oss, sier Senneset.

På brystet henger medaljen som takk for tjenesten han utførte for fedrelandet i årene etter krigen, samt Forsvarets medalje. Han bærer sine medaljer med stolthet. Medaljen for sin innsats i Tysklandsbrigaden fikk han for om lag ti år siden.

– Det var stas, sier han.

Han har hatt den på så å si hver 8. mai siden.

Han kommer opprinnelig fra Bremanger på Vestlandet. Da han som ungdom skulle inn i militæret i 1951, ble han innkalt til Ingeniørkompaniet i Tysklandsbrigaden. Etter utdanningen i Norge, ble kompaniet stasjonert i Rensburg. Her var han i et år.

Tysklandsbrigaden ble ansett som en viktig stabilisering av situasjonen i Tyskland for å hindre en ny krig. De var under engelsk kommando, og hadde øvelser sammen med briter og amerikanere.

Verdifull tilstedeværelse

Etter hvert som den kalde krigen vokste frem etter 2. verdenskrig, ble innsatsen i Tysklandsbrigaden en del av oppdemmingspolitikken overfor Sovjetunionen.

– Stalin hadde jo okkupert/overtatt en stor del av Øst-Europa og Tyskland etter krigen. Det var jo ikke fritt for at russerne tenkte på å ta over resten av Europa. Det var politikken den gangen, peker Senneset på.

Som unge soldater den gangen tenkte de ikke så mye på hvor verdifull deres tilstedeværelse i etterkrigs-Tyskland var.

– Vi var kjent med hvorfor vi var der, mener var jo ikke så mye annet vi kunne utrette enn å være i beredskap, sier Senneset.

– Mange av veteranene har jo vært der det har vært skikkelig urolig, som for eksempel Libanon og Kosovo. Vår tjeneste var til sammenligning fredelig, peker han på.

Fra Bremanger

I 1952 kom han til Trondheim for å studere ved NTH, senere NTNU. Her fant han kjærligheten med Inger Sofie. De giftet seg i Mariakapellet i Nidarosdomen og fikk tre sønner i rask rekkefølge.

De ble boende i Trondheim. De første årene bodde de i Gløshaugveien og soknet til Nidarosdomen. I flere år arbeidet han som laberatorieingeniør i geoteknikk ved NTH, før han ble professor ved NTH/NTNU.

Han var ni år da andre verdenskrig startet. I Bremanger var det relativt fredelig, men han minnes tyske landgangsøvelser.

Først det siste året kom det tyskere til Bremangen.

– Fra en fjelltopp så de utover havet, ventet på invasjon England, minnes han.

Han traff dem på butikken.

– Men, de var snille gutter som var der, peker han på.

To onkler

Tankene går også til onklene som var i motstandsbevegelsen - 80 år etter at freden kom til Norge.

Den ene onkelen bodde i Vetvika i Bremanger, en veiløs utpost mot havet med bare to gårder. Stedet var ideelt som stasjon for Englands-farten og for lagring av våpen.

– De tok imot våpen og sørget for å transportere dem videre, forteller Senneset.

Den andre onkelen hans var tannlege i Måløy.

– Han var kontakten til folk som skulle til og fra England. I 1942 ble aktiviteten oppdaget, og begge ble sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Han merket seg at det ble trukket paralleller til dagens situasjon også i gudstjenesten i Nidarosdomen på frigjøringsdagen. Senneset gjør seg noen tanker om at russerne i dag har gått til krig mot Ukraina.

– At de har tatt opp igjen tanken fra tiden etter 2. verdenskrig, er bare trist, sier han.

Han har ikke noe til overs for det.

– Å påstå at det er motparten som har skylda, når de selv har gått til angrep, sier han og rister på hodet.

Takk for møtet, Kåre!